Hadde det vært bedre med egne skoler for barn med AD/HD?

[-maria-]

Lufter bare en tanke. Hvordan trives deres barn i den offentlige skolen? Føler de seg utenfor? Blir de holdt utenfor lek osv. Hva ville vært det optimale skoleforholdet for deres barn?

Egen skole med tilrettelagt undervisning? Eks med mye fysisk aktivitet, kreative fag i tilegg til undervisning på data osv? Ville de følt seg bedre av å være mer like og ikke "den vanskelige ungen i klassen"/"bråkmakeren" ?

For den offentlige skolen får jo ikke penger til å tilrettelegge slik at det blir slik som det glansbildet de prøver å tegne i læreplanen med at skolen skal være for alle, alle skal føle seg inkludert osv..

[mie76]

Ja, det synes jeg hadde vært bedre enn den misforståtte og mislykkede integreringen vi har i dag. Veldig stigmatiserende for "annerledesbarn" å hele tiden bli sammenlignet med "normale" barn.

 

Sikkert litt av en brannfakkel, men det er nå min mening, etter å ha kjent veldig mange barn med ADD, ADHD, Autisme, Tourettes og andre "rare" diagnoser. Har også jobbet svært tett med en av de svært få spesialskolene i landet.

[Northernlights]

Både ja og nei...

Mye av det mie76 sier skriver jeg under på. Men synes det er for galt at disse spesielle barna ikke skal være i vanlig klassesituasjoner også, innimellom.

En mellomting hadde vært ypperlig etter min mening.

 

Så jeg sier som Ole Brum; Ja takk, begge deler.

=)

 

Må inkludere masse uteaktiviteter, en sånn "løsning". Mye friluft og fysisk utfordrende lek.

 

Sikkert bare en drømmetankegang...

[Moi og bebis ;)]

Tror ikke det er den beste løsningen...

 

Vi er veldig heldig på vår skole. Gutten får en del "egne timer" utenom klassen, og en del hjelp av ekstralærer sammen klassen også.

 

Klassen er også veldig inkluderende, så ingen blir mobbet eller holdt utenfor (selv om ikke gutten vår er førstevalget på lekeplassen akkurat).

De har hatt enorm fokus på mobbing på skolen her, er faktisk en av de beste skolene på miljø tror jeg.

 

Læreren er også veldig flink til å rose han høyt i klassen, så de ande ikke bare hører at han irettesettes. Hun ber han bare svare høyt dersom hun vet at han kan svaret på spørsmålene. På den måten styrker hun selvbildet hans veldig, og klassen ser ikke på han som den som aldri klarer noe. Han får også en del "ansvarsfulle verv", sånn som å ordne ditt og datt o.l.

 

Dersom de blir satt i egne skoler tror jeg følelsen av å være annerledes vil bli forsterket. Og jeg tror en slik klasse vil være veldig vanskelig å holde styr på (sorry).

Dessuten, barn lærer veldig godt av hverandre, og hva kan da være bedre enn å blande flink/mindre flink osv.

 

Tror fokuset bør være å kurse lærerne bedre, ha masse fokus på miljø. og ha et tett samarbeid mellom skole og foreldre med krav og oppmuntring.

 

Amen Hehehe...

[-maria-]

Å så gøy det var kommet noen svar. Takk for at dere deler tankene deres.

[Inga Bling]

Jeg tror på mange måter disse barna ville vært tjent med en annen skolehverdag. Det er tydelig at det ikke passer dem å sitte stille i to timer i gangen til sammen 5 - 6 timer om dag.

 

Å si at at lærerene må kurses bedre blir litt dumt. De er det for å undervise ikke for å være sykepleiere. Pr i dag utfører lærere oppgaver som ikke engang hjelpepleiere har lov til som feks medisinering uten kontroll. Det som evt må skje er at man får flere spesped ressurser inn i skolen sånn at lærerene får gjort det de skal gjøre.

 

Dessuten er det ca 25 elever i en klasse. Skal læreren da ta seg av den ene som sliter eller de 24 andre som og har rett på undervisning?

[Moi og bebis ;)]

Svar til: "Å si at at lærerene må kurses bedre blir litt dumt"

 

(Svaret mitt ble langt!)

 

Man blir ikke en god lærer av å få en lærerutdanning!

 

Mener absolutt at lærerne bør lære mer om hvordan man forholder seg til barn med f.eks ADHD.

Dette skal selvsagt ikke erstatte hjelpelærere og andre tiltak, men læreren er tross alt den som er sammen med barna mesteparten av dagen.

