bør jeg la far få si noe om smertestillende?

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

samboeren min vil at jeg skal føde uten smertestillende, mens jeg er mer åpen til epidural og alt dette. han syns vi skal føde i basseng på kk, og det er egentlig helt greit for meg, for jeg har hørt at det skal være smertelindrende. men bør jeg virkelig la han få si noe som helst om hvordan jeg velger å føde? det er jo min kropp og mine smerter. noen som er enig/uenig??

[Dailis]

Nei, der synes jeg ikke far har noen ting å si. Eller om det hadde vært motsatt og han så at det var ett sterkt behov for smertelendring kunne han anbefale deg, men slik som du beskriver så har han ingenting han skulle ha sagt.

 

Jeg har selv født tre barn uten epidural, og skal ikke ha det nå heller om alt forløper seg normalt, men dette er mitt valg og hva mannen min måtte mene er meg rekende likegyldig!!!!

[Lumsk]

Sier meg helt enig med Dailis. Dette er din sak. Det er din kropp, dine smerter og din smerteterskel. Mannen min har heldigvis overlatt dette helt til meg og støttet meg i hva jeg måtte finne på å velge.

[Gjest]

Skjønner jo til en viss grad at mannen din ønsker at du skal føde uten smertestillende, pga. farer for komplikasjoner etc, men der syns jeg faktisk ikke han har noe han skulle ha sagt! Mange menn som har vært med på fødsel mener at de aldri i livet hadde klart å føde barn, og det tror jeg gjerne på! Litt mer pysete ift. smerte...Gjør som du vil!

[♥Tullerusk♥]

Jeg synes ahn ikke kan velge for deg. Du kan starte og prøve andre alternativer, men skulle det ikke hjelpe så bruk smertestillende. Det er en grun til at de finnes.

 

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Dette er ditt valg!!!Badekar først å epidural etter på er absolutt å anbefale!!!å selvfølgelig litt lystgass inni mellom = )

Beklager men dette synes jeg virkelig ikke at far har noe med å gjøre,hadde min samboer prøvt å få meg vekk i fra smertestillenes hadde jeg nok bare sett en annen vei,de vet ikke en DRITT om å føde!!

 

Lykke til uansett = )

[Gjest]

En vordende far skal absolutt ikke nekte sin samboer eller kone å be om smertestillende i fødselen!!! Jeg opplevde noe av det samme selv første gangen jeg var gravid, det resulterte i dyp depresjon og ekstra bekymring i svangerskapet. Jeg trodde jeg måtte krangle og grine meg til epidural på sykehuset, det ideell i år 2000 var jo å prøve å føde uten bedøvelse. Jeg visste selv at jeg måtte ha epidural ellers ville jeg hoppe i havet, men jeg var fryktelig redd for å få nei når jeg skulle føde. Jeg fikk epidural, heldigvis, og det virket effektivt på meg.

 

Mannen min sa tidlig i det første svangerskapet mitt at hvis han hadde vært kvinne så ville han ha født uten bedøvelse, og hadde han vært lege så ville han anbefalt de fleste kvinner å føde uten bedøvelse. Jeg opplevde det som en enorm trussel og at mannen min snudde meg ryggen i en ekstremt sårbar situasjon. Tenk om jordmor og lege som tok imot meg på føden ville nekte meg epidural, da ville jeg ikke ha noen støtte av mannen min. Jeg ble så livredd og deprimert av det i svangerskapet at jeg mistet fullstendig sexlysten i første svangerskap.

 

Hvis en far skal ha noe å si om smertestillende eller ikke i fødsel, da skal han heller støtte sin samboer/kone som ønsker det og eventuelt be jordmor og lege om å la den fødende få smertestillende. En far bør heller støtte de som ber om smertestillende, ellers får han bare ti stille.

 

Det går ikke an av en mann som vet selv at han aldri skal føde og si at kvinner bør føde uten noen bedøvelse. Å føde gjør så vondt i seg selv, at det går ikke an å være prinsipielt imot smertestillende. Det er bare menn og damer som vet at de aldri skal føde mer (de som er for gamle til å føde) som kan være imot smertestillende i fødsel.

 

Ingen skal finne seg i å bli styrt av en mann som er imot smertetillende når de skal føde! Hadde jeg vært mann eller en annen ledsage som skulle være med på en fødsel, så ville jeg være veldig åpen for at ho som skulle føde skulle få smertestillende. Ingen skal behøve å lide mer enn nødvendig i fødsel! Det må da være mye bedre å være sammen med en som er rolig og behersket i fødsel,enn en som hyler og skriker noe helt vannvittig ubehersket i fødsel. Det kan da ikke være godt for en vordende far å se sin samboer eller kone lide forferdelig, derfor syns jeg at en mann som virkelig er glad i sin samboer/kone heller burde være for at ho får smertestillende hvis ho ber om det, enn at han er imot det.

