Trenger seriøst råd og hjelp nå jeg.Ønsker mange svar....

[Anonym bruker]

Jenta mi er ei utrolig blid og rolig jente.2,5 mnd gammel. Men når mannen min skal holde henne,bade henne,skifte,ja hva som helst så tar d ikke lange stunda før hun hylgråter,tar jeg over roer hun seg veldig kjapt,prøver han nytter det ikke.

 

Saken er den at han sjeldent gjør noen av disse tingene,ikke fordi hun gråter,men fordi han aldri har gjort det.Han har såå liten interesse for det,og komme alltid med et stønn/sukk/spørsmål om hvorfor hvis jeg ber ham skifte/leke med henne/kose ol.HVER GANG!! det er klart det hender han gjør det altså..men ikke nok synes jeg,ikke i det hele tatt.Jeg tror virkelig hun gråter fordi hun ikke kjenner ham.Er jeg helt på trynet?er det mulig så tidlig eller?Jeg prøvde å ta det opp med ham i dag,men da ble han bare skikkelig sint på meg og sa at han trengte fred og at det bare var mas og at det var derfor.Jeg blir så innmari lei meg.

 

Den svake interessen hans for barnet ødelegger forholdet mitt til han.Jeg føler ikke for hverken kos eller sex eller noe,og jeg har blitt veldig avvisende og lett irretert.

 

Jeg trenger altså råd om alt dette her,om gråtinga,om at han mener det bare er tilfeldig at hun gråter hos ham,at jeg ikke har store interessen for ham lenger...

 

Må legge til at han er altså en utrolig god mann og jeg elsker ham,det er ikke for å klage,vil bare ha råd om hvordan vi skal få det til.

[Northernlights]

Enkelte barn foretrekker mamma over pappa, og omvendt.

Synes ikke noe om a tvinge barnet til å foretrekke han mere enn hun gjør, men det er min mening.

 

Jeg har hatt pappabarn og mammabarn, og dem som var akkurat like begeistret for begge, så det kan like mye ha med personligheten til barnet å gjøre.

 

Det er også svært mange fedre i dagens samfunn som faktisk er redde for å kose med barna sine, spesielt døttre,pga alle dem som ser med argusøyne på dette. Mange har blitt uforskyldt beskylt for å misbruke barna sine, og det igjen har gjort fedre litt tilbakeholdne med å stelle jenter fks i en badesituasjon.

 

Bare noen tanker fra

[Anonym bruker]

Hei

 

Min mann var syk i noen uker da datteren vår var ca 2.5 mnd. I to uker var det derfor jeg som gjorde alt. Pappaen var i stuen med oss, men han kunne ikke holde henne på fanget og kose med henne eller gjøre noe av det praktiske. Da han ble frisk og skulle hjelpe til igjen begynte datteren vår å gråte. Dette gjaldt spesielt om hun var trøtt og hun roet seg ikke før jeg tok henne. Tror ikke hun hadde glemt pappaen sin, men tror hun trodde det skulle være slik at det var mamma som tok seg av henne. Når pappa nå begynte med det igjen så ble hun forundret og litt redd - for dette var annerledes enn hun hadde blitt vant med. Vi tok det rolig og forsiktig og gjorde ting sammen i starten.

Etter en stund var hun igjen vant med at pappa hjalp til.

 

Når det gjelder interessen din mann viser for datteren din så tror jeg det vil komme av seg selv. Mange menn har vanskelig for å forholde seg til så små barn. De er ikke så tett på dem som mammaen og dermed ser de ikke den lille kommunikasjonen de har i starten. For dem er de bare en liten bylt som spiser, sover og bæsjer. For pappaen er ofte den første tiden bare arbeid og lite kos. Ettersom barnet kommuniserer tydeligere blir det en helt annen opplevelse for pappaen. Han blir mye mer interessert, koser mye mer med den lille, leker mer og hjelper mye lettere til.

 

Jeg ville oppfordret din mann til å delta litt mer i rutinene, men gjort det sammen med ham i starten slik at hun ikke begynner å gråte. Så ville jeg slappet litt av på det med hans interesse og sett om det ikke bedrer seg etterhvert som hun blir større. Sjansene er der for at du ser en stor forskjell allerede etter 1 mnd.

 

Lykke til.

[Timothy`s moster med 2 prinser]

Hei,

 

vil bare si at det var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv!!!

 

Detter er meg, sambo og min baby! Han er 7 mnd nå og gråter ikke lengre hos pappaen da, det er det eneste som er ulikt.

 

Og sambo er fremdeles ikke spes interessert i skift, mating o.l. (Han elsker gutten sin over alt, men fremdeles er det sånn at hvis jeg spør han om han kan gjøre noe, mat, sfitf, bad etc. så får jeg et stønn også "jammen nå skulle jeg..... (et eller annet)". ikke koselig!

 

Og siden dert alltid var sånn i begynnelsen, ja da tok jeg over alt som har med gutten å gjøre. Jeg gjør alt fra morgen til kveld. Jeg legge han hver eneste kveld. Jeg er den siste han ser og alltid den første han ser.

 

Fatter ikke at han ikke er mer interessert i sønnen sin, han sier han er sliten etter jobb og vil slappe av og gjøre egne ting. Jeg tror at jo mindre han er sammen med han, desto mindre interesse får han også!

 

Da gutten var rundt 2 mnd var jeg skikkelig irritert på sambo, sa at han måtte ta i et tak, jeg var ganske sliten, og sa at han omtrent ikke kjente sønnen sin. Da ble han bare sur og fornermet!

 

Om jeg ber han om noe så gjør han det, men skulle ønske det var mer eget intiativ i bildet!!!

 

Tenkte alltid at når vi begynner med fast føde blir det bedre, men nei da. Lurer på hvordan det blir når permen min er over, jeg skal gå på skole og får masse lekser etc.... Vi får se!

[mai mammaen til to]

hvordan er hun når dere får besøk....kan de holde og kose med henne..stelle henne osv uten at hun gråter? vi har i grunnen vært mye med farmilien min,men det skjer av og til at hun begynner å gråte når de holder henne og når jeg tar henne så roer huns eg med engang... hun er 2 mnd... så vet ikke jeg...

[SurreGuri]

Hehe, må le litt nå!

Dette er noe som de fleste menn går igjennom ser jeg. Speielt om det er deres første barn, eller om det er lenge siden de sist hadde små i hus. Vet ikke om dette er tilfellet hos deres/din mann, men min gubbe har helt siden lillegutt ble født deltatt lite i hans hverdag av enkelte årsaker som: Han har aldri hatt noe med småbarn og gjøre, ikke visste hvordan han skulle holde han, redd for å miste han, ikke visste hvordan han kunne trøste han osv.

Dette har jeg tatt hensyn til, for jeg ønsket ikke å tvinge guttungen på han, jeg spør han innimellom om han vil bade eller mate han og det gjør han selv om han stresser litt med det. Før han går i gang så sier jeg at han bare må rope om han trenger hjelp. Nå er lillegutt 8 mnd og mannen min digger han mer og mer etterhvert som han blir større. Gubben sier at han kan ikke vente til gutten blir så stor at han løper etter han og maser om ting.

Så til deg HI, ikke ta sånn på vei enda, la mannen din gå i sitt tempo og prøv å vis han at det er greit at han ikke føler seg helt som en pappa enda, han kommer seg nok ettersom jenta deres vokser til, hun er jo så liten enda, og da blir det ofte slik at mennen føler seg utenfor, i veien og klønete. Det er derfor viktig at ikke konene glemmer at de også har en fortvilet og ensom mann i huset. =)