Hjulvispen

[Benta]

Takk for trøstende ord, var virkelig leit å høre at du også måtte oppleve hvor vondt det er å miste etter noen fantastiske uker.

 

Min SA var regelrett en fødsel, som lyn fra klar himmel satte smertene i gang og det hele var over på 3 timer. Sliter fortsatt med tanken om hvor det lille fosteret ble av....

 

Ble tatt en masse prøver, men tviler på at vi noen gang får vite hva som gikk galt. Har helt klart tenkt 1000 tanker om det kan ha sammenheng med alder og kromosomer, men ingen teorier støtter dette så langt. Så vi tar sjansen på å prøve igjen.

 

Gikk også på Progestan, ringte UNN etter 4 uker og ba tynt om de kunne gi meg dette frem til uke 12, men de sa at det var ingen ting i vår historie som kunne tilsi at vi hadde behov for det. Lykkes vi igjen SKAL jeg ha det, om jeg så egenhendig må gjøre innbrudd på syhehusapoteket!

 

Fikk du også satt in en blastocyst? Jeg har veldig tro på det, er glad for UNN deler dette synet.

 

Håper virkelig å høre i fra deg, godt å få dele sine vonde erfaringer med andre!

[hjulvispen]

Kjekt å høre fra deg Benta, helt enig at det er viktig å ha noen å dele de vonde erfaringene med.

Skjønner godt at du lurer på hvor fosteret be av. Like før jeg skulle inn til utskrapning var jeg på do og så at det kom en "blodklump" i do, og da var jeg sikker på at det var fosteret som kom. Jeg ble kjempefortvilet fordi jeg de da ikke kunne få tatt prøver av det. Men heldigvis var det ikke det som kom ut, så alt materialet er sendt til Bodø og vi er lovet et svar på hva de fant ut.

 

Hva slags prøver var det de tok av deg? Jeg er også redd for at ingen av oss får noe svar på hva som egentlig skjedde. Men jeg har klart å slå meg littt til ro med at vi igjen har hatt uflaks og at årsaken er at det ikke var festet på rett plass siden det er kunstig satt inn.

 

Når du spør om jeg fikk satt inn en blastocyst så mener du vel om jeg hadde innsetting på dag 5? Det er jo det som er spesielt med UNN. På mitt 2 ivf forsøk ble det satt inn to egg på dag 5 men ingen av dem festet seg. Nå på mitt 3 forsøk ble det innsetting på dag 3. Det gjorde de fordi de ønsket å få til et fryseforsøk siden jeg ikke hadde fått noen på frys tidligere, og siden dette var mitt siste forsøk. Det ble satt inn 2 egg denne gangen også, men det ene kom ut igjen i form av en liten blødning på det tidspunktet jeg forventet mensen. Den andre klorte seg fast til uke 9 + 4 men da var det slutt..

 

Har du fått noen egg på frys tidligere og hvor mange forsøk har du igjen? Hvordan har de andre forsøkene dine forløpt?

 

Jeg tipper vi får progestan i en lengre periode neste gang siden vi da har hatt en abort. Jeg har lest en del de siste dagene, og vi har bestemt oss for å prøve den progestan kremen som det skrives så mye om her inne. Hva man gjør man ikke i håp om å få oppleve å bli foreldre??

[Benta]

Åh så godt å høre i fra deg!!

 

De tok en del blodprøver, og så sendte de materiale fra utskrapningen for testing. Men legen sa at vi mest sannsynlig ikke ville bli noe klokere av dette, men brev om resultater skulle sendes uansett. Så nå er det med en viss spenning at jeg venter på posten hver dag.

 

Første forsøk gikk som en drøm, 18 egg ut, 10 befrukta, men bare 2 klarte seg til dag 2. Så fikk satt inn begge. Mensen dag 11.

På andre forsøk så det dårlig ut for at vi i det hele tatt skulle få ut egg, men klarte til slutt å få 3 befrukta og 2 stk satt tilbake dag 2. Den gangen ville de ha meg til å vente til dag 5, men jeg tryglet og ba om å få de tilbake så fort som mulig. Skjønner nå i etterkant at de ville ha meg til å vente fordi dersom ingen av eggene hadde klart seg hadde det blitt regna som mislykket og vi hadde fått et nytt forsøk. Klarte ikke å se det slik da, var så psykisk sliten at det viktigste i verden var å få satt tilbake egg. Mensen kom selvfølgelig dag 11

 

På 3 forsøk fikk de ut 8 egg, 6 ble befrukta og 5 var i live dag 2. Gikk da med på å vente til dag 5 og det viste seg å være lurt. bare ett egg klarte seg, men det var jo til gjengjeld gullegget!!

