redd nå.. (litt langt sammensurium av tanker fra en kommende mor..)

[Anonym bruker]

denne omskjerings debatten her inne har rett og slett gjort meg redd.. la meg bare først si at dette innlegget har ingen ting med dette omskjeringstemaet og gjøre.. regner meg de fleste som vil engasjere seg har sakt det de ville si..

 

men debatten har fått meg til å tenke.. og det jeg kommer frem til skremmer meg!

jeg går med mitt eget lille mirakel i magen, en liten jente, skapt av kjerlighet, og ønsket mer enn alt annet i livet av oss begge. men den lille jenta vår blir ikke som alle andre. hun kommer til å få en mørkere hud enn etniske normenn.. hun har en pappa som ikke er født i norge, en pappa som er neger. (ja, jeg bruker det ordet.. det er ikke negativt ladet i vår familie og omgangskrets..)

 

selfølgelig viste jeg på forhånd at norge er et land fylt med fordommer, de møter vi hver dag jeg og min kjære. kanskje er jeg naiv, men jeg tror/trodde alikevell på det gode i mennesket, og at jenta vår får en tilnermet normal oppvekst her i norge.

men så sitter jeg her og leser hva folk mener, og hvor sterkt de mener det. og det om noe som er så lite synlig som forhud/ikke forhud.. hva skjer da med den lille kjæreste jenta vår? som er så tydelig andeledes. blir hun møtt med de samme holdningene?

 

det handler om fremmedfrykt. frykten for det som er andeledes. den er sterk, og føres fra foreldre til barn i generasjoner. har selv hørt barn ned i 6 års alder si; "de helvetes utleningene som kommer hit og tar våre jobber" ingen skal komme å si at dette er en konkluskon 6 åringen selv har kommet til..

er det disse barna min jente skal møte hver dag?

jeg og min kjæreste har de lett.. voksne begrenser seg. de sier ikke alt de tenker. de holder tilbake, skåner oss.. men det betyr ikke at de ikke har de holdningene jeg ikke ønsker de skal ha.

men det er ikke de samme med barn. de sier de de tenker.. noen ganger det deres foreldre tenker..

 

om en omskjært gutt blir utsatt for mobbing, hva må vår jente da gjennom? hun er jo så tydelig "noe som har kommet med utleningene" for å sitere en av de annonyme innleggene i omskjæringsdebatten..

 

er det virkelig ensbetydende med et liv der man er utsatt for mobbing og fremmedfrykt daglig? har vi ikke kommet lenger i det landet som skal være verdens beste å bo i?

 

jeg blir redd og sitter igjen med en klomp i halsen og en tanke i hodet; hva har jeg utsatt det kjæreste i livet for?

 

er anonym nå.. selv om jeg sikkert burde ha ben i nesa og være rakrygget og stolt for meg og jenta mi.. men ikke nå. ikke i dag. frykten tar selv for meg overhånd noen ganger..

[Anonym bruker]

Jeg forstår din bekymring.

Hvor stor sjansen er for mobbing, har nok en del å si med hvor mange andre i samme situasjon det er der dere bor. Jeg vil tro at jo vanligere det er med mørkhudede, jo mindre mobbing blir de utsatt for. Dette er bare hva jeg tror, ikke noe jeg vet sikkert.

Håper ikke jenta di blir utsatt for mobbing av den grunn.

Husk likevel at det er mange barn som blir mobbet hver dag, av ulike grunner. De som blir mobbet hadde muligens blitt mobbet av en annen grunn, hvis det ikke var hudfarge (f.eks.).

Ønsker dere lykke til, og håper du ikke bekymrer deg altfor masse og kan heller glede deg over det lille miraklet du bærer.

[selfangerkjerringa]

Skulle gjerne kunne sagt til deg at "ikke vær redd dette kommer til å gå helt fint" men det kan jeg ikke. Selv i et land som Norge - eller kanskje spesielt i et land som Norge - er fordommer noe en må møte hele tida. Det gjelder ikke bare ang. innvandringspolitikk, men utrolig mye annet også. Fordommer er noe vi har rundt oss fra vi er små, foreldre leverer det videre til sine barn, osv.

