Jeg er vemmelig feit og avskyelig, (samme som på 90+). Detta er laaangt.

[Anonym bruker]

Ja, her sitter jeg.

Jeg føler meg som verdens dummeste, feiteste og styggeste.

Jeg greier ikke slanke meg.

Og det er egentlig rart, i og med at det å være feit ødelegger livet mitt så inn i hampen. Dessuten er det jo "bare å spise sundt og riktig, og trene tilstrekkelig" så når jeg da målet, det vet jeg.

 

Trist å tenke på at nå, 7 måneder etter fødselen verer jeg 6 kilo MER enn da jeg fødte. Trist og pinlig.

Jeg er skamfull. Jeg er skamfull forde det kun er en grunn til det. Og det er snop, fete sauser, og minimalt med bevegelse.

 

Hver kveld når jeg legger meg så planlegger jeg hvor flink jeg skal være å trimme, og hvor sundt jeg skal spise fremmover.

Merkelig hvor lett det er å ligge i senga, se ut i mørket, og bestemme seg for å slanke seg, når man er mett og go`.

 

Og så, om morgenen når jeg vokner, og det går opp for meg at jeg ikke får spise sjokolade, og at jeg bør trimme i dag, da blir jeg sur.

En sånn "huff, ingen ting å glede seg til i dag" følelse.

 

Hvorfor fortsetter jeg da og spise mens jeg drømer meg bort til Mai om 5 år, for da skal gudbarnet mitt konfirmeres, og da skal jeg ha ny bunda på...og alle skal få se så flott jeg er.

 

Er det rart jeg skammer meg?

 

Jeg er mamma til ei tøtte på 7 måneder.

Og hun har vert svært etterlengtet. Hun kom til ved assistert befruktning. Og jeg som i alle år har HATET å dra på besøk til svigersen når de andre søsknene hans er der med sine barn.for da ble det så tydelig at vi ikke hadde. Jeg har i alle år drømt om hvor stas det skulle bli bare vi fikk ett barn.

Men det ble ikke stas.........For jeg er så feit. Jeg føler jeg ser ikke ut.

 

Jeg er 170 høg og veier vanvittige 106 kilo. Mesteparten samlet på overkroppen og i ansiktet.

Ser ut som en oppblåst hval.

 

Føler overkroppen min er så enorm, at jeg ikke kan vise meg i singlett.....det er tist. For å gå i tettvevde store svarte t-shirts nå i sommervarmen er uutholdelig.

Jeg kan ikke ha singlett av fler grunner, og de to viktigste er:

*jeg har enorme valker fra brysta og bakover på ryggen, dette gjør at armene mine henger ikke ned langs siden, de hviler på valkene, og det får overkroppen til å se enda bredere ut.

*Singletter som er store nok i størrelsen så de ikke er tettsittende, ( laaangt over str 52.) de er så vid rundt armene at den valken som går fra brysta å rundt vises.

 

Jeg har store problemer med fedmen min, jeg murer meg inne, synes det er fælt å gå ut og være blant folk, for jeg føler at de bare ser hvor feit og motbydelig jeg er.

Og jeg VET at dersom jeg fortsetter å være så feit så vil jeg få store problemer på foreldrekaffe i bhg, på skoleavslutninger osv. Og det er trist. Jeg VET hvor jævlig jeg har det når jeg kun tenker på hvor feit jeg er.

 

Og jeg er virkelig feit. Jeg ser ikke ut. Det er kvalmt.

Vemmelig og usexy.

 

Jeg greier ikke engang å sitte med bena krysset. Da må jeg hjelpe ene foten over den andre, og hekte den om en bordfot for å holde dem på plass.

 

Etter graviditeten, har den øvre bilringen, den under brøsta blitt enorm. Ja så stor har den blitt at når jeg sitter litt fremmoverbøyd så stiger brysta opp, forde valken skubber dem opp.

Heilt forferdelig.

 

Jeg skjekket bmi her forleden dag....37......da snakker vi ikke lenger om å være "god å rng", eller "frodig", eller "lubben".

