Ang fødelshistorier

[detvarengutt!]

Alle dere som har født, og som har hatt det dere beskriver som grusomme fødsler, med smerter, revning, sugekopp, ødelagt underliv, etc etc etc. Kan dere ikke la være å skrive innlegg om dette? Dere vet jo at vi som ennå ikke har født suger til oss all info, og skremselspropagandaen er rett og slett unødvendig, og skremmende!

 

Alle avslutter jo med at all smerten er verdt det når resultatet kommer alikevel. Vi gruer oss nok som det er ! Hvorfor ikke heller gi oss et positivt puff, en advarsel ang smertene er da helt ok, men vi trenger heller en oppmuntring fra våre medsøstre om at dette klarer vi og!

 

Kanskje man heller skulle ha hatt en tråd som heter DÅRLIGE FØDSELSHISTORIER og samlet de under der,for alle som har behov for å dele sin opplevelse, for jeg har forståelse for det, ikke misforstå.

 

 

[babycall]

På en måte helt enig med deg her. Det eneste kan være at skal vi få egen tråd for alle tema, så blir det nesten kun disse " skravletrådene " igjen. Kanskje vi som skriver heller skal være flinkere til å lage overskriften bedre, slik at leser vet hva hun ( ...han ) kan forvente?

 

[detvarengutt!]

det tror jeg er lurt, for jeg sluker iallefall ALLE detaljer!

[babycall]

He he, jeg har mange ganger angret så f..for at jeg MÅTTE åpne linken og blitt så urolig at jeg faktisk har ringt både lege og jordmor. Selvfølgelig har det vært for tema som de ikke har kunne gi meg garanterte svar på, at det vil kun tiden vise osv og at noen opplever dette....men de fleste er jo født helt friske osv...Akk ja, 6 uker igjen her....

[GuttemammaX3]

Synes det er ok å vite hva som kan skje jeg... Man regner jo med en normal fødsel der ting går greit, men å vite hva som faktisk kan skje gjør i hvert fall bare at jeg føler meg tryggere og mer forberedt på at en kommer gjennom det uansett...

 

Fødsel er jo ikke bare solskinnshistorier, og det er mye sunnere å ha et reelt bilde av hvordan ulike fødsler er, enn å bare lese solskinnshistorier og så få sjokk om en faktisk er en av de "uheldige"...

[detvarengutt!]

joda, men husk at vi ikke får alle detaljer, kun info fra den ene siden. Det er nok grunner til at helsepersonellet handlet slik de gjorde, og som førte til at den fødende opplevde fødselen som mindre positiv.

[Januarbaby2014]

Hmm... jeg må faktisk si meg litt uenig her! Alle vet jo at revning osv. hører med til fødselen, det er jo vel egentlig ikke noe sjokk at sånt skjer!? Uansett hvor mange "grusomme" fødselshistorier jeg leser, så klarer jeg ikke grue meg. For som de aller fleste skriver på slutten, så er det jo tross alt verdt det! Smerten går over, så for min del så får det bare gjør så vondt det vil!

 

Jeg har jo forståelse for de som reagerer, og kanskje begynner å grue seg til fødselen etter å ha lest om alt mulig som kan gå galt. Kanskje det hadde vært en idè hvis flest mulig prøve å skrive i overskriften om det var en fin eller fæl opplevelse!? Da er det iallefall opp til hver enkelt om man ønsker å lese om det...

 

Klem fra ei som gleder seg til fødselen! (Er forresten førstegangs)

[cielo *to barns mamma*]

Enig med deg. Ikke at jeg gleder meg til fødselene da, heldiggris...

 

Men jeg synes fødselshistoriene skal fortelles sånn som de har skjedd, vil vite alt jeg. Men en ide er selvfølgelig å skrive i overskriften hvis det er en tøff fødsel så kan de som ikke vil lese, la være å åpne.

[pippi78 & prinsessa :)]

Delvis enig med de fleste her. Synes også det er ok å vite at ikke alt er en solskinnshistorie, men har store problemer med å takle at det står slike ting som at "babyen vår døde" o.l. Har mistet før og er hunderedd for at ting skal gå galt nå når det er så tett på å lykkes. Kjenner det stikker i hele meg bare det står i overskriften. Jeg er av dem som synes at man ska gå inne på forumene hvor man kan deler nettopp det å ha mistet i stedet for å skrive her inne - nå er det sikkert noen som er uenig med meg men det får dere bare være

 

Skjønner jo uansett at det er umulig å prøve å få folk til å holde seg til ulike forum på nett likevel.....sånn er det jo overalt på nett stort sett.

 

Lykke til med fødslene alle sammen!

[Serenity]

Er uenig med hovedinnlegget. Jeg mener vi trenger både og.

 

Da jeg skulle ha min første hadde jeg fokusert på bare de positive og "lette" fødslene og forventet det samme for meg. Jeg fikk litt av et sjokk. Men selv om min opplevelse var vond og lang, klaget jeg ikke underveis og etterpå var jeg bare glad og fornøyd.