 

Så ingenting på frys for oss noen av gangene, kjempenedtur :-(

 

Så oppsummert håper jeg nå på neste private forsøk at vi får ut minst 10 egg, og at vi venter til dag 5 med tilbakesetting. Det hadde vært det optimale, men vi vet jo alle at det ikke er så lett å treffe med medisinene og syklusen (mener det er kjempestor forskjell på om eggene kommer fra høyre eller venstre side, min høyre side er den "gode")

 

Har blitt litt sliten av endringer i medisiner, så er spent på hva de setter meg på nå neste gang. Puregon gav meg mest egg, men gonal-F gav gullegget....

 

Har du fått antydet noen tid for fryseforsøk? Du er heldig som får en sånn bonus, og de ser jo med en gang om eggene er kampdyktige!!

 

Mange varme tanker til deg fra meg!

 

 

[hjulvispen]

Hei igjen Benta :-)

 

Spennende å høre hvordan dine forsøk har forløpt, ikke så ulik mine faktisk. Jeg fikk også puregon på første forsøk + at de gav meg litt menopur i tillegg de siste dagene. Det gav mange egg men dårlig kvalitet, 12 tatt ut - 8 befruktet og kun 2 overlevde til dag 3. På den andre forsøket brukte jeg bare menopur og da fikk jeg ut 10 egg og alle ble befruktet. Men også denne gangen var det bare 2 som overlevde til dag 5. Jeg ble derfor litt motløs på 3 forsøk der jeg brukte gonal - F og jeg "bare" fikk ut 6 egg. Alle ble også denne gangen befruktet, men nå var altså 4 egg optimale på dag 3 og denne gangen satt i alle fall ett! Min erfaring er altså at det ikke er kvantiteten som gjelder, men kvaliteten! Jeg har aldri tenkt over om det kan være forskjell på om eggene kommer fra høyre og venstre side.. Er dere også uforklarig barnløs og hvor lenge har dere prøvd å få barn?

 

UNN hadde akkurat tatt ferienår jeg mistet, så jeg har ikke fått snakket med dem om når jeg kan få gjort fryseforsøket. Skal ringe dem når de åpner igjen. Jeg regner med at jeg må ha hatt mensen to ganger før jeg får lov til å prøve igjen, så da blir det kanskje i september. Det passer egentlig ganske godt for vi skal ha bryllupsfest 26 august :-)

 

Vi giftet oss borgelig i full fart 22 april med tanke på adopsjon, siden vi hadde mistet motet før vi gikk i gang med 3 forsøk. Vi hadde derfor gjort en avtale med barnevernet om at de skulle komme på besøk 1 juni. Avtalen ble avlyst når jeg testet positivt, men nå har vi fått en ny avtale om at de tar kontakt med oss igjen over ferien. Vi skulle få lov til å starte prosessen hos dem selv om vi hadde fryseforsøket igjen. Jeg har selvfølgelig et lite håp at det skal lykkes, men man vet jo at det er mye som kan gå galt før det lykkes. Siden vi har bare 2 egg på frys og man vet at 60 - 70 % ikke tåler optiningen, så er sjansen liten. Men hvis de først overlever opptingen så er vel sjansen like stor for at de fester seg som ved et vanlig forsøk.

 

Vi har vel bestemt oss for å ikke gå videre med private forsøk og heller satse på adopsjon men vi er ikke helt sikker enda. Vil se litt hvordan det går med fryseforsøket før vi bestemmer oss helt. Hvor skal du gå igang med ditt private forsøk, og hva er prisen på det ?

 

Nå skal jeg ut å nyte godværet som endelig er kommet.

Sjekker nok dataen igjen før jeg tar kveld, for det er jo veldig kjekt å ha noen å skrive med :-)

 

[Benta]

Du har nok helt rett når du sier at det er kvalitet og ikke kvantitet som teller. Så det kan se ut som Gonal-F gjør susen for "gamle" egg.

 

Vi kommer til å ta ett privat forsøk i Tromsø, prisen på dette er jeg usikker på med tror det vil komme på rundt 50 000....

 

Skjønner godt at du er klar for adopsjon, det er tungt å skulle utsette seg for IVF i det uendelige. Men vi fikk litt nytt mot nå da det ble bevist at vi klarer å bli gravide, og vi klarer ikke å slå oss til ro uten å prøve igjen.

 

Hvor veien videre går hvis de nå ikke kan hjelpe oss på UNN, er litt usikker, men tror det blir Danmark og "hatching", de har gode resultater for vår aldersgruppe. Så dette kan bli langvarig og dyrt, men har bestemt oss for å stå på så lenge vi orker.