 

Min mann protesterte ikke da jeg kom på sykehuset, han lot legen gi meg epidural. Og da han så hvor effektivt det hjalp meg i fødselen, var han slett ikke imot det etterpå. Andre gangen jeg skulle føde støttet han meg som tok det den gangen også.

 

Ingen menn har rett til å nekte sin samboer/kone smertestillende i fødsel!!! Hvis de gjør det, så syns jeg at den gravide kan nekte sin mann å være med fødselen. Alle som leser her inne, ikke la dere dominere av hva mannen deres måtte mene! Den dagen du kommer i fødsel og mannen din ser hvor vondt det faktisk gjør, da tenker jeg de fleste menn syns det bare er bra hvis du ber om smertestillende. Enhver må vurdere selv hva de orker å gjennomgå av smerter, be om bedøvelse hvis du ønsker det. Drit i hva mannen din mener om det

[Gjest]

Nei, det skjønner ikke jeg! En mann aner ikke hvor vondt det kan gjøre å føde. En mann skal klappe igjen her og ikke uttale seg, fordi alle menn har visst fra de var små gutter at de aldri skal føde, derfor sitter de helt trygt og vet at de aldri vil oppleve de fødselsmertene selv. En mann har ikke lov til å presse sin samboer/kone til å føde uten noen bedøvelse. Det er samboeren/kona som skal igjennom det smertehelvete og ikke han. En mann som er imot smertestillende i fødsel syns jeg skal holde kjeft, fordi han vet ikke hva han snakke om!¨

 

 

Hvorfor i pokker er det så om å gjøre å føde uten noe smertestillende når alle får smertestillende ved operasjoner, skader, smertefulle sykdommer?????

[Cinnamonnroll]

Er det virkelig MUUULIG?!

Vet ikke om jeg skal le eller grine jeg....

 

Beklager dersom jeg fornærmer deg HI, men mener du virkelig at du lurer på om mannen har noe han skulle ha sagt i forhold til om du skal få smertelindring under fødselen eller ikke?

 

Snu bordet og spør ham om han hadde syntes det hadde vært ok om du hadde krevd at han skulle drite ut en vannmelon, sage av det ene beinet eller lignende uten smertelindring. Og hvis han da sier " jamen å føde er jo naturlig, dere er skapt for det..." osv osv - så kan du jo si -det kan så være men det kan være like smertefullt.

Og hva er poenget med å skal oppleve å ha det så vondt at du er totalt utenfor deg selv og blir sløv og ikke klarer å glede deg over fødselen og tiden rett etter? Vil han ikke at du skal ha en positiv fødselsopplevelse og ikke være fullstendig utslitt og heller ha gode minner fra fødselen? Det er ikke alle fødsler en har behov for smertestillende, og flott er det - det er ikke de fødslene jeg omtaler her

 

Men at han uten å vite hva dere og spesiellt DU, går til, er det forferdelig arrogant og uvitende av ham å uttale seg om dette temaet i det hele tatt!!!!!!!!!!!!!!!! For å ikke nevne at han aldri selv må ta stilling til dette da han ikke skal føde selv.

 

Herregud - han burde hylle deg oppi skyene for at du i det hele tatt går gravid og at du skal føde barnet deres, uansett om det kommer ut vagina eller ved keisersnitt, med eller uten smertelindring.

 

Det er når babyen er hjemme en virkelig kan begynne å diskutere ulike former for oppdragelse m.m, og DA er det selvfølgelig greit at mannen har like mye han skulle ha sagt som kvinnen. Men IKKE under fødselen..!!!!

[Gjest]

Cinnamonnroll, så herlig å lese at du mener akuratt det samme som meg! Jeg syns virkelig ikke at det går an av en mann å fordømme sin kone som ønsker å be om smertestillende i fødselen! Jeg opplevde som sagt at mannen min var imot smertestillende da jeg ble gravid første gangen, og jeg tok meg forferdelig nær av det og følte det som et svik og en trussel. Jeg syntes det var forjævlig at han som hadde vært med på å lage det barnet jeg hadde i magen og som jeg skulle føde, indirekte sa at jeg burde føde i grusomme smerter - fordi det er naturlig at det gjør vondt å føde.

[Cinnamonnroll]

Hei nøffemor! Grynt grynt

 

Jeg vil synes det er MEGET rart om ikke alle verdens kvinner som har eller ikke har født, ikke er enig at om kvinnen vil benytte seg av smertestillende eller ikke under fødselen er et HØYST personlig valg.

 

Det er ikke noe nederlag what so ever å ta i mot smertelindring om en ikke orker mer, har en lang fødsel eller har fødselsangst.

Hvorfor skulle det være det?

 

De som er heldige og har fødsler hvor det ikke er så jævlig at en har behov for smertestillende - flott for dem.