 

Det vi som foreldre kan gjøre er å sørge for at våre barn arver færrest mulig av våre egne fordommer. Vi må gjøre dem sterke og trygge på seg selv så de er i stand til å stå imot fordomspresset fra andre under oppveksten og som voksne - dette gjelder både fordommer en blir møtt med selv og de en blir forventet å inneha.

 

Ved å gi våre barn en trygg oppvekst, tro på seg selv og sin egenverdi, kjærlighet men samtidig kunnskaper om hvordan verden faktisk ER og ikke bare hvordan den BØR være, gjør vi dem sterke nok til å takle de fordommene de garantert kommer til å møte.

 

Jeg ønsker dere lykke til hele familien

 

ps: for min del handler omskjæringsdebatten overhodet ikke om svart/hvit, norsk/utlending eller muslim/kristen!!!!!!!!!

[Hanne og jentungen]

Vær stolt:) Vær stolt over at du tør gå mot strømmen og at du bærer på et sunt lite barn,som mest sannsynlig blir sunnere enn 'helnorske' barn på grunn av en bedre mikset gen-pool. Det er faktisk bevist at barn med mer en en etnisitet har mindre sjans for å få arvelige sykdommer. Dessverre er det slik i Norge at fremmedfrykten er altfor høy og urettferdig ensrettet. Jeg vil bare fortelle at vi ikke alle er slik. Jeg er oppdratt til å se alle mennesker som like, uavhengig av hudfarge, etnisitet, utdannelse eller yrke.

 

Jeg er selv tante til ei lita jente som skiller seg kraftig ut fra de andre barna i barnehagen. Faren er fra ei stillehavsøy med kinesiske gener, så hun er skikkelig gatemiks, hehe:) Når søsteren min går tur med jenta si er hun aldri helt sikker på om folk snur seg fordi hun er så fantastisk søt, eller fordi hun skiller seg ut. Søsteren min har til slutt konkludert med at hun gir f... i dem som skuler, og stolt viser frem dattera si:)

[selfangerkjerringa]

hehehe problemet mitt er vel det at jeg syns sånne "gatemiks"-unger er fantastisk fine!!! så jeg greier ikke la være å snu meg... blir liksom litt dumt å springe etter mødrene og forklare at jeg ser fordi jeg syns ungene er vakre.....

 

Jeg er fullstendig enig med Hanne15 forøvrig i at alle i Norge ikke har de samme fordommene! Hovedinnlegger kan i hvert fall være trygg på at det er nordmenn her ute som er i stand til å se lenger enn sin egen nese og tenke litt globalt

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg kan ikke se hvordan det skal skape problemer for henne..helt ærlig så gjør jeg ikke det. Selv har jeg alltid synes at alle mennesker er utrolig vakre, om de er negre (ikke negativt ladet for meg heller), spanjoler, chilenere, kinesere, japanere, engelskmenn, mongoler, slavere eller sigøynere.

 

Det jeg synes er skummelt er religion. Overdreven religion. Dessverre er det oftest de som kommer fra et annet land som blir lagt merke til. Men det finnes like mange skumle kristne, pinsevenner, jehovas vitner osv blant hvite skandinaver.

 

Dessverre er vi mennesker fordømmende. Vi er bare skapt sånn. Jeg har hatt venner fra andre land, legen min er mørkhudet og er den beste legen jeg noensinne har hatt, jeg har vært sammen med en kineser, har en liten "ting" når det gjelder afrikanske gutter (de lukter alltid så godt, og er så vakre i kroppen og huden), selv om jeg bor med en hvit mann. Ei venninne av meg er gift med en chilener, og hun har tre barn som alle er half and half (som vi kaller dem), men hos de barna er det kun den yngste du ser på at har en utenlandsk far. Jeg anser meg selv som rimelig opplyst og intelligent. LIKEVEL...til tross for alle disse faktorene, skal jeg innrømme at jeg er mer på vakt i nærheten av mørke menn hvis jeg går i skumle bakgater. Og jeg hater meg selv for det hver eneste gang. Jeg skylder på nyhetene. Hvor det som ofteste dras frem hudfarge i forbindelse med kriminalitet hvis det er utenlandske som har gjort det.

 

Vi er sånn vi mennesker. Vi kan ikke for det. Dessverre. Men du kan oppdra datteren din til å være stolt av at hun kommer fra to verdener, oppdra henne til å omfavne både det norske og afrikanske. Lær henne at mennesker er dumme vesner, som ikke alltid forstår. Og gjør henne tykkhudet. Jeg tror ikke du får beskyttet henne på noen annen måte.