 

Gratulerer med bryllup og fest!! Vi giftet oss i fjor, en dag jeg aldri kommer til å glemme. Fint at du har festen og se frem til, det er godt å ha hyggelige ting å styre med :-)

 

Var dere kommet så langt at dere hadde fortalt venner og familie om graviditeten? Vi har vært veldig åpne hele veien og latt de ta del i sorg og gleder.

 

Er litt i tvil om vi orker dette en gang til, men det får tiden vise.

 

Kos deg i solskinnet, håper det kommer hit nordøst til slutt også!!

 

[hjulvispen]

Jeg skjønner godt at du har behov for å gjøre et nytt forsøk når man først har opplevd at det gå an å bli gravid. Hvis eggene våre ikke tåler opptingen kan det godt hende at vi også får behov for å gjøre et privat forsøk. Det er ikke lett å gi seg når man er så nært målet.

 

Jeg har en venninne som opplevde de samme som oss for 2 år siden.

Hun måtte også ha utskrapning og noe gikk galt ( tror det var slimhinnen de ødela) slik at hun fikk beskjed om at hun sannsynligvis ikke kunne bli gravid igjen. UNN tilbydde henne å komme dit for å se om de kunne gjøre noe for å rette opp feilen som var gjort, og det klarte de. Hun ventet ett år før hun prøvde på nytt slik at slimhinnen skulle få bygd seg opp igjen og i den perioden gikk hun også til akupunktur noen mnd. Hun har i dag 2 skjønne tvillinggutter!!

Så det går an, vi må ikke miste motet!

 

Vi har også vært veldig åpen i forhold til venner og familie. Det har ikke vært lett å skjule det heller, for venner merker det jo når man reiser og er borte 10- 12 dager i Tromsø. Og siste gang har jeg vært sykemeldt fra jobben siden forsøket startet, så da var det enda flere som fikk vite hvorfor. Men det gjør meg ikke noe, jeg kan ikke noe for at det gikk galt. Og når det først gikk galt, så trenger man jo ekstra omsorg fra sine venner.

 

Har dere prøvd lenge å få barn?

 

Jeg sluttet på p-pillene i nov 2003 og tok kontakt med legen i aug 2004 for å starte utredningen. Jeg ble sjekket i 3 mnd om jeg hadde eggløsning og det hadde jeg. Mannen fikk sjekket kvaliteten på "guttene" sine og de var gode. Jeg fikk også sjekket om egglederne mine var åpne og det var de også, konklusjonen var at vi er uforklarlig barnløs! Siden jeg så gammel så ble vi søkt rett på IVF uten å ha prøvd noe annet først.

 

Gikk dere også rett på prøverør, eller prøvde dere noe annet først?

 

 

[Benta]

Vi har prøvd i 5 år, men søkte ikke legehjelp før for 2 år siden.

 

Men var til utredning allerede i 1999 med daværende samboer, da vi heller ikke klarte å bli gravide. Har faktisk ikke brukt prevansjon siden jeg var 23, så det nærmer seg 16 år med prøving... Men det er først de siste 8 årene jeg har sett på det som et problem, og regnet meg selv som ufrivillig barnløs.

 

Forrige samboer var en skikkelig friluftsmann, og brukte mye energi på å fortelle meg at årsaken til at vi ikke fikk barn var min usunne livsstil (jeg røyker). Da vi kom til utredning og det viste seg at problemet lå hos han, tok han det så personlig at han totalt var imot ideen om ICSI.Dette ble begynnelsen på slutten for forholdet vårt, fordi tanken på å leve uten barn var helt uutholdelig for meg.

 

Da jeg møtte min nåværende mann for litt over 5 år siden, var jeg derfor veldig åpen om de problemene som hadde vært, og vi ble enige om å prøve å få barn så for som mulig. Da vi etter 3 år ikke hadde lykkes startet full utredning av oss begge to igjen. Var 100 % sikker på at de nå kom til å finne feilen hos meg, men nei, vi fikk diagnosen uforklarlig barnløs.

 

Har ikke hatt annen behandling en IVF, men vi prøvde selvfølgelig alle kjerringråd før vi kom så langt. Var ganske bestemt på å prøve akupunktur, men etter jeg snakket med ei som totalt mistet eggløsningen etter behandling turte jeg ikke å sette i gang. Så holder meg til de rådene som UNN gir oss, får stole på at de vet hva som er best.

