Blir seriøst gal snart....

[Anonym bruker]

...,og det verste er at jeg begynner å bli irritert på den lille(10 uker bare stakkar)...sitter oppe på natta andre uka på rad nå og er dødssliten. Hun sovner IKKE etter nattmåltid-ingen av dem!!! Tar ihvertfall 1.5 time, og da er det ikke mer natt igjen(spiser 2-3 ganger om natta). Nå trenger jeg nattesøvn......., kjenner jeg er på tur å bli smågal og lett irritabel, værst av alt er den dårlige samvittigheta for at jeg blir irritert på den lille. Pappan takler dette mye bedre enn meg, og klarer å hente seg inn ved å sove på dagen, men jeg kjenner at det er nattesøvnen jeg trenger. Har ingen problem med å være våken for å amme opp til flere ganger, bare vi kunne ha fått sove igjen etterpå.......kjenner nå at jeg er så irritert at selv om den lille sovner, så får jeg sikkert ikke sove...åhh, blir gal...og om 2 timer skal hun jo ha mat igjen.........

 

Trenger så sårt noen gode råd.....

[Anonym bruker]

La pappa`n ta seg av barnet etter du har ammet en natt. Gi barnet mat og gi h*n til pappa`n. Så får han underholde barnet så du får sove litt. Si at han ikke får komme inn med h*n før du absolutt er nødvendig.

 

 

[Anonym bruker]

Ville bare si at dette er VELDIG vanlig,det går over etter hvert.

 

[Timothy`s moster med 2 prinser]

Åh, gjett om jeg hadde det sånn selv også!!!

 

Synes de 2 første mnd var pyton i grunn, det var vanskelig, tungt, slitsomt og masse styr. Selv om gutten min nok var verdens enkleste baby! Men sånn er det bare, alle overlever, men vit at du IKKE er alene:)

 

I ettertid kan du se tilbake på denne tiden, og tro meg, du husker bare de gode tingene.

 

Her er forresten noen av mine tanker:

 

Bare en innkjøringsperiode eller?

19:08 19.12.2005 (innlegg her på DiB)

Huff...

 

Har nå vært mamma i to uker og er skikkelig deppa!

 

Typen har hatt én fridag siden fødselen og selv sitter jeg hjemme dag og natt med gutten vår. Har vært ute på trilleturer, men synes nesten det blir mer pes enn stas.

 

Tror at lillegutt har det fint, han spiser og gjør fra seg akkurat som han skal.

 

Sambo sover på stua siden han jobber hver dag, og ikke får sove igjen om han først blir vekt. Det er jo greit at vi har funnet ut dette såpass tidlig, i stedet for at vi begge skal gå rundt å være zombier.

 

Dagene går i grunn greit, jeg sover ca tre timer på dagen, i tillegg til 9 timer på natta. (Ikke sammenhengende søvn...)

 

Om nettene er alt helt j....g! jeg blir skikkelig forbanna når lillegutt våkner og skal ha mat, synes ikke det er det minste grann koselig å bli vekket... Føler meg som en miserabel mor når jeg skriver dette, tro meg.

 

Velger å legge dette ut her, og ikke på depresjoner, for håper håper håper så skikkelig at dette er helt normalt i starten???

 

Jeg er jo så heldig og har en fin guttunge som sover 3-4 timer i strekk før han våkner og skal ha mat. Og sånn går det... Men jeg føler meg så sliten og lei- allerede... Hjelp! Please si at det er vanlig...

 

Dessuten synes jeg det er så kjipt siden jeg ikke får noen form for tilbakemelding fra gutten min... På at han har det bra liksom. At jeg er god nok og alt det der... Hvordan ser dere det?

 

Jeg trenger hjelp til å se at det jeg gjør er bra... Føler meg så elendig og at det eneste jeg gir han bare er mat...

 

velger å være

Anonym

 

Og her er svarene (gjett om DET var deilig å lese!)

 

Ja helt normalt! Jeg følte også mye av det samme som deg.

Men husk at de første 3mnd kan være ganske ille. Alt er nytt for både mor,far og barn. Nå er snuppa mi 10 uker å jeg merker for hver dag som går at ting er litt lettere enn det var i starten. Hun smiler og prater å viser virkelig uttrykk for at hun har det bra.

 

Så jeg vil råde deg til å ta tida til hjelp, det blir bedre tider, det lover jeg deg. De første ukene er dødsslitsomme. Du er i tillegg sikkert veldig sliten etter fødselen. Å amming tar oxo veldig på. Å nattamming oxo, spess vis ikke babyen sovner igjen rett etterpå.

 

Sov når babyen din sover på dagen. La husarbeid og middag vente.

Du er barselskvinne nå å det rimlig tøft, å du kan med god samvittighet la støvfilla ligge.

 

De første ukene består av bleiskift og pupp. Men om noen uker så kommer nok babyen din til å gi deg så mange smil at du glemmer for fælt du hadde det i barseltiden.

Charlie20

[svar på dette innlegget]

 

 

Sv: Bare en innkjøringsperiode eller?

NYTT 18:28 19.12.2005

Hold ut! Må innrømme at de første ukene var ganske tøff for meg også, og jeg våget ikke ta en trilletur før minien var 2 uker fordi jeg var redd han skulle våkne og grine av sult. (Det er jo tross alt bare å ta ham opp å gi ham mat, men sånn tenkte jeg ikke da!)

