Til alle dere som regner dere som eldre og mer modne..

[Meesah og HattiFnattene♡]

Har akkurat sittet og lest gjennom tråden til hun som sluttet med p-piller bak ryggen til samboeren sin. Flere av dere svarer at dette viser hvor umoden hun er, og at det kun er yngre som kan finne på å gjøre dette.

Jeg har aldri hørt maken til tull!!! Hvem er dere "eldre" (for det må dere jo være) som flakser her inne og overvåker innlegg bare for å få noe å rakke ned på. Dere har faktisk ingenting her inne å gjøre. Jeg vet om NOK av eldre som har gjort dette. Det handler ikke om umodenhet i det hele tatt, da kan man faktisk også argumentere med at utroskap er et tegn på umodenhet, for i bunn og grunn handler det om det samme.

 

Vet dere hva jeg synes er umodent??? Gravide som drikke under svangerskapet fordi det "er så godt", det er både umodent og egoistisk, og jeg har fremdeles til gode å se en eneste ung mor som gjør dette. Og at kvinnfolk som er så voksne og "modne" flagrer rundt og tror de er så jævla mye bedre enn alle andre på grunn av alder må inn hit for å rakke ned på noen gjør meg kvalm. Jeg har kjempet mot mennesker som dere siden jeg ble gravid med datteren min som 18-åring og jeg er så forbanna lei!!! Dere har INGEN rett til å "heve" dere over oss og tro at dere er så mye bedre. Dårlige mødre har INGENTING med alder å gjøre. Jeg har sett mødre som er eldre enn meg og som burde skammet seg.

 

Er man en god mor fordi man kan kjøpe en bluse til 1700 kr stykket til en liten baby? Er man en god mor fordi man har vært mange ganger i utlandet? Er man en god mor hvis man hele livet har levd etter malen samfunnet har satt opp? Er man automatisk en god mor når man har ferdig utdannelse? Er du en god mor bare fordi du har vært sammen med mannen du skal ha barn med i 5 år først?

 

Kan dere fortelle meg hvem som har satt disse kriteriene?

Jeg har hatt et tøft liv, mange som har hatt det verre enn meg. Men jeg har vært i mine sko, og det var ikke lett. Jeg har gjort mye dumt, og slitt mer enn mange vet, og når jeg var 17 år gikk jeg på antidepressiva etter et skikkelig sammenbrudd. Jeg sluttet skolen, skolen som jeg alltid har elsket. Jeg elsker å lære og jeg er smart.

Jeg dreit i meg selv, lå med hvem som helst bare de ville ha meg, drakk og røyket hasj. Jeg hadde INGENTING som holdt meg oppe. Jeg var i et forhold med en mann som var ni år eldre enn meg, og som konstant fortalte meg at jeg ikke betydde noe som helst for ham, At han ikke ville brydd seg om jeg hadde dødd en gang. Min aller beste venn, og store kjærlighet, (min nåværende samboer) hadde flyttet. Han skulle gjøre ferdig skolen et annet sted. Det er vanskelig å forstå kanskje hvor stor innvirkning det hadde på meg, men han har vært klippen min. Han kjenner meg tvers igjennom, han holdt meg oppe, og når han flyttet, selv om det bare var for et år, raste ALT. Så jeg møtte den berømte veggen.

 

Etter en av mine berømte one-night-stands fikk jeg et pluss på en graviditetstest. Fra det øyeblikket snudde jeg alt. Jeg sluttet å røyle, sluttet å drikke, dumpet alle vennene som var i stoffmiljøet, sluttet på antidepressivaene, og bestemte meg for at dette barnet skulle få en bedre oppvekst enn meg.

Jeg ble sammen med en eks...jeg gjorde en av de største feilene i mitt liv. Jeg tilbragte to år med den drittsekken, og jeg holdt på å gi datteren min en like dårlig start på livet som jeg har hatt. Det må jeg leve med hele livet.