Da snakker vi smellfeit, fedme og sykelig overvekt.

 

Så, hvorfor greier jeg ikke engang å motivere meg til å trille 1 time med vogna?

Når det å være så stor plager meg så mye?

Hvorfor MÅ jeg spise kjeks, og pringels, hvorfor MÅ jeg stappe innpå med sjokolade når det å være så enorm plager meg så veldig?

 

Det er bare snudt og riktig kost, og nok trim som skal til........det VET jeg, alikevel utsetter jeg slankekuren dag eller dag, etter dag, og eser utover og blir feitere og feitere.

 

Takk og pris at høsten og vinteren nærmer seg, da kan jeg i det minste sjule meg bak masse klær.....ikke sånn som nå.....jeg bruker mammashortsen jeg. Den strammer nemmelig ikke, og mamma trusene elsker jeg. Har kjøpt en shorts på kaphal, str 50, den er fin når jeg skal gå på butikken, men jeg kan ikke sitte i den, for den er så vanvittig stram rundt livet, og dessuten presses ALT opp og ut over linninga når den er så stram.

 

Jeg hater at jeg er så svak.

Jeg hater å ha dette problemet.

 

Jeg skammer meg. For jeg har selv spist meg feit, og jeg greier ikke komme ned igjen.

 

Husker for 2 år siden, jeg gikk ned til 85 kg......selv da er en på 170 temmelig tjukk, men herregud så fin jeg følte meg...jeg fikk på meg klør i str 48 jo...For en følelse.

 

Jeg vil så gjerne greie det.....og skal legge meg nå, og blir vel liggende å drømme om hvor deilig alt skal bli når 35 kg er borte!!

 

Tqakk for at du leste, jeg vet ikke hvorfor jeg skrev dette, bare trenger å få det ut.......

 

[Fisemusas-musefis...]

Vil bare gi deg en stor klem jeg:)

 

 

[Gjest]

En stor oppmuntringsklem sendes til deg.

Håper du klarer å oppmuntre deg selv litt hver dag, og tenk på at du gjør det for babyen din:)

[sesamfrø]

Huff, ikke greit å ha det sånn! ;-( Kan du ikke ta kontakt med fastlegen din å be om hjelp?

Jeg har nettopp vært 4 uker ved Valnesfjord Helsesportssenter pga opptrening etter prolaps. Der hadde de fedmegrupper. Dvs. 7 -8 stykker som var der 4 uker for å komme i gang med slanking + opplæring i ernæring. Det blir et sinnsykt godt samhold i disse gruppene og noen finner kjempegode venner. Alle er veldig flinke til å oppmuntre hverandre. Det er en timeplan hver dag, men det er ikke obligatorisk oppmøte. Alle gjør det de klarer. Det er basseng og varmebasseng, gapahuker, bålplasser og gamme. Det er rullestolstier langt inni skauen og en elv der man kan padle i kano. Alle får en fast kontaktperson. Det er daglig kontakt med sykepleiere, idretspedagoger og fysioterapauter. Det er treningsrom, gymsal, bueskyting, luftgeværskyting +++ som kan gjøres i fritiden. Det er SUPRE leger der + sosionom og attføringskonsulent (hun vet ALT om hvordan trygdekontor, sosialkontor osv fungerer. Krav og rettigheter.)

 

Be fastlegen din om informasjon!!!!!

Gi meg et vink om du lurer på noe!

Masse lykke til;-)

[Northernlights]

Tristheten du føler er til å ta og føle på =(

Føler så veldig med deg!

Vet ikke hva jeg skal si....Håper du gjør som hun over her foreslår, og går til legen din. Det er kanskje muligheter du ikke vet om, som er der rett foran nesen din.

 

Ønsker at du blir glad i deg selv og kroppen din, uansett hvor mange kilo den veier.

Føler på meg at du har et hjerte av gull, og da er du bedre stillet enn ei syltynn møkkakjerring! =)

 

....men jeg forstår du vil ned i vekt, og ønsker deg all lykke til med den jobben. Husk at det tar tid! Sånt er ikke gjort over natta.

