Gå til innhold

Snufs...ja da må kanskje jeg også føde alene gitt...


Winterlady

Anbefalte innlegg

Har ca 6 uker til termin nå, og ex'en/pappaen har stilt veldig bra opp til nå på alle måter og skal (skulle?)være med på fødselen.

Men siste 10 dagene har han ikke tatt tlf når jeg har ringt, og så flere dager etter sendt sms a la: "Heisann, går bra her bla bla...??!". Da han endelig ringte i dag spurte jeg om det var en romanse på gang eller noe sånt og han sa: "Ja, stemmer det..oi, nå ringer hun- jeg må legge på jeg". "Eehh, jaså...kan jeg ringe deg opp etterpå..?" sa jeg. "Nei, det passer nok ikke så bra, hadet" sier han og la på...

 

Så nå er jeg skikkelig lei meg ja...og lurer på hvem, hva, hvor osv...Og føler at hele ansvarsfølelsen hans forsvant i dass med en gang han får følelser for ei annen..!! Så nå aner jeg ikke om han fremdeles vil være med på fødselen, eller om jeg faktisk vil få tak i ham på tlf når ting setter igang...

 

Og dessuten gjør det utrolig vondt å tenke på at han mest sannsynlig sover inntil ei jente nå...

Fortsetter under...

Kjære Månebarn <3

 

Du må prøve å snakke med han og lufte dine følelser..Dere kommer tross alt få ett lite barn sammen som er av deres eget kjøtt og blod.

 

Håper virkelig at han stiller opp for deg som lovet på fødselen, det er det viktigste akkurat nå og det bør du snakke med han om så fort som mulig.

 

Uansett ønsker jeg deg masse lykke til, dette klarer du med ELLER uten han for vi jenter er sterkere enn stål! Selv om du føler deg langt ifra det nå lille venn...

 

Hvis han ikke kommer lover jeg å holde deg i hånden som en liten engel :-)

 

 

Ja..tenkte å prøve å ringe i morgen- må vite hva han tenker...

 

Han var her for to uker siden, og vi var på 3D ultralyd da og var også og handlet babyseng på Ikea. Men virket ikke som han var helt tilstede på en måte...selv om vi sov sammen og hadde sex den ene kvelden. Virket nesten litt irritert på meg de andre dagene som fulgte- men sa ingenting... og etter at han dro har han som sagt vært nesten umulig å få tak i.

 

Sukk..

Lurer veldig på hvem han har møtt, når de møttes og hvor seriøst det evt kommer til å bli. Må si jeg er livredd for at han f.eks. skal bli sammen med ei jeg misliker sterkt....

 

Takk for hånden din til klype i under fødselen ihvertfall ;)!

dakkar deg....flker virkelig med deg:-( jeg vet hvordan det er og ha kjærlighetsorg,hadde det for 2år siden og det var et helvete....MEN det eneste rådet jeg kan komme med akkurat nå er og DRITE i og han og kosentrere deg om babyen din..det kommer du ALDRI til og trege på:-) tro meg..babyen din betyr alt!!!!!

Uffda.. Jeg vet ike helt om jeg er enig med alle dem andre her inne nå, men jeg tror kanskje du har det bedre uten han tilstede under fødselen hvis han i utgangspunktet ikke vil være der selv..? Hadde jeg vært deg, så hadde jeg nok ordnet meg med en god venninne eller mamma til å være med meg på fødselen, også bare sendt han en mld da det startet og sagt noe sånnt som: Nå er fødselen i gang, om du vil være med på den er jeg der og der.. Håper ikke dette hørtes helt bak mål ut for deg.. ?

(jeg har barnefaren på besøk selv fordi han skal være med på fødselen, og det er ikke til å legge bak en stol at selv om jeg ikke har følelser for han lenger, er det rart å sitte å diskutere damer og meldinger fra dem sammen med ham.. )

 

Ønsker deg lykke til!

