Fødselshistorien min!

[Anonym bruker]

Heihei, jeg fikk min lille prins i slutten av mai, så dette er en litt sen historie. Har vært mye å gjøre kan man si hehe;) Ville uansett dele den med dere jenter, syns jeg hadde en fin fødsel.

 

Jeg våknet klokka 8 om mårningen fordi jeg måtte på do å tisse. (ikke uvanlig på den tida) Gikk å la meg i senga igjenn med sambo. Kl 10 våkna jeg igjenn av at jeg trodde jeg måtte på do, men nå måtte jeg løpe fort som fy! Jeg skjønte kvikt at det var vannet som gikk, å stilte meg i dusjen til det hadde rent ferdig. Alt kom ikke på en gang, men sildra ut litt etter litt. I ekstase over at ting skjedde løp jeg inn å vekte gubben. Rett etter ringte vi jm og fikk beskjed om å komme på sykehuset. Vel fremme var d på med diverse band for å måle rier og fosterlyd. Alt så fint ut, og til nå hadde jeg ikke kjent noe annet enn mens-murringer. Vi ble vist familierommet vi skulle bo på å fikk noe å spise, og hadde det alt i alt veldig koselig:)

 

Klokka 14:00 begynte riene å bli værre, og jeg hadde prøvd alle mulige stillinger til ingen nytte. Klokka 15:00 fikk jeg komme inn på fødestua å ble tilbydt å prøve akkupunktur. Riene var ikke HELT forferdelige, så jeg sa det var greit. Det må jeg bare fortelle dere, akkupunktur funka MOTSATT på meg! Riene ble dobbelt så ille, og jeg fikk sambo til å nappe dem ut fort som fy. (Klarte ikke røre meg selv pga smertene) Opp i fødesenga å sluke lystgass. Denne funka i nøyaktig 1 time, nå var klokka blitt 5 og riene var rimelig JÆVLIGE nå. Klynket fram at ejg ville prøve epidural mens jeg kleip stakkars sambo både gul å blå. Å epidural fikk jeg, takk gud:) Det var som å komme til himmelen, og jeg klarte å slappe av. Barnelegen kom inn og sa jeg var som et nytt menneske. Klokken 7 begynte pressriene og melde seg, men var ganske bedøvd så greide ikke presse så godt. Så der kom legen i tillegg til barnelegen å jm. Legen praktisk talt LÅ oppå magen min, jm oppmuntra meg til å presse å barnelegen veit jeg ikke hva styrte me, men hu sto da der. Klokken 8 etter et klipp og et brøl var ungen ute. En perfekt liten gutt på nesten 4 kg:) Alle smertene var som blåst bort da jeg fikk pjokken på brystet å jeg har aldri følt meg så lykkelig før. Sambo felte noen tårer der han satt å var sååå stolt;)

 

Så gled dere jenter. Jeg skal ikke lyve, det var smertehelvette deluxe.Men når du får den lille pjokken på magen så er alt som heter smerter som blåst bort å du bare er sååå lykkelig

[Anonym bruker]

I alledager, klarte å legge den inn på 1.tri. så i ammetåka er jeg hehehe

[Anonym bruker]

Bare lurer på hvordan noen som helst, uansett hvilken side du hører til på, klarer å kjenne deg igjen når du er anonym....?

"Her er min fødselshistorie"....Du kan jo være "hvem som helst"......