Kvitt deg med all pringlesen og all den feite maten aller først.

Ta et oppgjør med kjøleskapet og andre skap.

 

Klem fra

[Ella i farta]

Dette her er helt klart psykisk....det er absolut grunn til å oppsøke legen din for å få hjelp med dette. Eller å melde seg på et grete roede kurs. Det er tydelig at du ikke har noen form for motivasjon og at du ikke klarer dette alene...da må du bare skaffe deg hjelp.

 

Vil ønske deg lykke til og be deg innstendig for din egen del om å ta deg sammen, slutte å velte deg i medlidenhet og tankemønstere og skaffe hjelp...! (ja det er tøft sagt og jeg vet hva jeg snakker om....man blir ikke slank av å bli dullet med og at alle sier at"det går bra")

[Anonym bruker]

Kjære vakre deg!

 

Jeg vil så gjerne trøste og oppmuntre deg!Jeg har det noenlunde det samme,og hvis du vil kan vi snakke sammen på msn eller mail?

 

 

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg, og skjønner hvordan du har det! Føles ofte vanskelig med et lite barn og få til trening/slankekurs etc. Kan abefale deg å melde deg inn i vektklubb.no. Det er ikke dyrt og du kan gå på "kurs" hjemmefra. Du har jo tydelig målet ditt klart foran deg, men det handler kanskje mer om å hva som skjer inni hodet når sulten kommer? Du må selv finne ut hva som fungerer for deg og jeg vil bare si til deg at selv om du føler deg forferdelig er du helt sikkert aldeles nydelig uansett hva du veier! Lykke til, du klarer det du vil! : )

[trillemamma]

Huff og huff. Nå synes jeg synd i deg.

Det virker som om det vet hvor du i det minste skal begynne.

Likevel bør du få legen til å hjelpe deg, for dette klarer du ikke alene, du trenger drahjelp og det får du hos legen.

Har du familie rundt deg som kan støtte deg i vanskelige perioder? Og som kan hjelpe deg med babyen når det smeller som verst? For suget kommer, det vet jeg, da kan det være greit å ha folk rundt seg som støtter deg, og hjelper deg med babyen.

 

Lykke til.

[ღ jeanette og flokken ღ]

Hei,vil gi deg en stor klem jeg også!:-)

Godt å få det ut ja,vet hvordan du har det..sliter med vekta jeg også..

 

Vil ønske deg lykke til videre:-)

[mammaen til G & A]

Ville bare sende deg en stor klem for det hoeres ut som du trenger naa. Haaper du har noen rundt deg som du kan snakke med og ikke minst faatt komme deg ut litt med, kanskje paa en trille tur. Det er ikke lett aa gjoere slike ting helt alene.

Oensker deg masse lykke til og igjen sender store klemmer til deg

[grå :)]

er leit å lese om hvordan du føler deg. vet så utrolig godt hvordan du har det selv om jeg bestandig har vært stor. er faktisk større enn deg og lavere.

 

synes ikke du skal sette deg så voldsomme mål med en gang. ikke start på en kjempekur og planlegg mye trimming. forsøk heller å forandre på en vane om gangen.

for eksempel sjokolade. venn deg til å spise de med mer kakao i (fås opp i 70 og 85 %). de er sunnere og anbefales faktisk av ernæringsfysiolog. så kan du feks bytte ut sukkertøy og potetgull med popcorn og usalta nøtter. ikke tenk på det som en forsakelse, men se positivt på det. man trenger ikke kutte ut alt godt selv om man vil ned noen kilo. man trenger bare ikke spise det mest usunne eller spise seg mett av det.

etterhvert kan du bytte ut brus med lightversjoner, kutte ned på søte pålegg, smør, fettholdige ting (finnes mange fine lettere versjoner).

 

beregn deg god tid. kiloene tok tid å få på og tar tid å få av. vei deg sjelden, gjerne bare en gang i uka elelr et par ganger i måneden. ha fast veiedag (feks mandag annenhver uke klokka 0900).