 

Lykke til videre.

[♥nonah♥]

Jeg er halvt, født og bodd mesteparten av mitt liv i norge. Jeg er en hudtone mørkere, med svart krøllete hår. Det er ikke til å stikke under en stol at jo, man hører det. En skjelden gang vil man også få kjenne det..

 

MEN, for meg var mine foreldres reaksjon den viktigeste. Ta min far, jeg sa til ham "Pappa de roper pakkis etter meg, hva betyr det? hvorfor gjør de det?" jeg skjønte det ikke var hyggelig, men ikke helt saken likevel..

 

Han kunne svart at oi, vi må ta dette opp med lærerne ovs.. men han sa "Gå til dem og si at du ikke er en pakistaner. Spør dem om de ikke vet forskjellen på deg og en pakistaner"

Det gjorde jeg, og det ble egentlig ikke ropt noe særlig til meg etter den dagen..

 

Foreldres reaksjon har mye å si, vær sterk for deg og ditt barn. Hvis du er trygg og går med rak rygg, vil barnet ditt gjøre det samme. Tror jeg:)

 

Ha en fin dag.

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Ville bare 0nske deg lykke til jeg, og jenta deres kommer helt sikkert til aa bli kjempeflott!!

Det er saa merkelig her i Norge, vi har fordommer mot m0rkhudete, men allikevel ligger vi timesvis i sola for aa faa brunfarge :/ Jeg mener, det finnes da grenser til dobbeltmoral!!

 

Lykke til vidre

[t-79 og Jakob+ spire:)]

He he he, utrolig godt sagt Miio- måtte le litt nå )

og HI, jeg skjønner veldig godt hva du snakker om- og deler din bekymring; vårt barn får også en litt"annerledes" hudfarge- da pappan ikke er norsk. Har tenkt dine tanker mange ganger, men vi har bestemt oss for å lære barnet vårt til å bli en sterk og stolt jente eller gutt, og så har vi faktisk tenkt at vi får prøve å la vær å ta sorgene på forskudd! vi er heldige og har familie og venner som aldri har tenkt i slike baner- og håper at det preger barnet vårt også-mer enn de som kanskje har fordommer og er skeptiske til alt som ikke ser ut som de er vant til!!!!

men masse klemmer til deg HI- også prøver vi å tenke på alle dem som sier: ÅÅÅÅ, tenk så nydelig det barnet blir da )

[3 rosa og en blå]

hei!

jeg er og har vert i samme baat som deg og har ogsa tenkt pa de samme tankene som deg fordi jeg bodde pa et lite sted der det ikke var sa mange morkhudete eller folk fra andre land fra for.

og var veldig usikker da mine barn ble sa store at de skulle begynne a ga pa barnehage og skole om de ble mobbet eller ikke fikk venner der.

men i dag sa er faktisk veldig flinke de som jobber pa slikke plasser at de prater med barna om andre verdensdeler og at alle er ikke like og at andre har en annen hudfarge.

sa har faktisk opplevd det motsatte at barna sloss om a vare venner med dem og vi har aldri opplevd mobbing.

sa vi voksne har blitt mer flinke a snakke men ungene vare at det finnes de som har en annen hudfarge og sprak enn det var for i tiden, men finnes dem som mener noe annet ogsa ja.

men alle er jo mennesker det er jo bare hudfarge, sprak og noen ganger religion som skiller oss.

 

 

og det adg omskjering sa er det mye bedre bade for gutten, voksne og leger at det blir gjort sa tidlig som mulig for dem som onsker a gjore det sa gjor det mer vondt og gutten husker mer av det jo eldre man er.

har selv en bror som har gjort det da han var 6 ar gammel og han var sint pa min mor fordi hun ikke valgte gjore det da han var mindre fordi det var veldig vondt for han.

