usikker, usikker, usikker

[ludvig]

jeg er ikke så ofte inne og skriver innlegg, men jeg er en del inne og leser. Jeg er så usikker på om jeg orker nye runder med småbarn, men jeg har kjempelyst å få en baby til. Nyter at de jeg har begynner å bli store, at kroppen ikke har smerter i bekkenet osv. er igang med trening og nyter det å ha mer råderett over egen tid. Men jeg har lyst på en baby. Jeg blir helt tullete av dette. Hvorfor er dette så vanskelig for meg? Og kroppen er ikke på lag, har alt fra 34 til 40 dager mellom hver mens. Når har man eggløsning da? Jeg føler meg som en liten unge som ikke vet hva den vil og ikke har kontroll på noe. Hvorfor er dette så vanskelig for meg. Alle andre virker som om de har en klar oppfatning av hva de ville gjort hvis de var meg og ingen er usikker på hva de ønsker for seg selv. Jeg drømmer om å våkne opp en dag og bare vite, at jess, det er dette jeg vil. Imens lar vi ting være som de er og prøver nesten å bli gravid, eller jo vi prøver, hvis du spør min bedre halvdel. Ja, ja, måtte bare lufte litt frustrasjon og dere virker som er forum som tåler det helt greit

[nicco]

Ja, dette er ikke så lett. Spørsmålet du kanskje bør stille deg selv, er hva du ønsker mest.

 

Jeg har 5 barn og ingen av dem har sovet en hel natt før de var 2 år. Nå må jeg si jeg synes det er veldig godt å sove mer enn 2 timer sammenhengende hver natt. MEN, jeg vil gjerne bytte med noen våkenetter og amming annenhver time hvis jeg kunne velge! Det er noen fordeler med å ha en 2 åring og ikke en baby, MEN fordelene oppveier ikke det å få en baby til og det det medfører. Men dette er jo meg, da.

 

Det går fint an å nyte at barna blir større, og samtidig få en baby til. Jeg har aldri følt at jeg har gått glipp av noe fordi jeg har barn. Føler du at du må forsake trening og eget liv og egne planer når du får barn, så blir jo saken en annen. Barn tar jo tid uansett, og du kan jo ikke alltid gjøre det du har lyst til akkurat når det faller deg inn. Du har jo hatt små barn selv så du vet jo sikkert alt dette.

 

Så tilbake til utgangspunktet, du må nok tenke etter hva det er du ønsker mest....

 

Lykke til med valget...og prøvingen!

[Gjest]

hei! Jeg tror vel de fleste som har kommet over småbarnsperioden ser fordelene ved ikke å ha småbarn. Mine barn er faktisk voksne, men jeg har som deg veldig lyst på en baby! En liten god, deilig,søt unge å kose meg med. Jeg er jo fullt klar over at denne deilige rosa saken kan komme til å holde meg våken om natten, få feber, bæsje meg ut av huset osv. Og det som faktisk avskrekker meg er at jeg må pån igjen med skoler, fotballtrening, foreldremøter og dugnader, Herreguuuud, orker jeg det?

Men altså, jeg velger å prøve og så får jeg ta det som det kommer. Ingenting i livet kan man planlegge ned til minste detalje. Heldigvis egentlig. For meg ser det vel ikke ut til at det blir en problemstilling lenger, siden jeg ikke blir gravid. Så det eneste som irriterer meg er at jeg ikke prøvde lenge før! Så ikke somle alt for lenge da......!

[ludvig]

Takk for begge svarene. Og dere har begge helt rett. Jeg må vite hva jeg virkelig har lyst til. Kan jo gi slipp på litt fornuft, da vet jeg hva jeg vil.. Og jeg kommer ikke til å vente så alt for lenge. Det må bli nå vi prøver. Jeg vet jo at de vi barna vi får, kan vi ikke vært foruten. Og hvis min mann år velge, legger jeg alle fornuftige argumenter til side og kryper tett inntil ham om kvelden og håper at et mirakel skjer..

 

Det er trist for deg som ønsker det og har prøvd lenge og ikke får det til. Det å ikke kunne velge ja eller nei selv, men å håpe at noe skjer er jo det verste, vi liker jo å ha kontroll og råderett selv

[Gjest]

Ja enig med deg, vi liker å ha kontroll! Men det viser seg jo gang på gang i livene våre at det er mange ting vi faktisk ikke har innflytelse på. Sånn som det å få barn. Jeg er heldigvis velsignet med 3 flotte unger, men faktisk var ingen av dem planlagt. Jeg har tenkt menge ganger på at jeg faktisk vurderte å ta abort med hun eldste, fordi jeg og faren var egentlig bare en sommerforelskelse. Hadde ikke han visst ansvar den gangen så kanskje.... en grusom tanke nå. Vi var gift i 14 år, og er gode venner nå.

Men denne attpåklatten her ser ut til å la vente på seg!

Men ihvertfall, siden jeg har 3 store, vet jeg at man har (hvis man lever)

mange, mange år men kan sove, spise i fred, reise osv. Det er så tomt når alle har flyttet, uansett hvor mange hobbyer man har!

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men la ihvertfall ikke tiden løpe avsted for deg. Det er ikke sikkert nestemann lar seg så lett lage vet du!

Og når man ikke får det til, ja da må vil man ihvertfall! Merkelig mekanisme det der!

Lykke til med ditt vanskelige valg!

[Gjest]

Jeg vet akkurat hvordan du har det ludvig!

Har selv tre tenåringer fra før, og tenker ofte på om jeg virkelig er villig til å ofre den friheten som jeg nå har fått.

Jeg tenker på at jeg skal ta videreutdanning, lese mange bøker, nyte freden, kjøpe meg kajakk (vel, det holder jeg jo på med å kjøpe meg allerede...), kjøpe meg sportsbil, gå masse i fjellet osv. osv.

Men jeg greier heller ikke å legge fra meg denne drømmen om å skulle få en liten en til.

Jeg tenker at det blir ganske annerledes å få en til nå når jeg er såpass moden i alder. At jeg vil takle det på en annen måte enn jeg gjorde når jeg var 20. Ikke det at jeg taklet det dårlig da, men jeg har en mye større ro over meg nå enn da. Er godt etablert, ferdig med utdanning og er tryggere på meg selv.

Så er jeg så heldig å få oppleve dette en gang til, så vet jeg i alle fall at jeg skal koooose meg! Skal nyyte hvert minutt og legge merke til alle de små spesielle tingene.

Har nå vært prøver i 8 mnd., og disse følelsene har gått opp og ned, men de ender alltid opp i det samme; nemlig at jeg VIL ha en liten en til.

Som andre har skrevet her til meg når jeg har vært usikker er; at man vil aldri angre på de barna man har fått, men heller på de man ikke fikk!

Lykke til =)

[Gjest]

Jeg tror også det er vanskeligere å angre på det barnet man har fått enn på de man ikke fikk... Man får jo så mye tilbake underveis :-)

Jeg gruer meg mest til graviditeten - blir så utrolig dårlig og får ikke jobbet noe særlig, og akkurat nå har jeg det så utrolig bra på jobb .-)

Men om valget er vanskelig noen dager, fortrenger jeg alt som var slitsomt ( to bleiebarn og nattevåk...) og husker de mye gode fingrene på de utrolig deilige spebarna ....sukk !!