De kan gjøre MYE for å få en bedre hverdag både for barnet (og seg selv) og klassen.

 

Og det er ikke 1 av 25 som har ADHD, men mange mange flere.

De bør også lære seg hvordan man "oppdager" ADHD-barn, da mange barn ikke får hjelp. Det er ofte når de kommer på skolen at problemene blir veldig tydelig.

 

Jeg, f.eks oppdaget det ved en tilfeldighet. Stod å bladde litt i bokhandelen i div bøker om barn. Så en bok om hyperaktive barn som jeg leste bakpå. Ble varm og kald om hverandre da jeg leste, kunne like gjerne stått navnet på vår gutt der.

Det var en "test" inni boka som gav deg en slags pekepinn om du burde få barnet utredet eller ei. Og gutten vår scoret på de aller fleste "faresignalene" gitt...

 

Dermed satte jeg hele sirkuset i gang, og gutten fikk diagnosen ADD.

Læreren hans sa at hun var glad for at hun nå visste mer om ADHD/ADD, og skulle ønske hun visste dette tidligere.

Hadde hun visst det kunne kanskje gutten vår fått medisin mye tidligere. Og sluppet å gå glipp av flere år med informasjon på skolen!!! Han glemte jo alt det lille han lærte..

 

Sorry altså, men jeg synes svaret ditt var veldig arrogant.

 

Viser også til dette avsnittet i mitt forrige innlegg:

Læreren er også veldig flink til å rose han høyt i klassen, så de andre ikke bare hører at han irettesettes. Hun ber han bare svare høyt dersom hun vet at han kan svaret på spørsmålene. På den måten styrker hun selvbildet hans veldig, og klassen ser ikke på han som den som aldri klarer noe.

 

En ting til; venninna mi hadde ikke ADHD men var ganske enkelt litt treglært. Hun måtte ha det inn med teskje, og da satt det til slutt. Hun ville ikke være den som "maste" og brukte opp tiden til læreren, så det endte ofte opp med at jeg hjalp henne. Skulle hun også gått på egen skole? Hva med de med lese og skrive vansker, tics o.l? Hva med de som er kjempeflinke på skolen?

 

Nei, lærerne skulle hatt bedre tid og mindre klasser!

Har de barn som sliter i klassen, sett inn en assistent. Ikke sett de dårligste i egne skoler.

 

Engasjert hilsen fra meg

[Anonym bruker]

Men herregud da, det er jo ikke lærerne som rår over midlene i skolen. Hva med å ordne assistenter etc først, og så komme og kreve at vi skal ta oss av krapylene etterpå..?

[Moi og bebis ;)]

?

Man må gå veien om lærerne for å få assistent/spes.ped til et barn. Læreren og foreldrene må gjøre dette i et samarbeid, og det er litt av en prosess

Og når skolen får så så mange timer tildelt i midler er det opp til rektor å fordele det på de elevene som trenger det (sånn er det hvertfall på 12åringens skole). Og her kan nok læreren påvirke endel.

 

Krapylene? Sånne kommentarer kan du spare deg!

[Anonym bruker]

Sitat: "Nei, lærerne skulle hatt bedre tid og mindre klasser!"

 

Ja, hokus pokus så blir alt bra. Som lærer for 30 elever der 3 har ADHD, skal jeg love deg at det ikke er så enkelt!! Tror du er litt naiv og har litt lite kunnskap om hvordan ting fungerer. Begynn på det politiske plan - ikke legg alt ansvaret over på lærerne som står i mølja hver dag.

 

[Moi og bebis ;)]

Nåja, akkurat den kommentaren var mer "slik skulle det vært ja". Det hadde vært bedre for elever og lærere.

Det var ikke noe kritikk til lærerne.

 

Og om å legge alt ansvaret over på lærerne? Det gjør jeg ikke, men de kan få en mye bedre hverdag om de vet hvordan de håndterer slike barn. Tenker bare på hvor mye lettere det ble her hjemme etter at vi fikk medisiner og veiledning...

Jeg kritiserer slett ikke lærerne, jeg beundrer dem for den jobben de tar på seg.

 

Lite kunnskap? Akkurat dette har jeg faktisk endel kunnskap om. Men selvsagt kan jeg lære mer.

 

Men dersom du har tre barn i klassen med ADHD har du vel mye hjelp av assistent/spes.ped?

