Fødselshistorie

[en av hver]

Hei.

 

Søndag 2. juli kom min lille sønn endelig til verden, 13 dager etter termin. Han var 55 cm lang!! For de som er interresert skriver jeg historien her, men advarer de sarte, det er en av de mer slitsomme fødslene dette.

 

Jeg kjente fredag i tolvtiden at kynnerne i dag var annerledes, og skjønte at nå har det så smått begynt. Fløy likevel rundt i butikker hele dagen for å finne noe fint til den kommende pappaen. Jeg skulle hente ham på jobben denne dagen, så før det la jeg meg litt på sofaen. Våknet hvert 12. minutt av "rier". De var ikke vonde, men det var noe annet enn kynnerne jeg har hatt lenge. Henta mannen, og utover kvelden ble riene hyppigere og stabiliserte seg på hvert 4.-6.min. Da dro vi til jm, for det er to timer til sykehus her, og jeg hadde fått beskjed om at vi måtte dra når det er 10 min mellom.

 

JM fant ikke mormunnen, men sa jeg var myk og moden.(Ho har veldig korte pølsefingre!!) Fikk sobril og råd om varmt bad, samt å prøve å sove. Dette skulle stoppe riene hvis det bare var mase-rier. Jeg gjorde som ho sa, men ingen endring, og søvn ble det ikke. Så klokka tolv, fremdeles med 4 min. mellom, kjørte vi. Jeg hang i håndtaket hvert fjerde minutt hele turen. Vel fremme kl 02.00 ble det registrering, maserier ja, og jeg fikk sprøyte med petidin i rumpa, og sov deretter drøye to timer. Da jeg våkna gikk vannet. Ganske artig, hørte et smell inni meg, gikk på do, og der kom det. Først litt, så en hel splasj!! Da vi etter et par timer kalte inn jm hadde jeg en cm åpning, men ho utvidet den lett til to!

 

På dette tidspunktet var jeg fremdelse ved godt mot, men utover dagen skulle det vise seg at ting gikk tregt. Hver gang jm undersøkte var det for sakte fremgang, og det stod på skjermen at lege måtte kontaktes. Det var drit-vondt (værre enn jeg hadde trodd), og ved 4 cm fikk jeg epidural. O frelse, kan ikke skjønne de som har noe imot dette. (Det hadde jo jeg, men det var ganske glemt der og da). Men om den tok smertene, så ble ikke riene mer effektive, så selv med drypp gikk dette alt for sakte. Jeg led meg gjennom hele dagen uten særlig fremgang. Fikk akupunktur og saltvannspapler.(Synes de var omtrent som vepsestikk jeg, vonde, men du overlever) På kvelden begynte personalet å tenke på keisersnitt. Dette ville imidlertid ikke jeg, så vi holdt det gående hele natta.

 

Søndag morgen var jeg utslitt. Lege og jm var nervøs for hvor lenge livmora mi ville jobbe. Epiduralen ble slått av i håp om at jeg skulle få egne rier som var effektive nok. Og etter en time med lite aktivitet kom de. Uten epidural som jeg nå var, var dette vondt. Utover formiddagen kom jeg til ti cm, men da var det gått snart 30 timer (aktiv fødsel, altså fra fire cm), og det var mer enn livmora klarer mente legen. Så der kom sugekoppen. Den ble satt mens barnet lå veldig høyt, og det var inni hel.. vondt. Unner ingen noe så grusomt. Men det varte heldigvis bare fire eller fem rier, og da fikk jeg lov å presse, slapp den hel.. pustinga, så jeg overlevde.

 

Fikk desverre ikke sønnen min på brystet, for han måtte ut å sjekkes etter langvarig, hard fødsel. Og så kom morkaka sammen med nesten to liter blod. Jeg var gulhvit som et lik, og hadde 70 over 45 i trykk. Stakkars sambo ble livredd, det så ut som et slakterhus der. Og hvor mange mennesker det var vet jeg ikke, MANGE.

 

Jeg revna også endel, og måtte syes på operasjonsstue, så fikk bare såvidt sett mirakelet noen sekunder først, så tok det nesten seks timer før jeg fikk ham til meg :-( Men han var såutrolig pen og nydelig, har aldri sett noe så vakkert og perfekt.

 

Grunnen til langvarig fødsel var nok delvis at barnet vendte seg feil vei, altså med sin rygg mot min, istedet for med ansiktet mot min rygg. Og så hadde kanskje epiduralen noe å si.

 

Til de som tenker på at man er naken og bæsjer og sånn; det har du ikke mulighet til å tenke over. Det renner fostervann titt og stadig, og det er klissete og vått og bleier. Fikk ved et tidspunkt klyster, som kom rett ut ved neste rie. Føltes som jeg bæsja på meg hver gang jeg hadde rier. Men der og da er det SÅ naturlig med naken kropp. Det er liksom ikke det som står i fokus, men jobben du gjør med å føde ditt barn. Og det er jo et mirakel.

 

Etter hjemkomsten har såret nedentil åpnet seg, og å sitte er ikke særlig gøy. Jeg må kanskje i narkose for å sy pånytt, noe jeg gruer til. Men sønnen min er flott og rolig og grei. Jeg føler meg ikke ekstatisk av morskjærlighet, og det er slitsomt å amme. (Går med noen timer der ja, sambo har flydd som en strikkball og ordnet ALT annet). Men når legen nevnte narkose ble jeg livredd for å dø fra lillegutt. Plutselig var han i fokus liksom.

 

Litt rotete dette, kunne sagt mye mer, men det hadde blitt for mye. Litt slitsomt å tenke gjennom alt også. Men jeg vil fremdeles ha flere barn, så så ille var det ikke. Lykke til til dere alle sammen, og takk for råd og tidsfordriv de ukene jeg bare gikk og ventet.

 

Mor til èn :-)

[C-millan )]

Gratulerer med gutten deres:-)

Så lang og slitsom fødsel, d er bra alt er bra med vesle-gutt..

Uff, må sy på nytt.. ja, jeg kan skjønne deg...

Håper dere får en fin tid fremover:-)

 

Stoor klem:-)

[Mammarama=)]

Gratulerer sååååå mye=)

[m*78]

Gratulerer med den lille prinsen din. Var en slitsom tur for deg fram til målet, men premien er jo stor da! Håper du blir raskt ferdig med sying å slikt. Snart går nok ammingen mye lettere også, så dere bare kan kose dere!

Lykke til!

[elstro]

Gratulerer med sønnen, og lykke til videre! Synd at du måtte slite så lenge...

[Lykke og glede]

Gratulerer så mye med den lille:-) Og takk for at du delte historien din, syns du har grunn til å være skikkelig stolt av deg selv!

 

Klem fra

[Sessa ruger igjen...]

Gratulerer så mye. Synes du fortalte historien din veldig godt, jeg. Ble ikke skremt. ;-)

 

Liker så godt å lese disse fødselshistoriene som selvom de tidvis kan virke litt skremmende, for når man kommer til slutten er det så tydelig at alt det vonde er lagt bak en i gleden over å få et barn.

 

Ble faktisk enda roligere av å lese historien din, jeg. Har i grunnen ikke kviet meg for fødselene noe særlig. Likte spesielt avsnittet om nakenhet og bæsjing... ;-)

 

Lykke til videre med sønnen din!