han gjorde ikke pga av religion!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må få si at jeg skjønner deg veldig godt. Selv har jeg verdens skjønneste gutt på seks år med en lysebrun hudfarge, flott svart krøllete hår og nydelige mørke øyne. I en mors øyne verdens vakreste lille gutt. Men desverre ikke for alle, jeg var ikke forberedt på noe av det jeg har fått hørt opp gjennom årene. Barnefar kommer fra Karibien, men vi er ikke lenger sammen. Det er nok en del fordommer der ute, vet ikke helt hva jeg skal skrive men det viktigste er vel å forberede barnet på at det kan bli spurt om hudfargen sin. Gutten min oppdaget det vel rett etter han fylte fire år, da han ble veldig opptatt av kroppen sin og hvordan han så ut. Jeg har også hatt møte med personalet i barnehagen fordi han har blitt mobbet av noen av de andre ungene fordi han hadde " bæsjefarge" og andre ting, heldigvis går det bedre nå. Men nå må jeg forberede ham til det som kansje kommer på skolen til høsten og jeg gruer meg, der er det større unger og enkelte bærer gjerne med seg fordommer hjemmefra. Men heldigvis er det et par andre unger med mørkere hudfarge på skolen så jeg håper det går bra. Men jeg er forberedt på at et og annet får han gjerne høre. I januar blir han storebror, og er veldig stolt over det. Han har hatt en "ny" pappa siden han var fire år og har en fin familie rundt seg som alltid vil støtte ham i sorger og gleder.

[Anonym bruker]

takker for gode ord og råd alle sammen!

 

spesielt godt å høre fra folk med erfaring. vi skal nok klare det fint, og jenta vår blir nok en jente med ben i nesa og ei som vet å takle utfordringer hun måtte møte. i allefall om hun lærer noe fra sin mor og far:)

 

og må bare innrømme at jeg også er en av de som alltid stirrer litt for lenge på små mørkhudede og half and half barn:) de er jo så nydelige!

pleier alltid og avslutte med å gi barnets følge et megetsigende blikk og smil jeg, så håper og tror de fleste foreldre skjønner grunnen til at jeg 'glor' litt:)

 

igjen; tusen takk alle sammen:)

 

HI

 

[Bjørnen]

Og her sitter jeg og er litt småbekymret for at nurket skal arve mitt røde hår.. (sånn mobbemessig..)

Jenta di kommer til å bli kjempefin. Tenk på den fantastiske genpoolen! ;o)

En 6-åring er ikke stor nok til å si noe sånt uten at han\hun har hørt det et sted. (Hva slags relevans har jobbmarkedet for de?) Hvis de sier noe sånt, vil de glemme hva de sa i det øyeblikket de begynner å leke med jenta di.

Skulle ønske jeg hadde en skikkelig bra setning som kunne uttrykke alt jeg vil si, men..

Det jeg mener er at hun sikker blir helt nydelig, og at hun helt sikkert får en mobbefri barndom. En slengbemerkning kan det jo hende at hun får, men det har vel de fleste måttet gå gjennom..? (iallefall hvis man har rødt hår.. ;o) )

Jeg hadde ikke tenkt at "faren hennes er sikkert neger", for å si det sånn. Uff dette ble rotete, men det er altså ment som støtte..

[selfangerkjerringa]

Jeg og mannen min har oss imellom snakket mye om adopsjon, og vi er bestemt på at om vi ønsker større barneflokk enn to (har en 2-åring, venter nestemann i januar) så kommer vil til å adoptere - mest sannsynlig fra Etiopia eller Indonesia. Dette har vi jo nevnt for andre, spesielt siden vi stadig får høre at "hehe ja dere skal nok ha tre eller fire dere, snart kommer det fler bare vent". Da sier vi at vi har vurdert adopsjon.

 

Det noen da faktisk har kommentert (det er ikke kødd folkens) er om det er særlig smart å ha to hvite og et svart barn? Hva i all verden er det for spørsmål?!?!?!? Hudfarge er for oss totalt irrelevant.

 

Ikke at dette kan sammenlignes med dere som faktisk venter "blandingsbarn", men bare et eksempel på hva folk kan finne på å si.... fordelen med slike kommentarer er at de blir for dumme til å dvele noe mer ved

[Anonym bruker]

Hei jeg er 25år og snart mamma til 3. jeg har en "neger" pappa og en norsk mamma. Det har ikke alltid vert enkelt jeg har møtt mange fordomsfulle folk og det gjør jeg enda. jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten MEN jeg hadde gode venner og jeg tror at venner og familie former deg mer enn mobbing.