[Inga Bling]

Beklager Husmordama, men du aner ikke hvordan skolen virker. Skolen tildeles en viss pott penger. Av disse skal alt betales. Og det er på langt nær nok til at alle de som trenger ekstra ressurser får dem. Det blir ekstra timer til de som har vedtak, og de som bare er litt sene har liten sjanse om å få noe mer.

 

Dessuten når 3-5% av barna har ADHD hvordan kan du da si at det er mange fler enn 1 på 25?

 

Det er mulig jeg er arrogant, men jeg jobber i skolen og jeg er derfor i stand til å se saken fra to sider. Jeg mener at min sønn hadde vært tjent med en annen skolehverdag. Ideelt sett burde han fått det der han er nå, men det går ikke. Jeg har og forståelse for at min sønn settes på grupperom alene i blandt, sånn at de andre får jobbe i fred.

 

Du har sikkert god kompetanse på ADHD, og kan stå på for ditt barn. Men i forhold til skolen har du et veldig naivt syn. Det hjelper ikke om lærerene er eksperter på ADHD, så lenge de ikke får gjort jobben sin. Hva med andre diagnoser, Asperger? Jeg har en sønn med adhd og en med Asperger. Skal jeg forlange at alle lærerene kan alt om Asperger? Jeg kommer selvfølgelig til å fortelle om hva som funker og ikke funker for min sønn, er ikke det det viktigste? ADHDere er heller ingen homogen gruppe. Det som funker for en funker ikke for en annen.

 

Den eneste måten du kan hjelpe skolen din på er ved å stemme AP eller SV eller et annet sosialistisk part ved neste kommunevalg. Da er du dirkete med og bestemmer hvor mye penger kommunen bruker på skolen. Så får du gjøre det samme igjen ved neste stortingsvalg, sånn at du får påvirket hvor store overføringer kommunene får av staten.

[Anonym bruker]

Veldig enig med ls&B.

[Anonym bruker]

Mannen min har vært lærer i flere oslo skoler og jobbet i SFO. Han har inntil nå trodd at AD/HD var noe man kunne få pga oppvekst og liknende. Som SFO arbeider kan han si at det nesten var tilfeldig om barna fikk ritalinene sin eller ei. For å sette det på spissen. Mange som jobber på SFO jobber bare litt for de har midlertidig pause i utd eks. Mange som jobber i SFO i oslo er freakere og fester mye på fritiden. I SFO kan alle få jobb. Fordi det er så lav lønn at de fleste ikke gidder være der særlig lenge.Derfor er det lite rutine i det som skjer på SFO og hvem som er på jobb osv.De aner heller ikke konsekvenser av eks ikke gi barnet medisinen sin.

 

Poenget mitt er ikke å drite ut mannen min. Poenget er at det er svært lav kompetanse om AD/HD rundt omkring i de norske skoler. Det er ikke tvil om at det trengs mer kompetanse på det området. Det alene vil ikke være nok, men som i et ledd av mange andre ting. Eks tidlig kartlegging. Eks obligatorisk kartlegging før skolestart. Da kan man hjelpe barna med en gang, og la de slippe årevis med "krapyl" stempel som en annen lærer sier over her.

[Gjest]

Angående resuurser som tildeles spes.lærer og assistent.

Det søkes om dette til kommunen til hvert særskilt barn som har behov for dette. Dette gjøres hvert år.

Jobbet du i skolen sa du????????????????????

 

[Inga Bling]

Hvem deler du de da? PPT? PPT kan pålegge skolen å dele ut timer til enkeltelever, men disse tas av av den opprinnelige bevigningen. Om det er mange elever med spesialbehov kan kommunen bevilge ekstra.

 

Og ja jeg jobber i skolen, og jeg kan greiene mine.

[Anonym bruker]

Herregud, en som jobber på SFO er da ikke det samme som en lærer.... Dere aner ikke hva dere snakker om!!

[Moi og bebis ;)]

Dette blir litt for dumt altså! For å kalle meg naiv må du i det minste vite hva du snakker om.

 

ADHD barn er elever med spesialbehov.

Det kan søkes om ekstra (i tillegg til det skolen får i utgangspunktet) midler til dette barnet. Her har både foreldre, læreren og spes.ped en rolle.

Altså, skolen kan få mer midler dersom det er enighet om at barnet virkelig trenger mer hjelp.

Og så er det opp til rektor å fordele midlene på de som trenger dem.

 

Dette har vi gjort i flere år nå. Slik fikk vår gutt f.eks egen Pc, egne timer med ekstralærer, timer med spes.ped, tilgang til assistent så så mange timer i klassen m.m.

