Ønsker meg en til, men må vente litt, men renner tiden ut ??

[Olebrumma 4 barnsmor]

Jeg mistet tvilling-gutter i Oktober 05, og siden har jeg vært bestemt på at vi skulle få en til, en søster eller bror til to åringen vår, men det har ikke skjedd ennå fordi mannen min ikke har vært helt klar for det for fort etter...... men nå er det sånn at jeg fylte 41 i Februar, og så har jeg plutselig fått ny jobb og kan jo ikke gå ut og bli gravid med det aller første, men så er det det med alderen min da, jeg begynner i jobben i September og tenker at ok om jeg blir gravid til våren, hvis vi får det til da, da får vi en liten en når jeg nærmer meg 43, og da har jeg vært i den nye jobben i overkant av et år, blir jeg for gammel da ? er det kjipt å tenke sånn mot den nye arbeidsgiveren, datteren vår er ihvertfall tre og et halvt da, og det er vel en passende alder å få et søsken.

Nei dette blir så komplisert inni hodet mitt. Jeg ønsker meg så veldig en til, skulle gjerne ha begynt aktivt å få det til nå, men så er det denne jobben da, det er en utrolig jobbsjanse jeg har fått her og jeg har takket ja.

[Anonym bruker]

Det er flere her inne som er eldre enn deg :-)

Start i september, du. Når du ser tilbake om 10 år så vil det bare virke rart at du ventet pga en jobb. Selv "Drømmejobben". For meg har alle jobber jeg har tatt vært drømmejobben der og da.

[gammel røy]

Hei,

 

Det er vel vanskelig å vite om tiden renner ut eller ikke- noen av oss mister fruktbarheten tidligere enn andre. Vanskelig å vite om du er en av dem som kan vente lenge- kanskje moren din kom veldig sent i overgangsalderen og at sjansen er stor for at dette vil gjelde deg også?

 

Det får vel være opp til deg om jobben er interessant nok til at du vil ta sjansen....... Uansett er jo adopsjon alltid et alternativ (selv om det er aldersbegrensninger der også).

 

Lykke til......

 

 

[Smashi 22.08.06]

Heisan!

Selv så mistet jeg ei liten jente i mai 05, og i oktober begynnte jeg i en ny jobb ( en kjempejobb i mine øyner og med store utfordringer )og i desember viste testen + Syntes at det var litt ekkelt i forhold til arbeidsgiver men det gikk utrolig bra, og arbeidsgiver ble ikke sur.... I tillegg ble jeg sykemeldt ganske tidlig pga av en del komplikasjoner, men hva kan dem gjøre? For oss var det viktigere å få barn enn å være "snill pike" og tenke på arbeidsgiver....da hadde det nok aldri passet med en ny liten en....Er nå i uke 36 og vi gleder oss vilt og angrer ikke på valget, husk at arbeidsgiver ikke kan si deg opp pga en graviditet.

Ønsker deg lykke til med valget

 

[Ronja65]

Så koselig å se at du er på nett igjen. Jeg husker deg godt å hvor trist vi syntes det var når du mistet tvillingene. Det hadde vært koselig om du stakk inom dib og modne foreldre en gang iblandt, så vi kan få høre hvordan du har det.

 

Selv koser jeg meg veldig med en liten prinsesse født i april. Nyter hver dag med henne:-)

 

Forstår dit dilemma, altid spennede med nye og utfodrende arbeidsoppgifter, samtidig så er det klokken som tikker i vår alder.

Jeg og min samboer diskuterer også om vi skal prøve å få et søsken til lille Thyra.Hvis det blir søsken så hadde jeg ønsket noen år med arbeid først, men som 41 åring så kan det noen gang bli vanskelig. Det er så synd at vi ikke har så mye tid lengre.(ingen vet når overgansaldereren trår til) Har selv tatt en spennede etterutanning, jeg kunde tenkt å satse et par år på, før søsken kommer. (Nå blir jo ikke Thyra alenebarn hun har 3 store flotte halvsøsken. ).

 

Vi får se, tar ingen besluttning enda, men akkurat nå, så trenger jeg tid til å kose med den lille.

 

Alder trenger selfølgeli ikke være noe problem. Min tante var 49 år når hun fikk sistemann. Han er i dag over 30 og hans mor og far er fortsatt kjempepigge og kjempespreke.

 

 

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Hei Olebrumma!!!! Så hyggelig å se at du er ute av hiet igjen... Slutt å gruble så mye, du... Alder er bare et tall, og som noen har sagt før her så har flere her inne både samme og større tall. Håper jeg møter deg med dypvogna om en stund. Det unner jeg deg!!! Lykke til!

[Velve]

Jeg ble 42 i våres og har nå en liten gutt på 6 uker...føler meg akkurat passe gammel! Du har tid nok!

Lykke til.

Forresten veldig hyggelig å se "deg" igjen på denne siden!

 

[Trista]

Hei. Jeg er 38 år og er endelig blitt gravid. jeg vet det er mange son synes en er for gammel og få barn i våres alder, men jeg mener at så lenge man selv føler at mann kan få barn og ta vare på de spiller alderen ingen rolle.kanskje noen er for gamle på våres alder, men det er sikkert noen som føler en er for ung i 20 åra også, så jeg mener dette er opp til hver enkelt.Ønsker deg lykke til og ta avgjørelsen utfra hva du mener er best.Klem

[Anonym bruker]

hei, kan være farlig å ta for gitt at man blir lett gravid fordi man ble det tidligere- det finnes nok av de som sliter med å få nr. 2. Selv om andre har blitt gravid i en alder av 49, vil det ikke si at du kan bli det. Det er nok ikke mange av de som sliter på bli gravid-sidene som ville anbefale å vente- de fleste der er vel i begynnelsen av 30-årene. jeg ville ikke ventet, om du begynner å prøve nå kan det jo likevel ta en stund før den sitter,

[Bratsj]

Jeg vil ikke anbefale deg å vente forlenge med å prøve iallefall.

Vi fikk det til på første forsøk med førstemann, for tre år siden, denne gangen (38 nå) tok det 6 mndr. å bli gravid (er 20 uker nå)

Utelukker ikke at det kan bli en til etter denne - men ikke før om 3-4 år, tror jeg (dvs da vil jeg være 42-43 når baby kommer)

Men selvsagt tar vi med i beregningen at det like gjerne ikke kan skje.

Og da er vi utrolig heldige med de to vi har da :-)

 

[Olebrumma 4 barnsmor]

Hei jenter,

så godt det var å "se" dere da, jeg trodde kanskje dere hadde gått over til andre sider. Ja jeg ser at det er mange gode råd her, så jeg er vel på den at jeg nå vil begynne å prøve aktivt. Så får vi se hvordan det går. Jeg skal holde dere oppdatert. Dette er en fin side å høre til, og det er gost at vi er så mange som jeg ser nå.

 

Takk for alle hilsener,

 

klem fra

[Lirum]

Jeg er litt ung for denne siden, men bare litt. Og jeg må si debatten på de eldre sidene er forfriskende!

 

Man må vel tenke: hvor viktig er det for meg å få barn/et barn til? Om svaret er: svært viktig og en som olebrumma har mistet barn i magen OG hun kjenner seg bekymret i forhold til klokken.... da tenker jeg at logikken lyser; svaret er å føde et levende barn.

 

Det er nok ingen som klandrer deg om du velger å la det stå til, det kan jo gjerne gå minst 6mnd før det klaffer!