 

Klem

Uff Månebarn, ikke hyggelig dette. Forstår deg godt, det er en helt normal reaksjon du har.

 

Er ikke det grann rart du reagerer, først har du stolt på at han skulle stille opp, og så gir han (tilsynelatende) blankt f... når det dukker opp noe nytt og spennende.

 

Skulle ønske jeg hadde noen gode råd å komme med, men når det gjelder menn er det ikke like greit alltid.

 

Uansett, tenker på deg og ønsker deg lykke til, håper du har en annen som kan stille opp så du slipper å føde alene i allefall.

 

Klem

 

 

Annonse

Fikk endelig tak i ham til slutt i dag, og fikk snakket lenge....

Viser seg at han har begynt å date ei igjen som dumpet ham like før jeg møtte ham ifjor, og vi ble sammen...

 

Han sa at hun visste om meg og barnet og var inneforstått med at han hadde tenkt å være med på fødselen. Jeg ga klar beskjed om at han må ta tlf når jeg ringer, og at jeg må vite hvor jeg har ham - selv om han er aldri så forelska og har lyst til å gå i hi. Han beklagde oppførselen, og lovet å være både tilgjengelig og ærlig. Så nå håper jeg bare det stemmer...Han hørtes uansett veldig lettet ut over at jeg ikke skjelte ham ut, han skjønte nok at jeg har skjønt at han allerede møtte henne når vi hadde sex da han var her....han nektet å si når de begynte å date.

 

Kjenner at det gjør vondt, men bare jeg får noen dager å fordøye det på så går det nok bra...Tror ikke at det er ment å være oss to - men liker ikke tanken på at han er forelsket i ei heller...

Håper bare alt er fordøyd til fødselen, slik at jeg ikke får "tilbakefall" og savner ham i tiden etterpå..

 

 

 

 

 

Sukk...sendte en hyggelig melding i går mest for å teste om han ville holde løftet sitt om å ikke ignorere meg som han har gjort de siste ukene, men har ikke fått svar...

Og det er usannsynlig at årsaken er at han ikke har på mobilen heller, så lenge han er forelsket..

 

Akkurat nå føler jeg mest for å si at han får sitte på gangen under fødselen, for jeg orker ikke tanken på å ha med en person som ikke bryr seg om hvordan jeg har det og som bevisst prøver å såre meg...

 

Ble aller mest skuffet da jeg for litt under to uker siden hadde tegn på begynnende svangerskapsforgiftning, og han ikke tok tlf selv om han visste at slike ting kan forverre seg raskt og være farlig for mor og barn(nå gikk det bra da heldigvis)...! Snakker om å gå fra å stille opp til å gi helt faen.

Men det er kanskje lurt å se det litt an og ikke gjøre noe overilet?

 

Det som også er trist er at familien hans er så hyggelige. Får jevnlig mail fra moren hans, og nå i dag en mail fra hans tante her i Oslo som ville at vi skulle kose oss på stranden en dag. Sukk..Åhh, kan han ikke bare bli den snille varme gutten han har vært til nå igjen..?!

  • 2 uker senere...

Får vondt i hele meg, jeg kjenner i gjenn mange av de følelsene der.. Men faktisk må man bare distansereseg fra faren. Ikke at jeg klarer det helt, men man burde så godt man kan. Man kan ikke tvinge noen til å være der som man vil. Men stort sett er menn ubetenksomme og egoistiske. Vi kvinner skal liksom bære fram barnet for sånn er det bare så kan de gjøre som de vil. Sånn funker det faktisk ikke, men få menn forstår en graviditet og hva det innebærer. Desuten kvinnen han ordner med tenker ikke at det kansje var hun som var i din situasjon og hadde det vondt. vedder på at hun ikke har noen barn. Du får bare tenke på at hun år dritten hvem vil innerst inne ha en mann som sårer og viser lite hensyn.............. Håper alt går bra eller har gått bra.... Stor klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...