Gå til innhold

Gravid, men samboeren er ikke klar for barn. Hva gjør jeg?


Anbefalte innlegg

Sitter her litt frustrert nå.

Vet absolutt ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg og samboeren har lenge snakket om at vi ønskerr oss barn med tiden, og at dette ville vært kjempeherlig. Vi har begge vært enige om at vi vil kose oss litt med den herlige tilværelsen vi har nå, og planlegge våre barn når begge er klare for det.

Jeg bruker LadyComp som prevensjon, og den har lenge kjent min syklus.

De siste dagene har befruktningslampene lyst for mistanke om graviditet. I dag morges lyste alle konstant og bekreftet graviditeten. Jeg dro rett til legen og fikk tatt prøver osv der, og det viser seg¨nå at jeg er snart 4 uker på vei.

Jeg har ennå ikke sagt noe til min samboer.

Vet rett og slett ikke hvordan jeg skal bringe dette opp på bane.

For min egen del har jeg nå ingen gode grunner til å rettferdiggjøre en abort. Vi har et 3 års forhold og 5 mnd som samboere bak oss, økonomien er stabil, vi har begge faste jobber.

Hvem, av oss er det ikke som har sett frem til et slikt tidspunkt med glede og spenning. Romantiserer det og hele pakka. men hvordan takler man det egentlig, når man vet at samboeren ikke er klar for barn, og man selv ikke vil ta abort. Hvordan stiller man seg til noe sånnt? Og hvordan forteller man det? Jeg har ikke i mitt stille lille planlagt dette. Vi har brukt kondom i alle fruktbare perioder osv.

 

Noen som har noen gode tips? Eller bare noen setningen for å roe ned sommerfuglene?

Er så frustrert nå, at jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe dette fatt i det hele tatt.

Fortsetter under...

Er du sikker på at han ikke er klar for barn? Det kan jo være at han blir kjempeglad nå som det er et faktum at du er gravid!? Du kan jo se hvordan han reagerer og si at du ikke har lyst til å ta abort. Tror du ikke han da kommer til å ta det på beste måte, nemlig med et kjempesmil?

 

Lykke, lykke til!!

ja jeg er enig med tussi.... kanskje han blir glad bår du forteller det....

og hvis han ikke blir kjempeglad med en gang så gi han litt tid til å venne seg ved tanken. det går sikkert bra. Men du må nok si det til han så fort som mulig!

Lykke til! :)

Selv om han ikke skulle juble med en gang, så gi han litt tid så er jeg sikker på at han kommer til å glede seg! En ting er å ikke være helt klar, en annen ting er når det blir sånn allikevel. Tror du ikke han føler som deg? Du ville heller ikke enda, men når det først har skjedd så ønsker du ikke abort? Ikke undervurder mannen din, og menns glede over å bli pappa generelt. :-) Dette går bra! Noe annet vil forundre meg, selv om jeg ikke kjenner din samboer og deres alder..

 

På "ufrivillig aborter" forumer er det fra tid til annen innlegg fra jenter som ble gravide uplanlagt men mistet i abort. "Plutselig" er det om å gjøre for dem å bli gravide fort som mulig igjen fordi de hadde rukket å glede seg så mye til den lille som skulle komme.

 

Si det som det er, at han har ekstremt levedyktige sædceller som har overlevd fra den ufruktbare til den fruktbare perioden og at du derfor er gravid. Eller kan et kondom ha sprekt? Uansett, dette blir kjempebra når dere har kommet over sjokket.

 

Lykke til!

Hvis dere er så ærlige og åpne mot hverandre så bør han vite at LadyComp og kondomer ikke er 100 % sikker prenvansjon (bare nesten). Tror du skal bare fortelle han det som det er at dere er gravide ;o) Tror nok han blir glad! Er sikkert veldig lett for meg å si, men tror du bare bare må si det rett som det er! Du får si at soldatene hans var litt viljesterke denne gangen ;o) Lykke til! Og håper det ordner seg for dere!

Oi! Ingen lett situasjon du er i der, men jeg tror nok at han er såpass glad i deg og siden dere har snakket om barn sammen senere en gang så vil han bli vant til at den"senere" er litt tidligere enn først antatt!