 

Slutta å røyke under de 2 første forsøkene, men ga litt blaffen på det siste. Men tror likevel at røykeslutt bidrar positivt på vektskålen, så nå blir det totalslutt fra midten av august. Hadde vært fint å fått mannen også med på dette, det virker jo inn på kvaliteten til guttene hans også, men blir feil å presse han. Håper han ser selv at det hadde vært til hjelp.

 

Bra at du har venner og familie som støtter opp rundt deg, det er for tungt å skulle bære alle sorgene aleine.

 

Stor lørdagsklem fra meg!

[hjulvispen]

Jeg gikk til akupunktur mellom 2 og 3 forsøk og har faktisk litt tro på at det var en av grunnene til at egget festet seg på siste forsøk. Jeg målte også eggløsningen i samme periode, og den kom helt som nomalt. Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre, for alle reagerer jo så ulikt på de forskjellige behandlingsformene. Så snart jeg får tilbakemelding fra UNN når jeg kan få gjennomført fryseforsøket, så skal jeg ta kontakt med akupunktøren for å få noen timer til før jeg evt få satt inn egg igjen.

 

Ingen av oss røyker, men begge er noen kilo for mye :-(

Burde sikkert ha slanket meg, men det er ikke så lett det heller.

 

Hvilke kjerringråd er det dere har prøvd ut?

[Benta]

Kjerringråd ja....

 

Først og fremst å stresse ned, tok faktisk 10 mnd fri da jeg flyttet nordover bare for å se om det kunne virke inn på systemet :-) Beina oppetter veggen er også godt utprøvd, det er faktisk merker enda på soveromsveggen.

 

Har spist litt diverse tabeletter og kosttilskudd, men ingenting ser ut til å gjøre susen... Men skal sette i gang med sink til både meg og mannen igjen, samt Ginko Biloba eller noe i den dur. Tror ikke det kan skade.

 

Hadde vært spennende å prøvd akupunktur, men det finnes desverre ikke her i byen. Har fått masse rare tilbud fra "healere" og annet, men er litt avventende. Nå under siste forsøk kom ei russisk dame på besøk med hellig "heksebrygg", og hun var overbevist om at det var det som hjelpte oss. Hadde ikke hjerte til å fortelle henne at jeg ikke hadde turt å drikke det, så får vel ny dose nå til neste forsøk :-)

 

 

[hjulvispen]

Stresse ned ja.. det er ikke jeg noe god på. Hvis det er tilfelle at det er en medvirkende årsak til at en ikke blir gravid, så er det ikke rart at vi ikke lyktes på de to første forsøkene. I tiden fra vi begynte å prøve og bli gravid har vi totalrenovert leiligheten og kjøpt oss hytte som vi også har gjort mye med. Jeg har også en gammel mor som bor i samme huset som oss, og det er ganske slitsom til tider. Hun ble innlagt på sykhus i februar og vi trodde at vi hadde mistet henne. Jeg var derfor sykemeldt en mnd tid og vi måtte roe ned prosjektene våre. Jeg hadde derfor tatt det veldig med ro i perioden før 3 forsøk, og for min del tror jeg dette kunne ha vært en medvirkende årsak til at vi lyktes denne gangen.

 

Vi bor i en firemannsbolig og nå ho holder vi på og skifter og utvider veranda i alle leilighetene, så vi jobber fra tidlig morgen til sene kvelden. Å få lov å jobbe med slike ting har vært en god rekreasjon for meg etter at vi mistet. Vi begynte ferien i går så vi skal få ferdig verandaen før vi kjører oss en tur til Oslo. Har jo lyst å ha den ferdig til bryllupet :-)

 

Men etter bryllupet skal jeg stresse ned igjen og gjøre meg klar til neste forsøk både fysisk og psykisk.

 

Ang kjerringråd så har jeg også prøvd å ligge med bene høyt og jeg har drukket Solvipect.

 

Jeg leste nettopp en artikell om at de som ikke hadde blitt gravide ved hjelp av IVF burde bli sjekket for endometriose. Tror det sto at 75 % av de som hadde vært gjennom dette inngrepet ble gravide etterpå. Har det vært snakk om å foreta et slikt inngrep på deg?

 

[Benta]

Høres ut som du har mye å styre med ja!! Hvis det kan være til litt trøst så har jeg ingen tro på at stress virker inn på resultatet. Jeg lå rett ut med varmeflaske på magen de to første gangene, men på siste forsøk var vi i innspurten på oppussing av huset, og jeg monterte kjøkken så det kostet etter. Bærte tunge ting og tok ingen hensyn, og jobbet til jeg stupte til køys.

