Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Etter noen fantastiske lykkelige uker, var det hele over og vi hadde en spontanabort i uke 11 :-(

 

Ikke helt klar for å komme hit igjen, men håper sorgen skal gi seg litt og vi finner mot og krefter til å prøve igjen.

 

Her er både strålende gode og desverre triste nyheter å finne siden jeg var aktiv her, men det viktigste for meg er at alle dere tapre jenter med opp og nedturer har lært meg at alt er ikke bare plankekjøring, men også at det finnes håp i all elendigheten

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5657262-sorg-og-glede-h%C3%A5nd-i-h%C3%A5nd/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det var fryktelig trist å høre at du også mistet i uke 11. Jeg har vært en aktiv leser av diverse sider om temaet, og jeg har lagt spesielt merke til deg siden vi er like gamle og var i samme pulje på UNN i mai. Jeg hadde uttak 9/5 og innsetting 12/ 5 så jeg var jo bare noen dager etter deg.

 

Jeg hadde en mistanke om at fosteret hadde stoppet i utviklingen så da jeg så antydning til blod på papiret tok jeg kontakt med sykehuset og fikk komme til undersøkelse neste dag. Da fikk jeg bekreftet at fosteret hadde stoppet i utvikling i uke 9 + 4. En fryktelig beskjed å få når man endelig hadde oppnådd å bli gravid og begynt å glede seg til endelig å få bli foreldre. Men den gang ei..

 

Jeg vet ikke om du har begymret deg for at det skulle være noe feil med fosteret siden vi begynner å dra på årene, men det har jeg tenkt på og har derfor vært litt usikker på om jeg vil prøve å få satt inn de to eggene som vi har på frys hvis de overlever opptiningen. Men når jeg var og fikk utskrapning, sa gynekologen at årsaken til at man mister ved et IVF forsøk ofter er at fosteret ikke er festet på rett plass, og at det derfor ikke klarer å holde seg der i 9 mnd. For meg ble det faktisk en trøst.

 

Jeg ser på disse sidene at det er mange som bruker progestan fram til uke 12, jeg brukte det i kun 4 uker... Mon tro om det kan være en av grunnene til at det ikke holdt seg der inn lenger??? Brukte du progestan og evt hvor lenge?

ÅÅÅÅÅ, NÆÆÆÆI!!!!!!

Det va en trist og overraskanes beskjed. Æ hadde jo håpa at vi ikkje skulles snakkes hær mer, vess du skjønne...

 

Håpe du har nån som kan tørke tåran dine og gi dæ masse klæmma i tillægg tel alle klæmman hærfra.

 

Varm omfavnelse fra

Annonse

Hei Benta!

 

Er alltid så trist å høre om spontan aborter, må være kjempe trist. Håper du har gode venner og familie som støtter deg og er der for deg å mannen din. Og ikke mist håpet, for jeg tror det har mye å si i denne situasjonen vi befinner oss i.

Håper du går mot bedre tider, og nye muligheter.

Ønsker deg masse lykke til.

 

Trøste klem

Åååååå...................

Mye trist her om dagen................

Det er så urettferdig Benta....føler virkelig med deg, vet hvor jævlig dette er!! Har kjent det på kroppen 3 ganger. Like vondt hver gang.....

 

Sender deg en gooood klem. Tenker på deg :o)

Annonse

Offameg, at det er mulig???

Er så trist å lesa at det ikkje skal gå rette vegen..

Spes. når du var så godt i gang...

Håper dåkke får bearbeida sorg og skuffelse, og kommer tilbake med godt mot når den tid er inne!

Håper så inderlig vi her inne skal få dette til!!!

 

Trøsteklem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...