Hele resten av mitt liv må jeg leve med at hun som ett-åring lærte seg å trekke oppmerksomheten bort fra meg og over til henne selv under krangler, fordi instinktivt forsto hun at da tok det slutt. Ingen la hånd på henne. Hele livet må jeg leve med å vite at hun har sett eksen min sitte over meg på gulvet og holde meg nede. Hun har sett mer enn det jeg synes noen barn skal se. Men jeg kastet ham ut. Jeg sa at datteren min kunne han holde seg unna, og da han tråkket over streken kastet jeg ham ut.

 

Så fant jeg tilbake til min store kjærlighet, samboeren min. Etter 2 år fra hverandre skulle man tro at følelsene hadde forandret seg, men det hadde de ikke. Og vi kastet ikke bort et eneste sekund. Vi flyttet sammen etter to måneder, og vi har aldri angret.

Nå er datteren min tre år, og hun er en harmonisk treåring. Vi venter tvillinger, og hun gleder seg som bare det. Mentalt og språklig ligger hun langt føre andre på sin alder. Hun har aldri lidd når jeg har hatt dårlig råd, hun har alltid kommet først. Hun har fått kjærlighet og atter kjærlighet. Aldri dyre klær eller dyre leker, men hun er elsket, og vet at hun får oppmerksomhet akkurat når det passer henne. Hun har rene klær, de er aldri for små, hun har strengere grenser enn mange andre barn. Før hun fylte 2, hadde hun ikke vært borte fra meg mer enn en natt, og det var fordi jeg var på sykehuset. Jeg har vært på 2 fester siden hun ble født, jeg har vært ute med vennegjengen til meg og samboeren min 2 ganger, og vi har vært på kino 3 ganger.

 

Var det noen som mente at unge mødre festet mer enn eldre?

 

Jeg er så overbeskyttende at jeg blir mobbet for det. Og hun legger seg kl 7 hver kveld. Hun må si "tusen takk" og "kan jeg få". Hun må takke for maten, hun får ikke svare stygt, hun får ikke slå og bite. Når hun spyttet på barnehagetanten sin, satt ikke jeg og fablet om at "mitt barn ikke gjør noe galt", som mange eldre gjør. Jeg pratet med henne, og hun ba om unnskyldning neste gang hun var der. Uten problemer, uten skrik og skrål.

 

Jeg ser mange eldre mødre med fri barneoppdragelse, og jeg synes dere er latterlige. Dere gir barna deres så mange ting at de til slutt ikke har mer å ønske seg. Dere baksnakker mødrene til stebarna deres. Dere krangler med mannen deres foran barna. Dere er så opptatt av å ikke miste dere selv, dere tar fra mennene deres sjangsen til å være gode fedre, rakker ned på dem, og nekter å innse at barna deres ikke er perfekte små engler. Generaliserer jeg? Vel...når vet dere hvordan det er..

 

Jeg har sett så mange dårlige eldre mødre at jeg kan SPY.

 

Denne jenta som innrømmet at hun hadde gått bak ryggen på samboeren sin, blottstilte seg. Hun stilte seg lagelig til for hugg. Hun er et menneske, og som mennesker flest gjorde hun en feil.

 

Nå har dere fått sett mine feil. Min fortid. En fortid jeg ikke er stolt av, men som jeg ikke for gjort noe for å endre. Likevel har det gjort meg til den jeg er, og jeg er en bra person, en god mor og samboer. Selv om jeg fremdeles har mine spøkelser som kan dukke opp kl 12 om nettene. Men da har jeg også en samboer som kjenner alle spøkelsene mine, som vet hvordan man jager dem bort, og som forstår uten ord.

 

Det var INGEN som trodde jeg kom til å være i stand til å ta meg av et barn, og alle har spist i seg ordene sine igjen.

 

Dette er meg, uperfekte meg. Jeg gjør feil hver eneste dag. Feil som ofte kan holde meg våken til langt på natt. Men det er ikke fordi jeg er umoden. Det er fordi jeg bare er et menneske. Det har ingenting med alderen min å gjøre.

