rådløs nå... må bare få luftet hodet litt.......:(

[Anonym bruker]

vet verken opp eller ned nå... alt er bare dritt - jeg blir nok snart alenemamma jeg og - til min lille datter på 2 og til lillegull i magen som er 11 uker..... :-(

Er så dritt lei hele greia - vi bare krangler og skriker til hverandre hele tiden - akkurat nåkjenner jeg at jeg bare vil spy når jeg ser han... Han bryr seg så jævla lite - han bare "lever for seg selv" og that's it - regner med at jeg ordner resten... Og den tonen han alltid bruker når han snakker til meg er så sinnsykt respektløs - som om jeg er søppel....

Det skumle med hele greia er at prinsessa på 2 år ikke engang reagerer når vi krangler - det er blitt normalt for henne - hun har liksom vokst opp med det... :( og det er noe som skjærer meg i hjertet - at jeg har satt henne til verden for å ha et sannt liv...........

Og jg fortjener det heller ikke - jeg fortjener å være glad og ha noen som bryr seg og kjenne at livet er "verdt å leve"....... jeg er så drittlei av å leve på denne måten at jeg vil spy - men samtidig er jeg ikke "tøff" nok til å pakke tinga mine å dra......... Vet liksom ikke hvordan det skal gå da liksom....

 

Huff... blir nok ennå en søvnløs natt på meg nå ja.... Han vil jo ikke engang snakke om ting, hvis jeg prøver å snakke med han om hvordan vi har det blir han bare sint og sier at jeg bare skylder på han for alt, og at han ikke orker å høre på... Så familieterapi vil ikke være noen vits i - han kommer ALDRI til å snakke med noen fremmede heller....

 

Måtte bare få det ut... kanskje når jeg ser det her skrevet ned, så ser jeg hvordan jeg egentlig føler meg, også klarer jeg kanskje å gjøre noe med det......... En eller annen løsning MÅ jeg i allefall komme framm til nå - for min datters skyld, og for mitt ufødte barn's skyld....

 

Takk for at jeg fikk lettet hjertet litt - velg å være anonym nå - ingen av mine nærmeste engang som vet om at vi har det sann.... Vi har forresten vært sammen i over 7 år nå...

[Anonym bruker]

åh, kjenner meg så igjen i noe av det du sier... er høygravid, og samboer bryr seg, MEN han snakker alltid til meg som om jeg er avskum eller lignende.. Spør jeg om noe,så er jeg søkkdum og fatter ingen ting... alt jeg gjør er galt... kjenner jeg koker...

 

ellers,så ja... har desverre ingen følelser for samboer, tror vi mest er sammen av gammel vane..( snart 7 år..) Han gleder seg veldig til lille kommer, faktisk mye mer enn meg.. men likevel, jeg har jo ikke lyst å være sammen med han.. Jeg vil være glad,vil ha det bra, men er akkurat som du sier, ikke tøff nok til å pakke å dra.. hoff...

 

Om man bare kunne skru tilbake tiden...

[Gjest]

kan jo ikke gi dere noen løsning da-det er det bare dere selv som kan ja...Men;så lenge dere ikke er lykkelige og har det bra vil heller ikke barna deres bli det....

 

Ønsker dere masse lykke til:-)

 

[Camilla_fikk_prinsesse]

Uff det høres ikke særlig bra ut. Du må nesten finne ut hva som er best for deg selv og dine barn. Har ingen bedre råd just nu.

 

Tvi tvi og lykke til videre.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.... Er ennårådløs - litt som hun som svarte øverst - lurer på om vi er sammen bare av gammel vane - fordi det liksom "alltid2 har vært slik, og det blir så mye "styr" å gjøre noe med det... Samtidig så er jeg vel redd for å gjøre noe så drastisk, også finne ut om noen mnd at det var helt feil....... Man får liksom bare en sjanse....

 

Men takk for svarene - er godt å vite at noen bryr seg nok til å lese innlegget mitt og ta seg tid til å svare - dere er gode å ha!!!!

 

 

Hovedinnlegger