så tom så tom og sorgen er forskjellig mellom ham og meg

[madremia]

Jeg er så lei meg nå. Vi mistet mens jeg var på ferie. Jeg følte jeg mistet kontakt med graviditeten. Insisterte på ultralyd, kjæresten mente jeg var litt hysterisk, men støttet meg veldig hos gynekologen. Han fant ikke hjertelyd hos vidunderet og jeg ble sendt til utskraping dagen etter. Dette fant vi ut i 8.uke. Logget meg på her i dag og fikk vite at fosteret vokser i rekordfart: Du er i din 9. uke.

 

Nå er det vanskelig mellom samboer og meg. Jeg er trist og blå. Ser mørkt på ting. På toppen av alt flytter han til en annen by, jeg skulle komme etter når det ble tid for permisjon.

 

Prøver å se lyst på tilværelsen, men vil egentlig bare gråte . Er på jobb nå.

Han vil ha meg til å løfte blikket, se framover, tror ikke han opplever sorg, tror han ser mer rasjonelt på det.

 

Samtidig har jeg øyeblikk hvor jeg også er glad for at dette skjedde nå, ikke senere. Jeg ser at vi er mange kvinner som opplever dette, at kroppen vår fungerer, ordner opp for oss, stopper graviditeter som ikke er sunne.

 

Er det noen av dere som har syntes det har vært litt vanskelig å være i forholdet i tiden rett etter den ufrivillige aborten?

 

 

[hjerte]

føler med deg, det er så ubeskrivelig trist og tomt å miste!

Jeg tror det føles helt annerledes for mannen, han har ikke kjent på kroppen at noe er på gang. Han har bare hørt det. Og det er sikkert ikke det samme. Det er ihvertfall det min samboer sier. Men han skal ha det, han støtter meg og lytter til meg. Samtidig er han som du beskriver din samboer opptatt av at vi må komme oss videre.

Jeg håper det ordner seg for dere!

Vi får trøste oss med at en ufrivillig abort (mest sannsynlig) er fordi det er en spire som ikke er levedyktig. Men vi får håpe det kommer flere sjanser!

LYKKE TIL

[jordbærsjokolade]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, og slik må du få lov til å føle så lenge deg er riktig for deg.

kanskje han føler stor sorg, men har vanskelig for å vise det..Menn har det jo sånn noen ganger ikke sant?

Men sorgen blir nok litt annerledes. Vi bærer jo tross alt barnet inni oss og har både fysiske og psykiske bånd til livet der inne. Han opplever jo på en måte graviditeten gjennom deg..

Jeg vet ikke helt hva jeg vil si med dette annet enn at du må få lov til å gråte og være lei deg så lenge du har behov. Kjæresten din er nok også lei seg, men muligens på et annet nivå enn deg?

 

Kjæresten min har vært og er fortsatt veldig lei seg etter at vi har mistet to ganger nå, men han er flinkere enn meg til å se fremover mot et eventuellt nytt svangerskap. Tror nok jeg sørger mer enn hva han gjør over barna vi har mistet. Men jeg forstår ham, han har jo ikke gått gjennom hva jeg har gjort med morgenkvalme, humørsvigninger, uteblitt mens og alt annet vi kjenner på kroppen når vi er gravide.

 

Håper du får det litt bedre etterhvert, og det vet jeg at du gjør selv om det ikke virker sånn nå.

 

Stor klem til deg

 

 

[mammaen til Thomas]

Jeg føler også så veldig med deg. Følte det også kjempe tungt rett etter aborten. En ubeskrivelig tomhets følelse, og en følelse av at alt så mørk ut, at ingen liksom hadde bruk for meg eller trengte meg. Følte meg så tom.

Det viktigste er at han støtter deg og hører på deg. Det er viktig å gå igjennom sorgperioden du har nå på din måte.

Jeg følte at jeg brukte lang tid på å kommer meg videre, og det blir lettere etterhvert selv om det ikke føles slik nå.

Mannen min hadde ingen sorg rundt aborten, fordi det var så tidlig. Mistet på samme tid som deg, bare at jeg ikke hadde utskraping. Alt kom ut av seg selv, noe jeg så..... Uff det er bare helt ubeskrivelig fælt.

Følte meg litt fustrert fordi han ikke forsto sorgen jeg hadde, og liksom ikke kunne forstå min situasjon. Jeg gjorde noe jeg angre på nå, jeg trakk meg liksom litt bort fra han, ville ikke snakke om det med han, men snakket gjerne med veninner som forsto meg bedre. Nå kan vi snakke bedre om det, selv om han ikke forstår hvordan jeg hadde det.

 

Ting blir bedre etterhvert, man må bare ta tiden til hjelp. Ønsker dere lykke til videre, og håper at det sitter en ny spire hos dere snart.

Håper at det sitter en ny spire hos oss også snart.