[Anonym bruker]

Vanskelig å unngå mobbing dessverre, uansett om det gjelder hudfarge, tykk, rødt hår, stor nese, osv osv osv osv..............

[Heidi m beibi=)05.12. <3 <3]

Skjønner deg veldig godt!

 

Jeg synes at barn av hvite/mørkhudede er sååå skjønne. Jeg kjenner ei jente selv og hun er alldeles skjønn!

 

Men hun blir desverre mobbet på skolen! Jeg sier dette bare for å være ærlig å gi en versjon og tror seff ikke det behøver å skje med din jente!

De jentene som plager henne lar henne bla ikke få smake godterier fordi hun har "bæsjefarge". Det er vist det hun stadig får høre. De stenger henne også ute i leker og sånn. Jeg synes det er så ufattelig trist og som jeg har sagt til mamman hennes mange mange ganger så er jeg sikker på at hun kommer til å bli den mest populære blant gutta, for hun er skikkelig søt! holdningene til disse barna synes å komme fra foreldre. Husker ikke vhorfor mamman hadde denne påstanden, men det var ett eller annet som var sagt som HELT klart ikke kunne stamme fra en barnemunn.

 

Jeg synes derfor det er en pekepinn på at vi må være ytters forsiktige med hvilke holdninger vi gir barna våre !

 

Min datter går på en annen skole. Den går for å være en av den beste når det gjelder miljø blant barn. Mamman til jenta hadde fått tips om å bytte til denne. Min datter er kjempegod veninne med denne jenta og de treffes ofte. Jeg kan til dags dato ikke huske at hun en eneste gang har kommentert at hun er mørkere. For vanligvis så ser ikke unger dette. tror jeg da......Iallfall ikke jenta mi. Hun er glad i jenta som hun er.

 

Nå vet ikke jeg hvor du bor og sånn, men det blir jo mer og mer vanlig med litt forskjellige raser på skolene - og jeg håper og tror at det bidrar til at det blir normalisert. I en liten bygd og det å være den eneste på skolen som er mørkhudet må kansje være verre?? ikke vet jeg.

 

Lykke til med svangerskapet :-) og en skjønn skjønn jentebaby :-)

[Anonym bruker]

Kanskje er vi kommet langt den dagen vi innser at vi er èn og samme menneskerase, men av ulik etnisitet. Jeg mener absolutt ikke dette som et angrep mot siste innlegg, men mener bare at vi kanskje skal tenke litt på hvordan og med hva vi alle kan bidra til et åpnere samfunn. Hva med å reagere også når det ikke bare gjelder ditt eget barn. Vi som foreldre og blivende foreldre har også ansvar for å lære våre barn positive holdninger og verdier. Gudene skal vite at jeg skulle være verdens stolteste mor om mitt barn var den som gikk bort til jenta nevnt overnfor og sagt; "Jeg synes ikke fargen din er noe feil med, og vil veldig gjerne være din venn". DET er trygghet og styrke hos et barn, det!

Jeg venter også en liten en hvor pappan er sort og jeg er hvit. Jeg deler også HI frykt, og håper så inderlig at det dette barnet som jeg allerede elsker så høyt, skal være velkomment uansett farge.

 

 

[Anonym bruker]

Vil bare si at noe av det viktigste man kan lære barna sine er å være tolerant og aksepterende overfor andre som ikke er helt like en selv. Har feks et lesbisk vennepar som fikk barn ved hjelp av insemiasjon. De fikk hvert sitt barn. Jeg vil lære datteren min at alle som er "annerledes" er akkurat like mye verdt som en selv. Derfor så ønsker jeg at min datter skal gå i barnehage med funksjonshemmede, barn med annen kultur og hudfarge. Hvis foreldre begynner å bli litt bevisste på hvilke signaler man sender til barna sine så vil ikke sånt være noe problem...

[Anonym bruker]

Ville bare si, at da jeg var liten pleide jeg og leke med en gutt som var adoptert. Mine foreldrer har aldrig vært fordomsfulle, og jeg kan ikke huske at noen i nærmeste familei komenterte at denne gutten var neger. Så når jeg tenker meg om så tror jeg heller ikke at jeg tenkte over det selv...Jeg tror barn blir fordomsfulle på grunn av fordomsfulle foreldre....Det er kansje lett for meg og si, men jeg tror feilen ligger hos foreldrene som oftest.