Men jeg kan hvertfall sitte og si at jeg ikke føler at mitt barn har gjort livet mitt fattigere. Hun har ikke hindret meg i noe som helst. Jeg har hus, lappen, studerer, jobber (men sykemeldt) og et stabilt forhold. Greit jeg jobber bare på en bensinstasjon, og jeg har 5 år til med deltidsstudier. Men jeg gjør noe for å gi barna mine et godt liv. Og de hindrer meg ikke på noe vis. De gjør meg bare mer kreativ, og gir meg krefter til å holde ut litt lenger.

 

Så la den uten feil; den uten mørke flekker i livet sitt, og den som er helt perfekt, kaste den første steinen her. For når alt kommer til alt er det DET dette egentlig handler om. Ikke umodenhet, men feil, og de av oss som føler seg så overlegne oss andre at de våger å dømme, og sette en merkelapp på oss. Kom igjen...jeg utfordrer dere.

 

Og i tillegg burde de som dømmer, de som kommer med et eneste hint om at dette er fordi jeg er så ung, svare på innlegget mitt uten skrivefeil. Jeg har 6 i norsk. Så hvis dere skal være meg overlegne, skal det være på prikkfritt norsk hvertfall.

 

[Victorials]

VANVITTIG bra sagt!!!

Det er så rett det du sier om hva som faktsik gjør en til en god mor... Ikke alle tingene du kan gi, men det andre...

Håper virkelig jeg kan lære mine barn slike kvaliteter du har lært ditt barn...

 

Må også si at jeg er imponert over hvordan du trakk deg ut det miljøet og den livsstilen da du fant ut at du var gravid første gangen… Det er det ikke alle som hadde vert sterke nok til og gjort!!

[Gjest]

Hei hei..

Veldig bra innlegg!

Kjipt å høre at du har hatt en vond fortid, men at det går bedre nå.

Virker som du er en kjempe flink mor.

Mange eldre som ikke einer seg som mødre, og som bare rakker ned på oss yngre.

Lykke til videre..

[Gjest]

Beste innlegget jeg har lest på lenge! Jeg er imponert!

[Snart-pappa... nå pappa!]

Jeg har ikke 6 i norsk... som du sikkert ser, men betyr ikke at jeg er dum. Jeg synes du beskriver din situasjon veldig bra. Og jeg har ikke noe som kan si at en unge med ung mor skal ha det være enn hos en eldre mor. Jeg synes bare å skryte av innlegge ditt og applaudere deg for den heldige ungen du har.

Må til slutt skyte inn at om jeg noen ganger kritiserer unge mødre er det ikke for at dem ikke er egnet som mødre. Men når jeg ser på meg selv og samboeren så er jeg glad vi er ferdig med utdannelse og har fast jobb. At det jeg vil kalle "livets startfase" er på plass før vår lille engel kommer til verden. Jeg sier det for de det blir mye nytt å tenke på. Masse baller i luften osv. At du og mange andre unge mødre klarer udannelse, jobb ved siden, være småbarns mor og alt som hører med, er en stor bragd! Jeg unner dere ikke dette (med tanken på alt arbeidet der er), men samtidig så må jeg si meg helt enig med det du sier. Det finnes ikke noen sort /hvit verden hvor ting er enten eller. Du er en av mange som klarer dette og sikkert også mange av dere andre i forumet. Men jeg vet at det er mange "unge" mødre som med hånden på hjertet sier at dem skulle ønske dem hadde ventet. Ventet til dem ble eldre av forskjellige grunner. Men det er mange som også ikke sier dette. Om noen av dere er så voksne, er det bare sundt å lese all kritikken. Det gjør at dere kan ta en mer selvstendig vurdering på om dere virkelig vil ha barn nå, eller vil vente. Valget er personlig og ingen andre enn dere selv kan klandre noen for at dere er tidlig mor. Tidlig mor vil også gjøre at dere er tidligere ferdig med barn i eldre alder... så stå på alle!

 

[<3enga<3]

tøfft innlegg.. du har bein i nesa det hører jeg.. det er viktig at vi tar vare på barna våre.. og ingen har rett til å dømme..lykke til med deine små..

