siste forsøk!!!

[kaos83]

Har hatt det vanskeligi det siste. Min datter 29.03.04har vært masse syk. Jeg 01.10.83 har vært masse plaget av smerter de fem siste år. har gått fra samboeren min 12.02.83. nylig. det jeg lurer på er om det er lysere tider i vente og om jeg har gjort rett i å gå fra samboeren min? Er det vits i å klage på avslaget på yrkesrettet attføring? Trenger råd og veiledning og ønsker veldig å bli spådd:)

[kaos83]

dytter'

[kaos83]

pliiiiiis:)

[KineMI]

kan prøve å spå deg i morgen, føler at det er mye å sette seg inn i for deg og at det krever mye konsentrasjon fra meg (noe jeg ikke har nå).

Men jeg kan skrive litt til deg. Jeg er selv født i 83 og mor til ett barn, og alenemor. Å ha ett sykt barn (vet ikke hvordan sykt barne ditt er nå da) er tøft, både som alenemor og som partnere. Vet selv at det sliter på forholdet, trenger ikke å være bevist at det sliter heller. Kanskje er det godt for deg og være alene fra barnefaren, få tanker, følelser og det som er litt på avstand. Jeg flytta fra min sambo bare noen uker etter jeg mistet ett barn i sa. Jeg angret etterpå, men ikke nå lenger. Vet ikke helt hva jeg skal si til deg, men jeg skal tenke på deg og prøve å sende energier til deg for det trenger du føler jeg.

 

Men du, klag på avslaget, det skader ikke bare klag og klag du!!! Jeg var innom ett helvete for å få grunnstønad til sønnen min, fikk avslag på avslag men gidde meg ikke og til slutt ble det innvilget

 

Stå på jenta

[kaos83]

hei det hadde vært kjempefint! Jeg kan fortelle deg mer om meg så har du mer å forholde deg til. Barnet mitt var friskt til jeg sluttet å amme da hun var 6mnd, deretter slet hun med magen så hun blødde i rompen da hun måtte bæsje. dette holdte på til over hun var et år, da vi fant ut hun ikke tålte melk. men mens dette fortsatt pågikk fikk hun sterk astma som pågikk i noen mnd før vi fikk rett medisin. da drev hun og spydde flere ganger om natten og hadde ofte problemer med å puste. da dette ordnet seg fikk hun noe de tror var et virus på lille hjernen, noe som gjorde at hun til tiderr mistet balansen og hadde problemer med å gå. Nå er hun ganske frisk g fin men traume fra 2 vanskelige år gjør at jeg konstant leter etter tegn og uroer meg.

Har følt meg alene oppi det hele...

Når det gjelder nmeg har jeg vært igjennom fødselsdeprisjon, angst og har i tillegg fibromyalgi noe legene er litt uenig om og jeg blir behandlet som en kasteball.

Jeg har nå besluttet å gi samboeren min en siste sjanse og gått tilbake til han (kopierte et innlegg fra for noen dager siden da jeg aldri har fått svar her før) Føler att så lenge det finnes et lite håp så skylder jeg datteren min det! Har kjempe lyst å bli spådd. takk for at du tar deg tid:)

[KineMI]

Hei =) Blir bare så jeg leser dette nå så får jeg spå deg i morgen. Er for sliten nå, sent også Men skal tenke masse på deg, prøve å sende litt energi Skriver her i morgen jeg

[kaos83]

Har du glemt meg??? Noen andre som har lyst evt?