Men alle fødsler er ikke like og kan overhodet ikke sammenlignes med hverandre. Smerte er subjektivt og det er mange forhold som kan være med på å påvirke den, som type jordmor, samboer/ektemann, omgivelser, traumatiske opplevelser , lengde på fødsel, intensitet på riene - for å ikke snakke om det som faktisk skjer inni kroppen, rent fysisk da.

 

Det er like arrogant av ei som har født å si at å føde er oppskrytt pga at HUN hadde en lett fødsel, som for ei som aldri har hatt/opplevd/erfart å ha menstruasjonssmerter å si at å ha mensen er ikke vondt.

 

Men en kan si " JEG syntes ikke å føde var veldig vondt" eller "JEG synes ikke det er vondt å ha mensen".

 

Ergo - å føde i seg sjøl er en prestasjon!!

[maikaen]

e helt enig m både cinnamonnroll å nøffemor!!

 

d e din fødsel å du bestemme! å når du e tell den samtaln der du førklare dine ønsker i forhold til fødsel, så sir du jo åsså ifra om kem du evt vil ha m dæ på selve fødseln. å sir du at du ikkje vil ha m faren t babyen, så får han faktisk ikkje komme inn!!! vest han e mer t bry enn støtte, så må han faktisk forlate rommet..

 

så gjør d du sjøl føle førr!! å si t den vordene barnefarn at han ska bare klappe igjen, å høre på DINE ønska! dem ska bare si så mye dem vil om at d e naturli å bla bla bla....

 

fikk en gangen vits om d der!

 

" en kvinne og hennes mann var på fødestua da de skulle ha sitt første barn. da de ankom, sa legen at de hadde oppfunnet en ny teknologi der de kunne overføre smerten fra kvinnen til mannen for å gjøre fødseln litt lettere.

 

mannen sa at det va helt greit, fordi han ønsket og skåne sin kone for noe av smerten. da press riene kom, ble noe av smerten overført til mannen.

 

mannen kjente ingenting, og legen overførte mer. mannen kjente fortsatt ingenting. til slutt overførte legen alt til mannen, og kona var fullstendig smertefri. mannen syntes at d hele var helt greit.

 

etter en vellykket fødsel, gikk turen hjem. da de kom til huset, oppdaget de til sin overraskelse at postmannen lå død på trappa!"

 

den va nokka i den durn:)

[litagod]

hehe, nei dette har pappan virkelig ingenting med!

 

men det mener nå jeg!

[millat]

Hva er grunnen til at han ønsker at du skal føde uten smertestillende?

Er han redd for komplikasjoner? Er det religiøse grunner?

Jeg er veldig for smertestillende, og mener absolutt at det er kvinnens valg, men dersom mannen er redd det skal oppstå problemer grunnet smertelindring, kan det jo være en ide å udersøke litt?

[Polyanna71]

Jeg skjønner godt at du har sterke meninger om dette, Nøffemor, med dine erfaringer med fødselsangst.

 

Men jeg syns definitivt at menn skal få lov til å SI hva de mener om smertelindring. Det være seg bekymring for komplikasjoner for mor eller barn, eller andre ting. Jeg respekterer mannen min og hans meninger ellers også, og vet at han aldri ville sagt noe så dustete som "hvis jeg var kvinne så ville jeg født uten smertelindring"....

 

Om man velger å følge det han har å si, er noe annet. Men det er også hans barn som skal fødes, og jeg kan ikke skjønne hva godt det skal gjøre at han sitter alene og gnurer med engstelser angående bivirkninger av epidural, for eksempel.

 

Epidural er et vidunderlig medikament, men det må være lov - også for en mann - å være oppmerksom på at også epidural kan ha negative bivirkninger. Jeg mistet selv pressriene, og ble veldig hemmet under fødselen av alle ledningene og instrumentene. En så lang utdrivningsfase som det jeg hadde kan være farlig for både mor og barn. Det skjer sjelden komplikasjoner pga. epidural, men det skjer!

 

Det må da være mye bedre at mor og far diskuterer disse fordelene og ulempene SAMMEN? Får luftet tankene litt og bli enige om hva man skriver i ønskebrevet.

 

Men nå forutsetter jeg selvsagt at mannen er en oppegående fyr som ikke bastant utbasunerer at "jeg VIL ikke at du skal...!" Da fortjener han en fotball et visst sted, ja. ;-)

 

[Gjest]

nei men halloen du!! den mann som sier til meg hva jeg skal og ikke skal ved en fødsel, han hiver vi ut vinduet!!!

 

det er DIN kropp og DINE valg!!

[Minmai]

"han syns vi skal føde i basseng på kk".

 

Han har vel ikke akkurat tenkt at han kan overta for deg hvis du synes det blir for ille? Du skal føde, han skal hjelpe og støtte deg!