[mor88venternr3]

Fy F*** det der var ett utrolig bra innlegg ) Det står virkelig respekt av deg som tørr å stå frem og fortelle din historie m/nick.. Det er det ikke mange som ville ha gjort, de som gjerne kommer med innlegg her inne for å provosere er som regel anonyme og det viser bare hvor utrolig feige de er som ikke tørr å stå for det de sier... I følge meg så kan heller ikke modenhet måles i alder, men i intelligens og det man allerede har opplevd her i livet.. Selv om man er ung så kan man ha opplevd mye mer i livet enn en som er mye eldre..Og man vokser veldig mye på livserfaring, det skal sies.. Og du beviser bra at du er ett flott menneske med mange gode sider, og som har vokst veldig mye på alt det vonde du allerede har rukket å erfare her i livet..

 

Stå på videre og lykke til med barna dine )

[Meesah og HattiFnattene♡]

Hehe...den sekseren er kun myntet på disse besserwisserene som jeg har sett skrive her med både den ene og andre meningen, men rettskrivningen deres er forferdelig..

 

Selvsagt hadde jeg visst det jeg vet, hadde jeg passet på å ikke bli gravid tidlig. Men jeg ville aldri kommet meg på beina igjen hvis det ikke skjedde. Det var det jeg trengte for å komme meg ut av "synes-syndt-på-meg-selv"-spiralen.

 

Men grunnen til at jeg ville ventet, er at psykisk er det en kjempepåkjenning å bli mor. Du vil aldri bli bekymringsløs mer, og du vil aldr mer ha ren samvittighet. Har man det, synes jeg at man har gjort noe feil.

 

Ting blir tyngre, og vanskligere. Men det er faktisk samfunnets feil, som har lagt opp til at man skal ha år etter år med utdannelse og jobb, for å ha god økonomi. For det vil jo alle ha. Men kravene hver enkelt har om hvor mye penger man skal ha, er ulike.

 

Jeg er streng, barna mine kommer aldri til å få de dyreste klærne, eller masse lommepenger. Det de får må de gjøre seg fortjent til. De skal pent få ta sommerjobber, og vil de ha rådyre klær, får de spare til det selv.

Jeg trenger ikke ha ny bil, ny barnevogn eller merkebarneklær. For det gjør ikke barna mine lykkelige. Det gjør foreldre lykkelige, og hvis det er det som må til for å gjøre meg lykkelig, så er det meg det er noe galt med.

 

Jeg er lykkelig når jeg finner fine barneklær for halv pris, da føler jeg at jeg har vunnet i lotto.

Jeg er lykkelig når Almeraen vår (ingen stor bil) er stappet så full av bager og mat etter svensketurer, at vi knapt nok har plass til beina, men datteren min sitter og synger for oss hele veien hjem.

Jeg er lykkelig når jentungen kommer og kysser meg på nesa, sier at jeg er verdens beste mamma, og at magen min er nydelig. Da vet jeg at jeg har oppdratt henne til å kunne vise masse kjærlighet.

Og når hun kaster seg i armene på samboeren min når han kommer hjem fra jobb, bare fordi han har vært borte en hel dag.

Jeg er lykkelig når jeg henter jentungen i barnehagen, og hun kommer løpende mot meg, smilende og skitten etter å ha svømt i søledammer, og badet i gjørme.

 

Jeg er lykkelig fordi samboeren min har en godt betalt jobb, så jeg kan jobbe deltid og studere, mens jeg tar meg av barna mine. Det gjør at jeg faktisk kan ha mere hjemmetid med dem enn mange andre.

 

Men den dagen jeg må ha dyre ting, og ny bil, og en plettfri fasade for å bli lykkelig. Da håper jeg noen legger meg inn.

 

Man tar ikke mer avbalanserte avgjørelser om man får høre "hva andre mener", for noen kan ordlegge seg ganske stygt, og noen bare er rett ut fæle. Da blir man sint og trasser.