 

kontakt treningssenteret ditt og hør om de har noen opplegg. kanskje finnes det noen som vil trene sammen med deg. er mye vanskeligere å la være trene om noen feks komemr og henter deg for å reise på spinning. da har du noen som hjelper deg til å holde treningene.

 

bor du i grei avstand til butikker så kan du jo begynne å gå til butikken. etterhvert kan du jo ta en liten tur ekstra i samme slengen.

 

ta trappene om du bare skal opp eller ned noen etasjer.

 

husk at de inngrepene du gjør i livet ditt skal holde resten av livet. hvis ikke så kommer kiloene fort på igjen. derfor er det bedre å ta tak i litt og litt og bare gjøre endringer på det kostholdet og livet du fører enn å starte noe annet voldsomt noe. endringer kan man holde ved like. total omlegging gir man fort opp.

 

vet ikke om dette hjelper deg noe, men huskat vi er mange som er i akkurat de samme skoene. det viktigste er kanskje mest å akseptere seg selv og smile uansett hvordan man ser ut. det er ikke vekta folk går etter for å like andre.

[*·.·»¦«´¨`ellapia´¨`»¦«·.· *]

Håper du har en god fastlege eller ei venninne/venn som kan hjelpe deg i gang. Vanskelig å komme i gang av seg selv når ting er gått slik i lås.

 

Lykke, lykke til!!

 

Klem fra

[*ulvemor*]

anbefaler deg å melde deg inn en plass (grete roede, vektklubb o.l.) hvor du får vite nøyaktig hva du skal spise til hvert måltid, og når du skal spise. Da blir det kanskje litt enklere å følge? Enkelt å si man skal spise sunt, men ikke så enkelt å vite HVA til HVERT måltid bestandig.

Ønsker deg masse lykke til, du høres så god og snill ut. Snakk med legen din.

Klem fra

[*Kari*]

Hei

 

Eg er sjølv i største laget, og eg kjenner meg veldig igjen i det du skriv om å love seg sjølv å ikkje ete "det og det", men så sprekke og ete mykje. For så å sitje med dårleg samvit etterpå.

Dette prøver eg å gjere noko med, og ein av dei tinga som eg har hatt mest hell med, er å føre matdagbok.

 

Kjøp deg ei lita glosebok, kladdebok eller anna, der du kvar dag skriv opp alt du et, og når du et det. Målet vil sjølvsagt vere at du skal ete regelmessig (kvar tredje-fjerde time), sunt (minst 5 om dagen, kun ein liten porsjon middag, grovt brød, drikke 2 liter vatn kvar dag osv..) og ingenting utanom måltida.

I byrjinga er det ein god ide og gå jamnleg til sjukepleiar eller fastlege eller andre kompetansepersonar på overvekt, for å samtale med dei om dine problem, få veiledning, støtte, råd og oppmuntring. Viss du for kvar gong du møter dei må "vise fram" boka, er dette ei god motivasjon til å la vere å ete chips, kjeks, kake og sjokolade, då det vert litt flaut å la andre lese alt ein har "stappa i seg".

 

Ein mogeleg måte å finne motivasjon på, er å alliere seg med kjæresten sin, og ha eit system der ein belønnas for å ha ete sunt ein dag (kanskje sånn med klistremerker som mange brukar på born som ikkje vil sove - 5 klistremerker ei veke = ein tiar/femtilapp??), belønnas viss ein har gått ned eit kilo, eller liknande, og kan samle pengane på ei sparebøsse og til slutt bruke dei til noko fint.

 

Når ein er stor er det ikkje kjekt å handle klede, det veit eg alt om, men sko passar jo uansett, eller ein kan gå på spa, kjøpe seg musikk, iPod, fine vesker, solbriller, sminke osv. Då vert det å sjå fram til noko ein ynskjer seg som ein ekstra motivasjon, i tillegg til at ein sjølvsagt ynskjer å bli slankare, få betre helse osv.

 

Håpar at dette kunne vere til hjelp.

[Gjest]

Uff, jeg fikk tårer i øynene av innlegget ditt. Jeg vet hvordan det er å hate seg selv og være misfornøyd med utseendet.