 

Jeg mener slett ikke at lærerne skal være eksperter. Men at de kan lære litt om f.eks ADHD da det er såpass utbredt.

 

Og dersom de får en klasse der det er ADHD-barn, barn med tics o.l, kunne de kanskje fått et ekstra kurs som omhandlet dette? Tror nok de fleste lærerne ville satt pris på et slikt tilbud, for det kan ,som sagt, lette hverdagen deres enormt.

Men ta det med ro, Is&B, jeg sier ikke at "slik vil det bli". Men kanskje hadde det vært en ide?

 

Og ja, selvfølgelig er også ADHD-barn forskjellige, men det er veldig MANGE likhetstrekk!

 

Og når jeg stemmer, så gjør jeg det på et parti som jeg i det store og hele er mest enig med. Ikke på bakgrunn av enkeltsaker. Uten at jeg ønsker en ny debatt med deg i den retningen!

 

 

[Moi og bebis ;)]

En spørsmål til Is&B:

Er du den Anonyme her også? Dere har visst veldig like meninger....!

[Inga Bling]

Nei.

[Maud]

Jeg mener helt klart at barn med ADHD eller andre "bråkmakere" ikke skal segregeres i egne skoletilbud. Det er gjort masse forskning som viser at ensartete grupper forsterker problemene og at barna "lærer av hverandre". Samtidig ser jeg etter flere år i PPT at det er vanskelig å få det til å fungere med urolige barn inne i klasserommet hele skoleuka. Støtter derfor den som sier ja takk begge deler. Man bør bestrebe seg på at barn med ADHD (og Asperger, andre atferdsvansker, emosjonelle vansker osv) integrereres i klassen i størst mulig grad. Erfaringsvis er dette enklest når barna er små.

 

Barn med spesielle behov har etter opplæringsloven krav på hjelp slik at de kan tilegne seg læring i sitt tempo og i forhold til sine behov. Dessverre sier loven lite om hvilken hjelp som er bra nok. Derfor velger mange kommuner utstrakt bruk av assistenter som kan være "hva som helst". Damer rett fra kjøkkenbenken, unge kule gutter eller bevisste voksne med opplæring og erfaring. Jeg mener at man heller skulle dratt inn andre yrkesgrupper som barnevernspedagoger eller vernepleiere, men at det må være lærere med spesialpedagogisk kompetanse som lager de ytre rammene for det pedagogiske tilbudet. Dette skjer gjerne i samarbeid med eller etter råd fra PPT. Hvordan ressurser fordeles er opp til hver enkelt kommune. I noen kommuner deles nesten hele "potten" ut til rektor og han/hun skal fordele pengene til heimkunnskap, vikarer, spesialpedagogisk tilbud og alt etter beste evne. I andre kommuner er det skolekontoret etter råd fra PPT som tildeler ekstra ressurser til de som etter en sakkyndig vurdering har krav på det etter opplæringsloven. Uansett har alle barn med spesielle behov rett til en sakkyndig vurdering der det tas stilling til om de kan nyttiggjøre seg ordinær undervisning eller om de har rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette skal komme i tillegg til den tilpassete opplæring alle barn har krav på.

 

Ble langt dette og kanskje bare for spesielt interesserte...

[Dr. Fritz]

Tror hele forumet er for spesielt interesserte...

 

Jeg kan ikke fri meg fra tanken om å ta vare på de andre i ei klasse. De som IKKE har en eller annen bokstavsykdom, men faktisk er velfungerende. Dette har vi ikke noe system for, snarere tvert om. Husmorlærlingen argumenterer veldig individualistisk; jeg skal skaffe mitt barn det mitt barn trenger. Slik fungerer det dessverre. Den som maser får tildelt ekstra ressurser, disse må tas en plass i fra. Enda verre har det nå blitt etter at regelen om klassestørrelser ble fjernet. Nå får de normale enda mindre, nor noen krevende trenger mer.

 

Jeg er personlig ikke så optimistisk med tanke på den integrerte skolen. Ressursene går i en pott, og det blir i det store og hele ganske uryddig, og de som maser får. Jeg ønsker i grunnen ikke segregerte skoler, men jeg er på mange måter redd for at dette kan være den beste løsningen. Da vil det i større grad dreie seg om to separate budsjetter, og kjøpslåinga vil bli mindre. Det beste hadde etter mitt syn vært ryddigere forhold på hver enkelt skole, men dette er kostnadskrevende, og trenden er desverre økonomisk effektivisering. I min kommune er det slik at skolen er en kommunal resultatenhet som det heter. Da snakker vi penger, spare penger...