 

Å bli mor eller far er tøft, uansett alder. Men selvsagt hjelper det å ha en inntekt. Hvor mye den inntekten behøver å være på, er jo opptil hver enkelt. Men jeg kommer i hvertfall til å slippe studielån:-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

Du bekrefter virkelig min mening om at det man møter på veien gjør deg til den du er.

du har virkelig vokst på det livet har gitt deg av motgang og glede. å etter min mening så har du kjønt det som mange aldri kjønner.

veldig bra skrevet og forklart.

 

 

[Mamsen86]

*Applaus*

 

Trenger jeg å si mer, liksom? Hehe!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Amen Meesah m2 i magen!! (ikke det at jeg er kristen da hehe) Du har skrevet et utolig bra innlegg, og du burde vere stolt! Det er sannlig ikke mange med saa mye bein i nesa, og ENDELIG noen som t0r aa staa for sin mening/sin historie ved aa signere med nick!

 

0nsker deg masse godt i fremtiden, og barna dine bude prise seg lykkelige for aa ha en saa flott mor

 

God sommer!

[Therese min tur snart?]

Meesah m2 i magen:

 

det du sier om historien din. hvordan du har hatt det i fortiden..

du har tatt med deg de få gode minnene og lært av de vonde og ikke så bra minnene/erfaringene..

og det står det respekt av.

du har i tillegg klart og flette ditt barn inn i det hele og gjort det med stoor suksee. (har 2 i norsk bare så det er sakt=P )

 

det står det vannvittig respekt av.

 

jeg har et par veninner med noe alla din bakgrunn..

og de har aldeles ikke klart det. utrolig vondt og se..helt grusomt.

så til en viss grad vet jeg hvor vansklig dette må ha vært.

 

gratulerer jenta mi.....

 

dette fortjener du. stå på vidre. og ha vært gjennom mye dritt trenger ikke alltid og være bare negativt når man kan ta det som du.

[2 herlige gutter og 1 mann=)]

utrolig bra....

 

har ikke en veldig vond fortid selv.. men ble dømt neden om å hjem av mange pga jeg bare var 17 da jeg ble gravid... men sitter her med en kjempe god samboer og gutt på 14 mnd....

 

 

Og har et kjempe fint liv...

 

stå på.. flere som deg trengs

[Posh, Mathea & Milla;-)]

Kjenner meg mye igjenn av historien din, har slitt m mye forskjellig oppgjennom livet, ser ut som vi har opplved mye av d samme...

 

Er uenig i noen av tingene du skriver, men d kan være d samme... Men er også enig i masse av d du skriver...

 

Men folk her inne synes jeg må bli bedre til å respektere andres meninger, hvis man ikke tåler å få høre noe negativt eller noe som går en i mot så kan man nesten ikke legge ut et innlegg her, men hvis man skal se på d den andre veien så kan jo folk tenke over at d faktisk er et annet menneske/andre mennesker som skal sitte å lese alt dette, å kan føle seg dømt og fakktisk ta d innover seg og bli såret og lei seg, så alle må tenke på hvordan en formulerer seg...

 

D som kan være et lite problem m dette forumet er at d heter "ung og gravid" og d er mange som kommer under akkurat denne betegnelsen, man kan føle seg ung og gravid som 25 åring og d er jo ikke noe tvil at man kommer under denne betegnelsen for eks som 17 åring...

Men siden d blir så stor men samtidig så liten forskjellig i alder kan jo sikkert en del krasje...

Mener ikke å være bedreviter eller nedlatende, men man forandrer jo seg mye fra for eks 16 til for eks 22, spesielt i måten man tenker på... I alle fall er d min erfaring m meg selv og mine jevnaldrende...

 

Synes også at d er tragisk at man skal begynne å henge seg opp i for eks rettskriving for å henge ut eller liksom sette på plass en person... Kan vi ikke heller diskutere ting saklig og tenke på at andre må få ha sin mening selv om man er totalt uenig...

