Flere som er like heldige som oss?

[*Rutletutt*]

Tror vi må ha verdens mest tålomodige og enkle unge når det gjelder å legge/soving....sånn var det ikke de første mnd, da han nesten ikke sov i det hele tatt. Han var nærmere året før det ble rutine på å sove om dagen, og han har aldri hatt mer en en dupp på ca en-halvannen time.

Nå er han 19 mnd, og en drøm å ha med å gjøre. Og det har han vært i mange mnd. Når vi legger han om kveldene legger vi han alltid våken, sånn ca åtte. Enten sovner han med en gang, eller så kan han ligge å dulle og "preike" en stund før han sovner. Han har aldri grått eller vært vanskelig når han skal legge seg, og sånn har han vært siden han var ca 8 mnd. (Før det la vi han etter han hadde sovnet på puppen.) Om morgenen vekker jeg ham kl syv når han skal i bhg - og han er smilende og blid uansett. Nå i ferien har vi fått lagt til halv ti - halv elleve hver dag! Han ligger på eget rom, og vi aner egentlig ikke når han våkner, for han ligger bare å leker med kosedyrene sine og synger litt for seg selv helt til vi våkner og henter ham - da er han bare et stort smil:o) Om dagen får han ikke sove lenger enn en time, og maks en og en halv time i bhg. Da legger vi han våken, og så ligger han å pludrer til han sovner. Tør nesten ikke få en unge til jeg, for vi er jo blitt så godt vant og kan jo umulig bli like heldige en gang til....?! ))))

[skyblue]

Her er vi også veldig heldige med å ha fått barn med godt sovehjerte.

De to eldste på 5 og 1 år legger vi i 19-20 tiden.Sover hele natten og våkner ca halv åtte.Lillebror på 2mnd sover fra 22 til 8.

Har heller aldri vært noe problem å legge de, hverken på kvelden eller på dagen.

 

Alle tre sov rundt fra de var 1mnd og vi har aldri hatt en våkenatt!!! Så du kan være like heldig med evt neste barn.

[*Rutletutt*]

Ja, vi får håpe det:o)

[La Perla]

Nei, vi er ikke like heldige.

Han er grei i legge nå, og har egentlig vaert det i flere måneder, men vi har hatt veldig mye styr for å få det til.

Han legger seg fint våken (ber ofte om å få legge seg) og sovner av seg selv, men vi må ofte inn og ut et par ganger først, for å ordne på dyna eller ett eller annet (han roper på oss). da han var yngre.

Den eldste storesøsteren var omtrent som ham - vi kavet masse med sovingen, og begge trengte veldig lite søvn.

 

Men den yngste storesøsteren var utrolig enkel å legge. HUn kunne vi alltid bare legge våken, så lå hun og pratet og pludret litt, til hun sovnet. Og når hun våknet, ble hun bare liggende helt stille og smile og leke, til vi tok henne opp. Jeg var faktisk litt bekymret for om det var noe galt med henne, siden jeg bare hadde opplevd et barn med total lakenskrekk, og ikke kunne fatte at et nornalt barn kunne vaere så blidt og føyelig.

 

Vi får håpe din neste blir sånn som gutten din er også, da, for det gjør livet som småbarnsmor utrolig mye lettere når det med sovingen går greit.

 

[*Rutletutt*]

Uffda, kan ikke være noe lett med unger som har "lakenskrekk"...ja, når sovingen og leggingen går greit, er alt det andre så mye lettere å takle. Alt blir mye verre med for lite søvn...