 

Nå er du heldig som får sove såpass i strekk og også på dagtid i forhold til meg som ikke klarer å sovne på dagtid, slik at nettene ble ganske tøffe siden han skulle mates annenhver time. Jeg ble ofte fortvilet og deppa om nettene. Ikke fordi han var så vanskelig å ha med å gjøre, men jeg tror rett og slett det var den nye søvnrytmen/mangelen som spilte inn. Og ikke minst at jeg aldri har tatt vare på et så lite menneske før!

 

Legg merke til at han roer seg når han ligger inntil deg eller lager godlyder mens han spiser. At han sovner ved puppen eller småsutrer når du legger ham i hans seng. Da vet du at du ikke bare er melkemaskin!

lillegule

 

et er nok helt vanlig å føle det som du gjør. Jeg hadde det også slik og i tillegg slet jeg skikkelig med ammingen. Var også som en skrev redd for å gå tur i tilfelle babyen skulle begyne å skrike. Jeg var sikker på at alle kunne se på meg at jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle gjøre i forskjellige situasjoner. Og ammingen som da tok 1,5 til 2 timer hver gang var veldig tunge. Men heldigvis ble det lettere uke for uke og nå vel 3 mnd etter går det helt fint. Ammingen tar mye kortere tid og jeg vet sånn ca når hun vil ha mat og trenger ny bleie. Og jeg har funnet ut når det er best på dagen å gå tur.

 

Så hold ut ,så skal du se at plutselig en dag føler du at det er mere kos en slit.

 

En riktig god jul til deg.

Anonym

 

 

Sv: Bare en innkjøringsperiode eller?

NYTT 22:04 19.12.2005

Hadde det likedan jeg også. Var skikkelig uvant å bli vekt flere ganger om natten, og hormonene gjorde jo også sitt med humøret:-) Kan trøste deg med at den første måneden var den verste. Etterhvert ble jeg mer og mer vant med å bli vekt, og både jeg og gutten sovner med engang matingen er ferdig. Dessuten får man plutselig masse tilbakemelding. Bare vent til gutten begynner å smile og le. Det er en fantastisk følelse:-)

 

P.S. Her har faren "helgevakt". dvs. at jeg fortsatt tar matingen, men han henter gutten, legger ham igjen, tar han om morgenen, og skifter eventuelle bleier. Hjelper ganske mye på humøret det også.

Pita81

 

 

Sv: Bare en innkjøringsperiode eller

NYTT 23:58 19.12.2005

Huff ja den første tiden var ikke bare,bare. Sliten og trøtt, usikker og har null kontroll på egen tid! Men det blir bedre snart!

 

Baby våkner og skriker på nettopp deg! Han elsker deg ubetinget, og vil være hos deg! Du er et lite meieri - men det er jo det beste han vet, tenk så flott at du har melk og kan gi han det!

 

Om du føler at pappaen bør mere på banen kan det være en ide og avtale en time med helsesøster eller lege. Legg fram hvor sliten du er og få hjelp av dem slik at de kan foreslå måter han kan hjelpe mere til på. Selv om han ikke kan amme gutten, så kan han godt ta nattens beleiskift en natt innimellom! Han har da ikke vært igjennom en strevsom fødsel! Har han ikke krav på 14 dager permisjon?

Vær obs så ikke du blir så sliten at du blir ordentlig deprimert, søk hjelp før det går så langt.Og du det er helt normalt å få en liten depresjon!Livet blir jo snudd på hodet i starten når man får barn.

 

Har du noe familie som kan være litt hos deg på dagene når mannen jobber?, akkurat det å ha ansvaret alene tynger mer enn man skulle tro! Det vet jeg siden mannen min jobber mye borte, de 5-minutterspausene innimellom når man er to om ansvaret er meget viktige.

 

Kanskje det hjelper å ha gutten i senga di iblandt. Jeg tok tulla over i senga når ho våkna 2.gangen på natta, vi ammet til vi søvna begge to. Hadde et tynnt fleeseteppe over ho så ikke ho skulle bli for varm under min dyne. Da trenger du ikke å våkne ordentlig for å gi han mat neste gang.

 

Masse lykke til! Håper at det ordner seg snart, du går en herlig tid i møte når du kommer over denne kneika.

annie-77

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte svar:)

Men hva gjør man med den lille når hun ikke vil sovne igjen ette nattpupp? står dere opp? det er jo begrenset hvor lenge man kan ligge våken i senga(her kan d ta opptil 2 timer før hun sovner igjen)...fortvilende synes jeg..

 

Vet foresten ikke hva jeg skulle gjort uten dette forumet....utrulig mange flotte mennesker her inne , med mange gode og trøstende råd...

[torch]

Da poden vår var på den alderen så sov han best i vogna si også på natten. Han sovnet etter måltid ved at vi rugget ham i vogna over dørstokken. Vi sov på skift i denne vanskelige perioden. Hvis vi ikke ga ham bevegelse ville han ikke sovne igjen. Da bare gråt han.

 

Hvis du trenger å sove litt mer sammenhengende, kanskje du kan pumpe og la pappaen gi flaske med mm? Bare så du får hentet deg inn litt?

[andemora]

Det som har berget vettet og nattesøvnen her i huset er å ha ungene opp i voksensenga etter første nattmåltid. Baby ligger trygt og koser seg med puppen til den sovner. Jeg sovner ikke før baby slipper puppen. Hverken du eller baby vokner mer enn nødvendig og dere sovner lettere etterpå. Med den første ungen var det ren og skjær nødvendighet som førte til samsoving, nå kunne jeg ikke tenke meg noe annet