 

Jeg føler nå meg i alle fall som ung blivende mor, blir 22 i november og synes d er greit å lese om andre som føler d på samme måten og dele erfaringer m de:)

 

Håper på flere positive innlegg framover:)

[Adalis]

Veldig bra innlegg, men jeg må få spørre om noe. Forsvarer du at jenta lurte samboeren, eller forsvarer du henne mot all kritikken??? Jeg skjønner ikke dette. Mener du det er riktig å lure noen til å få et barn?? Jeg bare spør, da jeg ikke forstår meningen med å kritisere de som kritiserer. Det er vel opplagt at det er dårlig gjort!?? Eller mener du det er helt greit??

[Snart-pappa... nå pappa!]

jeg må bare si at forumet er for alle. Legger du ut noe må du vente deg svarene som kommer. Enten om dem er stygge eller ikke. Men ofte kan vi skille useriøse innlegg på den måtten også. Ignorer dem! Skrives det "kvasse" innlegg kan du ikke forvente deg noe mer tilbake. Noen ganger kan en selv se at enn formulerte seg feil. Og da er det bare å la svarene gå sin gang, eller rette det opp i et nytt innlegg i samme forumet, om noen missforstår deg. Livet er ikke en dans på roser, og det er bare greit å få kritikk om den er konstruktiv. At noen blir mor er ikke galt i det hele tatt. Om du er ung eller gammel gjelder de samme reglene. Vi kan finne mange artikler på hva som er positivt med å være ung/gammel mor. Det finnes ikke noe fasit. Det viktigste er jo barnet, og at ikke barnet skal lide av omsorgsvikt el. Om øknomoien ikke er den beste, er ikke det synonymt med omsorgsvikt. Men alle må kunne stikke fingeren i jorden å se hva som er typiske feller for mødre i sin alder. Ser du dem, å lærer om dem, er sjansen for å gå i dem minder. At noen kritiserer alderen din, bør ikke bety at du blir den personen.

 

En typisk påstand som er feller hos mødre i forkjellige aldere er:

 

Yngre mødre har en tendens til at viljen er større en evnen.

Mens hos eldre mødre er beskyttelses innstingtet så stort at faren for overbeskyttelse er der.

Ingen av dele er gunnstige. Og ingen kan komme å si at du skal falle i noen av disse kategoriene. Du kan være en god mor om du er ung som gammel. Du kan som ung mor ha en godt gjennomtenkt, og planlagt unge. Samme som eldre mødre ikke trenger å være så beskyttende som påstanden er.

[Posh, Mathea & Milla;-)]

Hei far venter gutt!

Som du ser på mitt innlegg er jeg helt enig m deg, synes man må tåle d som blir skrevet for dette er et forum der hvem som helst kan legge inn et svar eller en kommentar... Er og enig i at d fint går ann å se hvem som svarer seriøst og hvem som bare legger inn for å "krangle" og ordne enn amper stemning...

 

Til alle:

Man kan heller ikke tolke alt som personlig, for de fleste som skriver inn snakker generelt, man greier jo ikke å sette seg inn i alles historie og man har ingen annen erfaring enn sin egen eller bekjentes eller d man har lest, og forskjellige mennesker gjør seg opp forskjellige meninger! Dette må man respektere!

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Adalis:

Er du gal...jeg forsvarer overhodet ikke det hun gjorde. Jeg synes det er et vanvittig tillitsbrudd hun har begått. På lik linje med utroskap. På tråden hennes har jeg også skrevet dette, og jeg skriver dette i begynnelsen av innlegget mitt.

 

MEN...jeg blir fryktelig provosert av de som påstår at avgjørelsen hennes (om å slutte med det bak ryggen hans) handler om alder. Det er det samme som å si at utroskap og svik handler om alder, og det gjør det jo ikke.

 

Svik er noe vi mennesker har inni oss, alle som en, og det er noe vi begår uansett hvor gamle vi er.

