Mislykkede svangerskap

[kirsty*2barnsmamma]

Fant artikkel om dette på fub sine hjemmesider. En av grunnene til at det hos noen kan ta så lang tid før vi får klaff? Har selv hatt kjemisk svangerskap, og har mistenkt befruktning...

 

Her et er lite utdrag:

 

Størstedelen av befruktede egg går til grunne

 

De aller fleste påbegynte svangerskap ender ikke i fødsel av barn - ja i storparten av tilfellene aner ikke kvinnen selv at hun har vært gravid.

 

Via den kunnskap vi har innhøstet i forbindelse med arbeidet med assistert befruktning, vet vi nå at 40-70 prosent av befruktede egg går til grunne etter bare få dagers liv i eggleder og livmor. Menstruasjonen kommer til vanlig tid, og det er bare våre fintfølende tester på svangerskapshormonet som viser at kvinnen kortvarig har vært bærer av kimen til et nytt liv.

 

Årsaken til dette store frafallet er ukjent, men det er overveiende sannsynlig at eggene har vært "feilkoblet" slik at et fullverdig individ ikke kunne ha blitt utviklet. Mororganismen inneholder - barmhjertig nok - mekanismer som sørger for at slikt liv ikke går videre. Det samme gjelder for de aborter som kvinnen kan registrere, særlig i de første 12-14 ukene av svangerskapet. Hun går "over tiden", har de vanlige svangerskapssymtpomene med kvalme, brystspreng, tretthet, svangerskapstester i urinen er positive, livmoren vokser og kanskje har man sett med ultralyd at det er et vitalt fosteranlegg. Likevel vil 13-15 prosent, ja kanskje 15-25 prosent hvis kvinnen er eldre, abortere i denne første tredjedelen av graviditeten. Igjen er årsakene i 60-80 prosent av tilfellene utviklingsfeil i fostrene, dels kan vi finne grove forandringer ved anatomiske undersøkelser, dels finner vi feil i arveanleggene (kromosomundersøkelser), hvis man kan få til dette.

 

http://www.fub.no/utspring/artikler/MislykkedeSvangerskap.shtml

[Anonym bruker]

....og lenger nede på siden står dette: (les spes.siste del), som er viktig å vite for oss som stadig hører at "...det var sikkert noe galt med fosteret...ikke sikkert det var friskt...osv), og så kunne det faktisk hjulpet å fått hormonet progesteron...og blitt gravide....om legene visste om det...

 

 

Mulige årsaker til gjentatte spontanaborter

 

Aborterer kvinnen imidlertid flere enn 3 ganger, kaller vi dette en habituell aborttendens og krever et standardisert sett av undersøkelser. Foruten en nøyaktig sykehistorie, må livmoren undersøkes for eventuelle misdannelser eller skader. De siste kan skyldes at det er gjort operative inngrep i livmorhalsen pga. tidligere påviste celleforandringer. Selve livmoren kan ha en spesiel form, det kan dreie seg om to "horn" med en midtskillevegg, eventuelt at det finnes to atskilte livmødre. I slike tilfeller er romforholdene små, og dette kan være årsaken til aborteringen. Videre kan ektefellene ha kromosomfeil som for dem ikke betyr noe, men som kan betinge økt aborttendens hos avkommet, eventuelt også grunnlaget for misdannelser av barna. Kromosomanalyser av ektefellene er derfor nødvendig.

 

Det kan også komme på tale å utrede om det skulle foreligge en kronisk betennelsestilstand i livmorslimhinnen. Sædundersøkelse hører til; av og til kan en dårlig kvalitet antakelig være årsaken til tidlige aborter. Hormonell utredning i form av blodprøver på de ulike kjønnshormonene, kan være indisert. Det gjelder også analyser på svangerskapshormonet når kvinnen neste gang blir gravid, for å kartlegge om det "gule legemet" i eggstokken produserer nok hormoner.

[kirsty*2barnsmamma]

jupp :-)

[Anonym bruker]

Jeg har mistet tvillinger to ganger i 7mnd.. Jeg er helt frisk med vanlig eggløsninger osv og mannen har god sædkvalitet. Etter en nylig SA fant de ut at jeg må ha medisiner fra den dagen jeg finner ut jeg er gravid. Var visst noe med at kroppen min "føler" ungen(e) er farlig og støter de ut.

[Anonym bruker]

Hei

 

Spennende lesning. Jeg fikk selv positv graviditetstest på Lørdag morgen. Lørdag kveld kom mensen. Et såkalt kjemisk svangerskap. men etter å ha lest dette vil jeg teste om jeg har de rette hormonene. Kjedelig om det skulle skje igjen. Jeg var heldig som ikke var lenger på vei. Da hadde det vært enda tøffere. Men uansett veldig trist..