Hva kan vi gjøre for gutten vår?

[Anonym bruker]

Eldstegutten min er 2 1/2, og har aldri vært en av de modigste når det gjelder fysiske utfordringer på lekeplassen osv, og kan bl.a ikke hoppe ennå. Får liksom ikke bena opp fra gulvet. Vil ikke skli selv på de minste sklier, og får helt panikk når jeg spør om han vil prøve trampolinen til naboen (som har sikkerhetsnett). Balansen hans er ikke så veldig bra, han tør ikke gå ned små trinn, men snur seg og aker bakover, selv om trinnet bare er 15-20 cm høyt, og det kun er ett trinn.

 

Han har alltid vært glad i vann, og vi har vært på svømming med han en gang i uken siden han var 3 mnd. Dusjing har aldri vært noe problem, han har stått lenge med hodet under vannet og kost seg i dusjen både hjemme og i svømmehallen. Nå plutselig får han helt panikk bare vi nevner ordet dusj, og løper og gjemmer seg!!Han må bruke lang tid før han tør å bade (sette seg oppi) i det lille badebassenget vi har i hagen.. Skjønner ikke hva som kan ha skjedd... Vi vet med sikkerhet at han ikke har vært i "badesituasjoner" med noen andre, ei heller dusjet. Han har overnattet hos mine sv.foreldre en gang, men det var uten dusjing eller bading.

 

I tillegg har han begynt å "trøstespise", dvs han spør konstant etter noe å spise fra vi har spist middag til han skal legge seg. For det meste spør han etter frukt, som han får, men også is, yoghurt, saltstenger osv... Han løper inn på kjøkkenet med en gang han har spist opp, og skal ha noe annet... han spiser mye middag og er lang og slank. Er dette normalt for en 2-åring da???

 

Håper noen kan bidra med svar....

[Anonym bruker]

Hva med å ta kontakt med helsestasjonen,, de kan si litt om hvor normalt dette er? Ha også en litt pysete toåring, men den kommer seg veldig for tiden, han blir tøffere og tøffere. Han har på den annen side aldri vært kjempeglad i vann, og slike perioder som du beskriver har vi av og til, det går over.

 

Balansen hans kan du jo trene ved å gå i skogen eller annet ulent terreng. Han kan faktisk bare være litt smart Forstår at han faktisk kan falle og slå seg! Ikke alle barn som er så smart!

[Sebastienne]

Hei,

Du sier han er eldstegutten din. Hvor lenge siden er det han ble storebror? Mye av forandringene i oppførselen kan komme av den syklusen jeg tror alle barn strever med: "avhengighet til foreldrene - løsrivelse - overveldelse av å være stor - søken etter å være litt liten igjen - ny kamp for selvstendighet" Og ting kan fort bli litt ekstremt med en ny rolle som storebror også. Det var det første som slo meg.

 

Det andre jeg ville si er bare at gutten min som nå er 15, også var veldig forsiktig og lite fysisk av seg da han var liten. Han hoppet ikke før han var nærmere 4, tror jeg. Vi var til alle mulige slags undersøkelser med han, men det ble konkludert med at han var helt i ytterkanten av det som var "normalt" og at det i hvert fall ikke feilte han noe.

 

Jeg aksepterte selvfølgelig tidlig at han aldri ville bli noen atlet, og det tror jeg vel egentlig han også aksepterer, men han er likevel veldig glad i sport og gleder seg over framgang i fotball og på ski selv om han aldri blir aller best. (Fryder seg likevel stort når han "slår" klassekamerater/ venner som tidligere var bedre, men som har falt litt av i tenårene...) Han vet også at han har mange andre talenter og har aldri blitt mobbet for at han ikke hevdet seg fysisk. Mye av dette takker jeg steinerskolen for, men som foreldre er det viktig å holde hodet kaldt. Det er viktig å få sjekket tingene ut hvis man er bekymret - både muskulære problemer, balansen og synet kan være bakenforliggende årsaker til de fysiske "problemene" du beskriver. Men samtidig kan det hende han bare er litt sen for alderen eller rett og slett bare ER sånn. Det viktigste for barnet at man aksepterer det for det det er.

 

Det gjør du sikkert, så det beste rådet jeg da kan gi er å være tålmodig. Ikke press på, men gi han sjanser til å flytte grensene sine i sitt eget tempo samtidig som han får lov til å være forsiktig når han føler behov for det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to.. Andre barnet er 10 mnd, så vet ikke om dette har noe sammenheng med det... Overgangen til å bli storebror gikk helt fint, men klart, etterhvert som nr.2 gjør seg mer og mer forstått og krever mer oppmerksomhet merker jo han også det...

 

Jeg prøver å gi begge to alenetid hver dag, dvs. at pappan tar seg av den andre en times tid, mens jeg har fokus kun på det ene barnet.. Tror bare jeg må se an hvordan dette går fremover... Har snakket med HS og de mener det vil gå seg til. Kan forøvrig nevne at han er usedvanlig glup og flink til å prate, har et enormt ordforråd, og stiller intelligente spørsmål (nå er jeg helt objektiv altså, hehe)..

 

HI

[Anonym bruker]

hei=) min lille venn er også litt "pysete", vil ikke huske, sile, hoppe i sølepytt osv. men vi merker veldig forskjell etter at han begynte i barnehagen og fikk bryne seg på barn som er eldre enn han selv. han er ikke modig enda, men nå tør han mye mer og vil være med på det meste. vil prøve ut nye ting osv. nå vet jeg jo ikke om din går i bhg eller leker med eldre barn,men jeg tenker at det kanskje kan være noe å prøve ut hvis dere ikke alt har gjort det? vi har iallefall hatt god erfaring med det =)

kan også nevne min lillebror som var den største pysa som liten. nå driver han med fallskjermhopping, rafting osv osv. setter grå hår i hodet på mamma =)=)=)

 

ønsker dere mye lykke til og du skal nok se det ordner seg!!!

[Anonym bruker]

Hei, takk for svar... Han har gått i bhg nå i ett år, og stortrives sammen med de store barna. Når jeg kommer og henter han leker han både med de små og de større barna, helst i sandkassa, sjelden på sykkel eller i huska. Men han har helt klar blitt tøffere siden bhg start.

 

Jeg ser hvor godt han trives med sine "forsiktige" leker, og tror nok at han blir litt modigere etterhvert.

 

Hvem vet, kanskje han også blir fallskjermhopper, hehe... (håper ikke det!)

 

HI

[EIse]

Bare en ting som slo meg, han kan ikke ha dårlig syn?

 

Tenkte at det kan være grunnen til at han føler seg utrygg i situasjoner der han må bruke øynene for å koordinere. Men det har dere kanskje allerde sjekket ut.....

[Anonym bruker]

Hei, nei vi har ikke det, men der sa du noe... Mannen min bruker briller (ikke sterke), hans søsken og mine søsken og alle 4 besteforeldre bruker også briller. Jeg er den eneste som har "normalt" syn, og det er vel derfor den tanken heller aldri har slått meg.

 

Det må jeg virkelig få sjekket. Takk for tipset!

 

HI