 

Når det er sagt, så synes jeg heller ikke at vi skal sette oss på vår høye hest. Nei, jeg ville aldri ha gjort som henne. Men vi gjør alle feil..ingen er bedre enn andre. Alle lyver for noen, og alle har på et eller annet tidspunkt begått et tillitsbrudd. Ung som gammel. Og har man ikke gjort det hittil, så vil det skje. Det betyr ikke at man er et dårlig menneske. Det er helt andre ting som spiller inn da.

Mener jeg hvertfall...

 

Men jeg synes absolutt ikke om det. Det er en uting..akkurat som utroskap.

[Anonym bruker]

Utrolig bra sagt=) Det finnes igen fasit på god mor! det høres ut som at du har gjort en knall jobb, og barn trenger faste og trygge rammer rundt seg. Jeg er heller ikke for fri oppdragelse. Og barn trenger ikke dyre klær, vokser ut av det alt for fort.

 

Fortsett med den fine jobben du har gjort. =) masse lykketil med tvillingene. Det blir nok moro for datteren din å bli storesøster.

 

Jeg er også lei av de litt eldre som blir mødre i moden alder skal liksom være så mye bedre enn oss yngre.

 

Jeg er utdannet førskolelærer, og jobbet i en barnehage hvor foreldrene var godt over 35, jenta dems var 9 mnd gammel. Hun ble levert i bhg 06.45 (da åpnet vi) og hentet kl 17.00 (da stengte vi) jeg synes dette er alt for lang dag for et så lite barn. de forklarte det med at de hadde en karriere å tenke på. Når man får et barn kan man ikke bare tenke på seg selv og sin karriere.

 

Så til alle unge mødre der ute, husk at vi har mer overskudd til å ta vare på et lite barn=)

 

Jeg er selv 23, kanskje ikke i det yngste laget, men fortsatt ung har termin om 3 dager og jeg gleder meg masse til å bli mor=)

[Posh, Mathea & Milla;-)]

Vil bare påpek bare en ting til deg, at d er flrer som skriver at d ikke har noe m alder å gjøre, men modenhet. Man kan være umoden i alle aldere!

[Adalis]

Ok! Jeg har ikke lest den andre tråden, fikk bare inntrykk av det her.

Da må jeg si meg heeeeeelt enig i det du sier, umodenhet har ingenting med alder å gjøre!!!!!

Godt og saklig formulert Meesha!!

[~hope~ i 7.himmel]

Flott Hovedinnlegger (husker ikke hvordan du skrev kallenavnet ditt;) )

 

Din historie viser styrke! Å når du en dag har det vanskelig og føler dårlig samvittighet for ditt/dine barn (som mødre pleier inni mellom) eller når det kommer en "bedreviter" på din vei,

så tenk på hva DU har klart! Hva DU har gått gjennom,Og at det er DU som virkelig har seiret. Jeg kjenner deg ikke men enda sitter jeg her med tårene i øynene og er stolt av DEG!

[Meesah og HattiFnattene♡]

Håper&tror...:

 

Jeg henger ikke ut de med skrivefeil. Men nå er jeg så møkk lei av å få kommentarer fra kvinnfolk her inne som hyler om umodenhet med en gang noen er usikker på noe eller gjør en feil, at da tillater jeg meg selv å bli litt barnslig og si at hvis noen skal kritisere meg for mine valg, og kalle meg umoden, skal det i det minste gjøres på prikkfritt norsk. Det er nemlig ikke første gangen folk sniker seg inn her bare for å "hetse" de som er under 18.

 

Ja man har selvsagt et helt annet utgangspunkt som 22-åring enn som 16-åring, men jeg synes vi skal prøve å støtte hverandre fremfor å trykke hverandre ned hele tiden. Vi kvinnfolk er fæle til det.

 

[Gjest]

kom over dette innlegget,så det var en stund siden det var skrevet, men kunne ikke la være og svare, fytti for et bra innlegg!!!

Stor respekt for deg og alt du har opplevd- virkelig!

[Gjest]

Vanvittig bra. Utrolig bra... *snufs* Blir rørt... Dette var sterkt å lese.

 

Lykke til videre. Det fortjener du HI.

 

Klemmer