Går det seg til av seg selv?

[Anonym bruker]

Gutten min er 9 måneder og har helt fra fødselen av hatt problemer med å sove. Han stritter veldig imot ved enhver legging på dagtid og må ofte trilles i søvn. Om kvelden sovner han relativt lett, men er da litt overtrøtt og nokså sliten. Våkner 2-3 ganger om natten og er vanskelig å roe, må ofte ammes og ender stort sett opp i min/vår seng. Han insisterer på å stå opp i tidsrommet 0500-0600.

Alt i alt har jeg nettopp funnet ut (eureka!) at han aldri har lært/klart å sovne helt på egen hånd. Jeg er sliten både dag og natt, og skal tilbake i jobb snart. Derfor MÅ vi få en orden på søvn her i huset.

Spørsmålet mitt er om jeg må veien via "sovekur" eller om det er sannsynlig at gutten min finner ut av søvnen (det å sovne og å kunne sove en hel natt gjennom) hvis vi tar tiden til hjelp. Hva er deres erfaringer? Hvor lenge kan jeg tillate meg å vente før vi går (litt) drastisk til verks?

[torch]

Vi har hatt masse styr med søvn og har til tider vært ganske slitne. Nå er poden 13 mndr og endelig ser det ut til å bedre seg helt av seg selv uten noen kurer. Nå våkner han bare et par ganger for natten og sovner lett igjen, og det kan vi alle leve med. Får bare håpe det varer, men det ser lovende ut. Jeg husker vi synes det var veldig slitsomt rundt 10 mndr for da var vi veldig slitne av alt styret samt at vi hadde hatt en del sykdom, jeg tenkte det samme som deg, men fant ut at noen skrikekur var uaktuelt for vårt vedkommende, vi fikk heller få det til på annet vis. Og det var da det snudde - det ble gradvis bedre. Jeg hadde i allefall ventet til han ble ett år, før jeg ville tenkt på noe.... Jeg er ingen tilhenger av skrikekurer, så jeg ville ikke gjort det uansett.

[Anonym bruker]

HI

Godt å høre - tross alt! Jeg er litt usikker på å skulle gjennomføre "skrikekur" og tror skepsisen min vil smitte over på mann og barn. Selv om jeg definitivt synes vi har et søvnproblem, er det omgivelsene som egentlig presser mest på... "slutt å amme", "la ham skrike", "sånn var ikke dere" (mine søsken og jeg), "dere skjemmer ham bort" osv. er utsagn som har gått igjen de siste månedene. Lenge har jeg bekymret meg og lurt på hva i alle dager det er vi gjør feil...

Andre med synspunkter?

[torch]

Kjenner igjen det presset fra omgivelsene som du beskriver. Vi fikk ofte høre "dere må nok tåle litt skrik"... Jeg pleide å svare at vi tåler det... vi har tross alt hatt en kolikkunge i 4 mndr.. Da fikk pipen en annen lyd.

 

Nei, lytt til mammahjertet ditt - det tar sjelden feil...