Hvor ble det av babyen min??

[Gjest]

Minsten på 22 mnd er plutselig blitt så stor synes jeg. Han har vært babyen min lenge nå, men nå er det vel på tide å innse at han er begynt å bli en stor gutt og ikke en liten baby lenger *snufse* Er jo rett og slett litt trist dette her. Flere som har det slik?

 

[Zikk]

Rart det der, ikke sant? Mini her i huset er også straks 22 mnd, og fra å være en baby er han plutselig blitt en liten gutt med egne tanker og meninger som han til og med kan sette ord på. Senest idag satt han og så barnetv på morraskvisten, plutselig kom han bort og la armene rundt halsen min og sa: " jeg er så glad i deg, mamman min....". Er det noe rart man får klump i halsen?

Forøvrig ventes ny baby om 5 uker her i huset, så babytiden er nok ikke over for familien vår enda nei...:-)

[Gjest]

Gutten min på 19 mnd har også tydeligvis blitt stor gutt i det siste. Har meninger om det meste (helst "nei" til alt vi spør om ;-) )

Bra de vokser til også da... :-)

[Snubi]

Jeg er sikkert litt utenom det vanlige, for jeg kan ikke si jeg savner baby-tilværelsen, snarere tvert imot. Men dette har nok sammenheng med at vi ikke hadde noen god spebarnsperiode heller (kolikk, ammeproblemer, store søvnproblemer første leveår osv...osv). Jeg synes faktisk det bare blir mer og mer stas etterhvert som han blir større og utvikler seg og blir mer selvstendig.

Men det kan jo hende jeg endrer mening når trassalderen melder seg ;o)

[Gjest]

Nettopp :-)

 

Jeg var sjelgald nå eldstemann ble større for hver dag, for vi hadde ikke en fin babytid i det hele tatt, jeg koste meg ikke hjemme i det hele tatt og slet med soving, amming osv. Så at han vokste til var bare deilig. Så kom minsten og alt gikk på skinner nesten, litt strev med sovingen der også frem til 9-10 mnd alder, men kun om natten. Jeg koste meg mer, men synes tiden fra 8-9 mnd var best. Ammingen gikk greit også med ham. Så blir han liksom så liten i forhold til storebror (også fysisk han er mer enn 10 cm lavere enn broren var på samme alder), han er alltid minst og ser babyete ut med store bollekinn, lyse babyhår lokker og lubne hender. Men nå snakker han som en foss, setninger med opp til 5-6 ord, er begynt å gå litt på do, har veldig bestemte meninger om ting osv og kan uttrykke dem. Han er absolutt ikke en uskyldig liten vinglete 1 åring lenger som det ikke går an å bli sint på, han er blitt en smårolling! Og jeg må innrømme at det er trist å gi slipp på babyen i ham og se at han også går mot voldsomme trassperioder slik broren har gjort også.

[Anonym bruker]

La det komme, mener jeg! Gleder med til gutten blir større!

 

 

 

Hilsen Pappa