[PinkBaby♡]

Det er kun du som har noe å si om smertestillende til fødselen DIN. Ja ja legen har jo også noe og si selvfølgelig. Men samboeren din har NULL og si spør du meg

[Oria]

Åh, jeg blir så provosert!!! Menn kan bare holde kjeft når det gjelder alt som har med fødsel å gjøre. De kan spørre deg hva du tenker og ønsker, og fortelle hva de tenker på, men de har ingen som helst rett til å fortelle deg hvordan det skal være under DIN fødsel!

Skal de si noe som helst om tema får de bare værsågod å sette seg inn i det, og finne ut fakta om fødsel, fakta om smerter og fakta om bedøvelse fordeler og ulemper.

Hva er værst? At du har en jævlig fødsel fordi du er redd og får traumer og depresjoner, eller at du føder noenlunne rolig med epidural fordi du føler deg tryggere da?

Ok, så kan fødselen ta lenger tid, og det kan være litt vanskeligere å få igang ammingen, men det viktigste i mine øyne er at du føler deg trygg!

Og trenger du epidural for å føle deg trygg, så skal du få det.

 

Hvis ikke mannen din hjelper deg med det, kast ham ut under fødsel. Jordmor har sagt hun har vært med på flere fødseler hvor hun er sikker på at alt hadde gått raskere og lettere og roligere dersom mannen ikke hadde vært til stede. Andre ganger går det helt fint men mannen til stede, men det er avhengig av at han er der for å hjelpe og støtte deg.

 

Husk at det er DIN kropp og DIN psyke, og DIN opplevelse. Det gangner ikke barnet eller mannen din om du skal gå rundt med post traumatisk stress syndrom eller depresjon etter en fødsel.

 

Neste gang han prøver seg, spør om han kunne tenke seg å bæsje en vannmelon eller et døgn med ville matforgiftnings-smerter.

[Anonym bruker]

Joda, la far få si hva han mener om diverse alternativer smertestillende, men du og bare DU skal velge om eller hva du ønsker å bruke eller ei når det virkelig gjelder.

 

Og din partner skal respektere ditt valg uansett hva det måtte være.

 

Selvsakt!!!

 

Det er du som skal gå gjennom dette fysisk, og det er klart at ingen andre kan fortelle deg hva som vil bli riktig for deg å gjøre.

 

Hør gjerne på andres meninger og tanker men forlang respekt for de valg du ender opp med å ta. Og dette skal du slå skarpt i bordet med og ikke fire på.

 

Så greit er det!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Far har etter min mening ingenting han skulle ha sagt om ...

Det er da ikke han som skal føde barnet..!! Kjenner jeg blir mektig irritert...Han kan være med på å diskutere og planlegge,men den endelige avgjørelsen er det da kvinnen som må få ta..

 

 

[Stratos med 3 barn]

Nei, hvorfor i alle dager skal han si noe om dine smerter og hva du ønsker av lindring? Dummeste jeg har hørt! Hadde min mann prøvd seg på det kunne han få stått på gangen mens noen rævkjørte han med den største stokken jeg bare kunne finne! Så skulle jeg imens ha føde i roden og freden "på min måte"!!!

Unnskyld språket, men sånne mannfolk gjør meg forbanna altså!

[Gjest]

Jeg syns absolutt ikke at en mann har noe med å nekte sin samboer/kone å be om smertestillende i fødsel! Jeg opplevde jo selv å ha en mann som første gangen jeg var gravid sa til meg at han mente det var galt av meg å be om epidural når jeg skulle føde. Han sa at han ville født uten noen form for smertestillende hvis han hadde vært kvinne. Jeg opplevde det som et forferdelig sårende svik, og følte at fødselsangsten min ble ekstra vond å bære når partneren min var imot at jeg ønsket epidural når jeg skulle føde. Jeg opplevde det så inderlig sårende at jeg orket knapt å ha sex med mannen i hele svangerskapet. Så jeg syns veldig synd på alle som har en mann som mener at det skal gjøre vondt å føde, smertestillende er galt å be om. Ingen menn har noe med å styre sin kone eller samboer når det gjelder det!

[Anonym bruker]

Jeg syns det nesten er skilsmissegrunn hvis en mann ønsker at kona skal ha det vondest mulig i forbindelse med fødselen. Det er helt forkastelig at en mann skal fordømme sin kone som ønsker smertestillende når hun skal føde, derfor syns jeg faktisk det burde være skilsmissegrunn.

[Gjest]

_han syns vi skal føde i basseng på kk_

 

 

VI skal ikke føde noe sted som helst, på noen som helst slags måte.

 

DU skal føde. Og det er ikke opp til han å dirigere hvordan det skal foregå. Fortell ham hvor skapet skal stå, legg det bak dere og gled dere til babyen.