 

Jeg tror nok at det vil ordne seg for dere begge...så lenge dere er ærlige mot hverandre og forteller hverandre hva dere føler!!! Det er viktig å snakke ut om alt i en slik situasjon, få han til å forberede seg på en prat ved å si at det er noe dere må snakke om! Kanskje si det på en rolig måte og at du ikke ønsker å ta abort! La han få tid til å tenke igjennom og fordøye det faktum at dere er gravide! Det er sikkert masse følelser i dette for begge to, og det er utrolig viktig å sette seg inni hverandres følelser og prøve å forstå hverandre! Jeg tror at han vil bli fort vant med tanken, og litt etter litt ønske dette barnet mer og mer! Det er jo tross alt deres barn det er snakk om!

 

Lykke til, og hold oss gjerne oppdatert!!!

 

-------(@

Annonse

Tusen takk for kjempefine svar alle sammen :D

Skal snakke med han når han kommer hjem fra jobben.

Vi har alltid hatt en helt åpen og ærlig tone. Det går sikkert bra dette. Ble bare så stresset.

Så tenker jeg på alt jeg kan ha gjort i det siste også, som kan få litt uheldige utfall for barnet.

For hard trening og et par helger med alkohol. For ikke å glemme røyken..

Men får vel prøve å se det sånn:

Jeg ble gravid selv om alt sa at det ikke skulle vært mulig nå.

Så kanskje det er en mening bak det eller noe.

Vi får se.

Oppdaterer iallefall :)

 

Tusen takk igjen :)

Det er nå sånn at alt ikke bestandig blir som man har planlagt.. Og du har jo prøvd å ikke bli gravid med LadyComp og kondomer, så du har jo ikke lurt ham. Så dette er like overraskende og uventet for dere begge. Jeg synes du skal si det som det er, og si det ved første anledning. At du har blitt gravid til tross for at du har prøvd å ikke bli det. Og hvis du ikke ønsker å ta abort så er jo ikke det noe alternativ engang.

Hopp uti det, det kan hende han blir litt glad til og med. Han kommer ihvertfall til å bli det når han har vent seg til tanken. Verden går ikke under selv om man får barn tidligere enn man har planlagt, har selv sett flere venninner som fint har fått til dette. Dere har jo et godt utgangspunkt med at dere har vært sammen en god stund, bor sammen og har fast jobb.

Skjønner at dere kunne tenkt dere å være bare dere to en stund til og at du derfor gruer deg til å fortelle ham dette, men jeg tror nok at etter et par dagers fordøying av nyheten så ser det litt lysere ut for dere begge to.

Som sagt synes jeg du bare skal hoppe ut i det, fortelle ham det som det er og ta det derfra. Han kan jo tross alt ikke bli sint på deg når du har vært så påpasselig med prevensjon, det er jo ikke din skyld!

Lykke til da, gi oss en tilbakemelding på hvordan han reagerte!

Vel..

 

Holdt ikke ut lengre i går.

Ringte han å fortalte det.

He he.

Det blei driiitstille i tlf, så roper han ut:

Hør a gutta! Jeg skal bli pappa!

så det gikk innmari bra.

Kom hjem med babybok og hele pakka. smile.

 

Ser ut som om alt ordner seg *juble*

 

Legger inn masse masse babystøv til dere andre (jeg har tydeligvis litt til overs) smile

***************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************

Bare å ta for seg.

glise

Annonse

Synes du skal ta en stille rolig prat med han. Ikke vær så fokusert på dette med abort, ikke abort. Snakk en stund om det. Det er ikke sikkert han er så uneig med deg som du tror.. Om han får noen dager å "tygge" på det, synes kanskje han også at det kan være greit med en liten sjef i huset. Etter det kan dere heller ta den abort, ikke abort snakke. Det kan være et litt stort sjokk for oss også å få slikt servert i fanget. Og om vi føler vi må ta en avgjørelse på noe med en gang, kan det fort bli en "konflikt" du enkelt kunne unngått. Personlig må jeg si at jeg ikke ville tatt en abort. Men det er altid godt med litt pusterom før en skal utale seg om noe en kan angre på!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...