 

Og det er ingenting som heter dårlige fødselshistorier. Men dårlig fødselsopplevelse derimot...

[haater husarbeid]

Vanligvis står det jo en liten advarsel i overskriften om at dette er en sterk historie eller at det ikke er for de som er redde ol. Så som oftest får dere en advarsel sånn at dere kan la være å åpne linken.

Men slik er det jo; ikke alle fødsler er smertefrie A4 fødsler. Det ER faktisk veldig vondt å føde, den sannheten kan ikke skjules. Og noen ganger går det ikke slik som en hadde tenkt. Synes det var greit å være forberedt på det også jeg....Men det er nå min mening.

Hilsen en som hadde en tøff fødselsopplevelse selv....

[Bia-liten]

Husk også at vi alle har forskjellige terskler på når vi synes noe er fælt og ikke:

 

Jeg har ikke noen høy smerteterskel, og mannen min kan gå i bakken om han ser Akutten på tv. Måtte ha mye "hjelp" da vi fikk førstemann. (Modning, tok vannet, drypp, epidural, vakuum(sugekopp), tang og mye revning.)

 

MEN: Stemningen var veldig fin på fødestua. Vi hadde MAX flaks med de jo jordmødrene vi fikk. Og legene vi fikk: Fødselslegen var ganske fersk og ville ha med overlegen da vakuumet løset og de måtte finne fram tanga. De var så rolige, trygge og omsorgsfulle! Pga tangforløsning var det 5 personer der i tillegg til oss, men det føltes ikke som mange eller påtrengende i det hele tatt. Vi hadde en FANTASTISK fødsel.

 

I dette svangerskapet har jeg møtt 3 andre jordmødre enn min faste (UL, ferieavvikling og et besøk på sykehuset pga lite liv). Hver gang har jeg måttet argumentere for at jeg ikke er traumatisert. At jeg ikke gruer meg til neste fødsel og at jeg håper den blir minst like bra.

 

Så: vi er alle forskjellige, også når det gjelder hvordan vi takler om noe uforutsett som skjer. Hvis dere får så god kommunikasjon med de ansatte som vi hadde, kan det meste skje uten at man mister fokus på hvilket mirakel man faktisk er med på.

 

Lykke til!

[Sessa ruger igjen...]

Jeg skjønner HI, men er ikke enig og blir ikke skremt av disse historiene. Jeg finner heller styrke i å lese disse historiene for de er så gjennomsyret av den ny-bakte morskjærligheten. Virker nesten som smerter ol. blir glemt i det man får se barnet for første gang.

 

Men jeg kan være enig om at overskriftene i ALLE innlegg kan bli bedre. "Hjelp!" eller "Lurer?" er innlegg jeg ofte hopper over fordi de ikke sier meg noe om hva innlegger lurer på. Ellers så synes jeg man også kan spare de tøffeste detaljene i overskriften. Av og til får man historien servert i fanget uten at man ønsker det fordi overskriften er vel detaljert. Man bør nok veie sine ord bedre.

 

"Alle dere som har født, og som har hatt det dere beskriver som grusomme fødsler, med smerter, revning, sugekopp, ødelagt underliv, etc etc etc." Det er neppe noen overraskelse at en fødsel innebærer flere av disse elementene og blir man nervøs av å lese sånt bør man bevist styre unna alle fødsels historier.

 

Jeg kommer nok til å legge ut min fødselshistorie, men kommer nok til å være mer bevist på hvordan jeg formulerer meg etter å ha lest dette innlegget. Det er viktig å ta hensyn her inne, og samtidig vite at vi alle er forskjellig og takler ting på forskjellig vis, og ikke bombastisk legge sin mening i andres munn. ;-)

 

Ønsker alle lykke til med det forestående! Selv er jeg nå klar som et egg og bedre rustet til det som venter etter å ha lest en del fødselshistorier her inne. (Er førstegangs, ja og ikke det granne nervøs!)

 

Klem fra

[detvarengutt!]

Enig med deg. Blir ikke skremt av revninge etc etc, men hvorfor ikke oppmuntre de som faktisk har en GJENNOMGÅENDE positiv historie å komme med til å legge inn innlegg? Er ikke redd selv, og skjønner en fødsel blir tøff og at smertene hører med, men skipp detaljene med revnet urinrør, klitoris og endetarmsmuskel. Vi vet da at det kan skje. Det er ikke det at vi tror alt blir en dans på roser. Er det noe vi på tjukka kan, så er det vel å fokusere på de negative detaljene?

 

Føler også med hun som mistet barnet sitt i 8 mnd, har selv hatt MA i 3 mnd og det var tøft, men selvf ikke så tøft som i 8 mnd, men også der må jeg si det var unødvendig å legge innlegget inn under 3 trimester. Det finnes egne diskusjonsforum for slike triste innlegg. Dette betyr ikke at jeg ikke ser tragedien! Langt i fra, skjønner behovet hennes godt for å meddele seg, jeg.