Helt enig i at oppussing er god rekreasjon, jeg har brukt huset som avledning de siste 3 årene :-) Men nå er alt ferdig, og klarer ikke å glede meg over et perfekt hus så lenge barnerommet er tomt :-( Høres ut som om jeg trenger å finne meg en ny hobby når jeg tenker etter.

 

Vi har blitt sjekket for endometriose, og det var litt antydning, men ikke så mye at det burde virke inn på fruktbarheten. Blir litt sprø av å ikke få en diagnose, jeg liker å få funnet feilen og få fikset den!!

 

 

[hjulvispen]

Det er sannelig ikke greit å vite hva som virker inn..

Jeg trives ikke når jeg ikke får være i aktivitet, så jeg holdt på å gå på veggen når jeg var gravid og skulle holde meg i ro. Neste gang kommer jeg nok ikke til å være så forsiktig.

 

Fikk brev fra sykehuset i dag, der de skriver;

" Det viste forandringer i implantasjonssone. Vi har snakket om mulighet til dette som grunn til sv.sk.avbrudd før utreise. Ingen tegn til kromosonfeil påvist så lenge. Det skal tas noen ytterligere tester. Dere blir informert om prøvesvar omgående."

 

Jeg var overrasket over at prøvesvaret kom så raskt. Spennende å høre hva de siste prøvene viser, men jeg tror og håper at årsaken er at egget ikke var festet på rettplass.

 

Jeg har ikke blitt sjekket for endometriose. Jeg har kun tatt en røntgen for å sjekke om egglederne mine var åpne, og det var de.

Jeg er helt enig i at det hadde vært lettere å få en diagnose.

 

Må man ha en kikkhulsoperasjon for å oppdage endometriose eller er det noe de kan se når de foretar utskrapning etter MA?

 

[Benta]

Tror man må ha en kikkhullsoperasjon for å kunne gi en sikker diagnose, men er usikker om de har andre metoder.

 

Ser av prøvesvaret ditt at det langt på vei bekrefter mistanken du hadde, det er jo mye mer oppløftende enn å tro at det kan være noe genetisk galt. Ferien gjør nok at våre resultater lar vente på seg, men tviler som sagt på om de kan gi noe svar.

 

Her rusler dagene avgårde, men må nok innrømme at det er tungt å konsentrere seg om jobben... Styrer heldigvis det meste selv, så det blir ikke prioitert å starte tidlig. Plages med søvnløshet, og kan ligge halve natta og gruble.

[Benta]

Da kom endelig brev fra sykehuset/legen med litt mer klarhet i hva som gjorde at det gikk galt. Ser ut som jeg har hatt en bakterieinfeksjon, men nøyaktig hva får vi ikke vite før flere prøvesvar foreligger.

Så da er jeg litt mer beroliget, selv om jeg er ganske bitter på at en antibiotikakur mest sannsynlig ville ha forhindret at vi mistet....

Blir lovet oppfølgning på dette dersom vi klarer å bli gravide igjen, ei ganske mager trøst, men bedre enn ingenting

[hjulvispen]

Beklager at jeg ikke har fått svart deg før, men vi stresset fryktelig de siste dagene før vi skulle dra på ferie. Nå er vi kommet til Oslo og roen har senket seg så nå skal vi slappe av og kose oss her en ukes tid før vi kjører nordover igjen.

 

Så kjekt at du også har fått svar fra sykehuset. Skjønner godt at det er bittert å tenke på at en antibiotika kur kanskje kunne ha forhindret aborten. Hadde du noen mistanke om at du kunne ha en infeksjon som kanskje burde ha vært behandlet med antibiotika?

 

Trist å høre at du plages med å sove. Jeg har heldigvis et veldig godt sovehjerte, så det går sjelden ut over nattesøvenen min. Bra at du da har en jobb der du kan ta hensyn til dine behov for å sove litt lenger om morgenen.

 

 

[Benta]

Hei!

Så fint at du koser deg i Oslo, man trenger å komme seg bort litt og være kjærester også!!

 

Her oppe har vi endelig fått sol, deilig etter uker med kaldt gråvær. I morgen kommer mor og far på besøk også, så jeg tar noen fridager og koser meg sammen med dem. Vi sees desverre altfor sjelden.

 

Hadde ingen mistanke om at noe kunne være galt, så her et det tydeligvis snakk om en bakterie som ikke gir feber og ubehag. Håper vi får vite mer konkret, tør ikke sette i gang igjen før vi er sikre på at det samme ikke kan skje igjen.

 

Må vel sende søknadsskjema til Tromsø slik at vi blir registert for privat forsøk, slik at det formelt er i orden.

 

Kos deg videre og nyyyyyt ferien!!