 

Min ADHD'er hadde hatt godt av i større grad å bli segregert fra klassa. Klassa hadde hatt godt av det også. De ville ha slitt mindre på hverandre, og hatt midre konflikter den tida de hadde hatt sammen.

[Bonusmamma13]

Tror ikke at "spesialklasser/skoler" for de med ADHD er positivt. Da vil de vertfall føle seg annerledes og tror det også vil bidra til videre stigmatisering av de med denne diagnosen. ADHD-barn er ikke like selv om de deler samme diagnose og har derfor ulike behov, ferdigheter problemer osv. Jeg har selv ADHD og har gått i offentlig skole. Mitt største problem var at i store klasser er det veldig vanskelig å holde fokus og konsentrere da det blir en del uro og forstyrrelser, som ADHD barn er det omtrent umulig å blokke ut disse forstyrrelsene. Det minste lille fulglekvitter fra et åpent vindu eller noen som spisser blyanten var nok til at jeg ble distrahert fra det jeg holdt på med. I løpet av en skoletime (for ikke å snakke om en hel skoledag) blir det ganske mange slike distraksjone og den indre frustrasjonen bygger seg opp. Derfor er det viktig at man får mulighet til å kunne gå ut av klasserommet, ta en time-out og få klarnet hodet. Å få lov til å gjennomføre prøvene på skolen i enerom gjorde at jeg klarte å slappe av og ta meg god tid, i stedet for å rable ned noen svar i full fart for å komme meg fortest mulig ut av klasserommet da lydene av all skriblingen rundt meg, knirking fra stoler osv, gjorde at jeg ble sprø i hodet.

Det kan gå helt fint for ADHD barn og gå i vanlige klasser dersom en bare møter forståelse og vilje til tilrettelegging. Jeg ble ikke holdt utenfor i skolen, hadde masse venner og fungerte helt greit. Kom meg gjennom grunnskole, videregående og høyskole med gode karakterer. Noen rektorbesøk ble det jo og ikke fordi jeg var en rampete ADHD-jente, men fordi at med diagnosen så følger min store forbannelse som har fulgt meg siden jeg var liten, nemlig en meget sviktende evne til å tenke før jeg åpner munnen eller setter ideer om til handling. Jeg mente ikke være frekk, gjøre dumme ting, jeg bare glemte å tenke meg om først. Dette var enda mer frustrerende for meg enn de rundt meg, og kjefting gjorde meg bare enda mer frustret. Men å bli bevisstgjort på problemområdene mine og drive egentrening, hjalp mye mer enn all verdens ritaliner. Før jeg begynte med det var det ingen som ble overrasket når jeg fortalte at jeg hadde ADHD, men nå er det ingen som mistenker det. Medisinene demper bare symptomene og hjelper lite på selve problemene.

Ellers er jeg helt enig i at det er for lite kunnskap og forståelse om ADHD blant lærere samt foreldre til de barna som ikke har diagnosen. Det er stor tendens til å stemple oss som rampete og blivende kriminelle. Det er vanskelig for et barn og være hyggelig når man vet at andre ser ned på en bare pga fire usle bokstaver..

[anemari]

me å kunne nok om adhd diagnosen kan læreren faktisk godt ta vare på de andre i klassen . da jeg gikk på ungdomskolen var genomsnitte i hver klasse 1 barn og det var før de viste at jenter kunne ha det . og ennå er mørke tallene store . å vær eneste dag på alle sykehjem og aldershjem er det hjelpepleiere og omsorgs arbeidere som gir ut medisiner og det er ingen som sjekker om du har det kurset får å gi dem ut . for ikke å snakke om hjemmehjelpen de eldre får på døra hver dag , tror du det er sykepleiere og leger ? De "normale"barna har ikke noe vondt av å se at noen har det anneledes eller vanskelig. det forbreder dem til det normale liv. og det er mange barn som er like bråkete og ukonsentrete som adhderen i en klasse.....

 

[anemari]

du er sikkert en fantastisk lærer du .men som elev med adhd må jeg si at lærere trenger faktisk mer kunskap , de er mye sammen med barna og ved for liten kunskap knuser de år etter år barn med denne diagnosen .. kansje du tar det som en fornerming men det er fakta. ingen som legger alt ansvaret på læreren , men litt ansvar må de ta .. det er faktisk lærerens jobb.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!