Vil bare gi deg en goooood klem!

 

Klemmer fra

[sandra84]

Vil bare sende deg en varm og god klem:)

[La Perla]

Huff, jeg fikk også veldig vondt av deg.

Du har sikkert prøvd mye for å gå ned i vekt - så jeg skal ikke komme med råd til deg når det gjelder det.

Dette ligger jo sikkert mye i psyken også - men jeg tror ihvertfall det er lurt å tenke veldig langsiktig - og ikke prøve på kurer som skal få deg til å ta av raskt.Og så lønner det seg å ikke HA usunn mat i huset i det hele tatt, kun masse frukt, grønt osv.

 

Som de andre har sagt her, hvis du har en flink fastlege, kan det vaere en idé å oppsøke ham/henne.

HVis ikke kan kanskje Grethe Roede eller noe vaere tingen, uten at jeg har prøvd det noen gang.

 

Mange klemmer - håper du klarer å komme ned dit du vil - og det gjør du sikkert også!

 

[Anonym bruker]

Hei!

Først og fremst en stor og godd klem til deg!!!

Og takk for at du satt ord på hvordan jeg føler meg, skulle tro at det var mitt eget liv jeg leste om!

[La Perla]

....og forresten, nå ser jeg at du skriver at du skammer deg.

 

Det har du INGEN grunn til!!

 

Mordere og barnemishandlere kan skamme seg - ikke du.

[Anonym bruker]

Vennen da, du har det ikke lett. Gir deg en kjempe klem fra meg. Og vet ikke helt hva jeg skal gi slags råd i din situasjon, men neste gang du er på butikken kjøp deg en imsdalsflaske og når den er tom etterfyller du bare med vann. Og drikk sp mange flasker vann som du klarer i løpet av en dag. Vann er kjempe bra for kropp og hud. Og inntil du kontakter fastlege eller ernæringsfysiolog som virkelig kan hjelpe deg så halverer du alt du spiser. Og et veldig godt råd er å spise hver 4 time. Da holder du forbrenningen i gang. Spis mindre til kvelden.

Jeg har selv lyst å kvitte meg med 15 kilo. Og jeg lider av samme giddasløshet når det kommer til trening. Å trille rundt med vogna i 1 time er jo ikke noe artig. Derfor skal jeg skaffe meg en hobby etterhvert. Og det blir noe i kampsport duren.

Ønsker deg alt godt og håper du klarer det :-)

 

en god start er å bytte ut potet med salat. Kansje ikke like mettende. Men det merker du etterhvert

['utakknemlig bitch']

Hei.

 

Jeg kan ikke akkurat si jeg vet hvordan du har det.. Men, jeg foreslår du prater med legen din.. Dette her skal du jo få hjelp til å klare.. OG vi er en hel gjeng her som skal heie på deg og hjelpe deg i tunge tider.

 

Ring legen din og forklar hva som plager deg, og om ikke han kan hjelpe deg på vei? henvise deg til ærneringsfysiologene på sykehuset der du bor? så de kan hjelpe deg med kostholdet ditt? evt så vet de hva annet du kan gjøre?

 

Du har det ikke lett, men et sted ligger løsningen for deg..

 

masse masse klemmer til deg!

[Anonym bruker]

hei du....jeg anbefaler deg å sjekke ut dette : http://www.alm-senteret.no/

 

[Gøril (210406)]

Vil bare sende deg en god varm klem og håper du kan snakke med noen som kan hjelpe deg med motivasjonen og selvbildet ditt... krysser fingrer og tær for deg og håper det er noe *klem*

[Zazu]

Huff, høres ikke moro ut å føle seg slik. Har ikke så mye å komme med, men kan du ikke prøve å se på en trilletur som kos? For deter jo det! Ta med babyen i vogna og prat med den om omgivelsene, det vil dere nok like begge to! Du trenger ikke gå så langt, bedre å ta seg en liten tur til å begynne med og jobbe seg oppover til en time etterhvert! Jeg ser du har klart det før, så med litt hjelp er jeg sikker på at du får det til!