Har KISS-barn det vondt?

[Katta & Lille Plom]

Jeg lurer litt på om lillejenten min på 3,5 mnd har KISS-syndrom... Hvor tidlig kan man se det? Hun liker ikke å ligge på magen, klarer ikke å løfte hodet og overkroppen like høyt som de andre barna i helsegruppen, ligger litt skjevt med ryggen og hodet snudd litt til den ene siden. Men ikke mye, og hun har ikke noe problem med å bli snudd på, men legger seg tilbake i løpet av natten. De andre barna i helsegruppen er så myke at de kan ha tærne i munnen, men min er litt "stivere". Hun har plutselig begynt å sikle MYE, men det kan jo ha med tannfrembrudd å gjøre...?

Helsestasjonen er litt gammeldags, de mente man ikke skulle ta "det der med KISS-syndrom" så alvorlig. Virket som om de aldri hadde hørt om det, spør du meg...

Men det som plager meg mest er at lillejenten gir uttrykk for ubehag veldig ofte. Ikke med gråting og skriking, men med makking og grynting, som om hun rett og slett ikke finner roen. Hun vil bare ligge på ryggen eller sitte i vippestol når hun leker, og vil bare bli båret i oppreist stilling eller liggende på magen på pappas arm.

Hun er ellers flinkere enn de andre barna til å gripe og holde ting, og hun kommuniserer med andre lyder enn bare skriking.

 

Har det noe å si for KISS-barn hvordan de ble født? Jenten min kom ut med nesen i sky, altså hodet bøyd bakover.

 

[elinmamma]

Hei arcanuel!

Det var mye å kjenne seg igjen i, i måten du beskriver jenta di!

Det meste av det du beskriver, er typiske symptomer på kiss.

Veldig få helsestasjoner kan noe større om kiss, ikke bry deg om dem, men oppsøk en Manuell Terapeut om du er usikker.

På www.kiss-kidd.no kan du lese mer om kiss og der finnes det en liste over terapeuter som behandler barn. Noen steder finnes ikke manuell terapeut, men flere kiropraktorer og osteopater kan også behandle kiss.

Vår jente fikk behandling for kiss da hun var 4 mnd. Vi hadde mye ammetrøbbel, hatet å ligge på magen, stiv og skjev i nakken, lå i en C, som en banan på en måte.

Det har mye å si hvordan barnet blir født! Står mer om det på siden jeg nevnte over. Det finnes også et forum for foreldre med kiss/kidd-barn. Et sted hvor man kan utveksle erfaringer og få bekreftelse. Adressen er: www.kiss-kiddforum.com

Du må også gjerne kontakte meg på [email protected] (bruker adressen både til mail og MSN)

Lykke til videre!

[ma♥med 2 små jenter♥]

Kan høres ut som KISS, ja. Og ja- det har noe å si for hvordan de ble født: særlig de som kommer med ansiktet fram og hodet bøyd bakover er i risikogruppen.

 

Jenta mi på 10 uker har KISS. Symptomene hennes er/har vært: sugde dårlig i starten, favorittside, overstrekt nakke, ligger i bananform, skvetter lett, hatet å ligge på magen (det er bedre nå), gulper ekstreme mengder (har refluks også) og mye magevondt.

 

Dårlig at de ikke tar det seriøst på HS. Hadde jeg vært deg, ville jeg kontaktet fysioterapeut eller kiropraktor- og høre om vedkomne har erfaring med KISS. Viktig med tidlig behandling. Er best å gå til osteopat eller manuellterapeut, men de finnes ikke i alle byer.

 

Lykke til )

[Katta & Lille Plom]

Har lest alt jeg har kommet over om emnet og utført forsiktige fysikalske tester på lillemor, og jeg er ganske sikker på at hun ikke har KISS-syndrom. Etter hva jeg har forstått er det umulig for KISS-barn å vri hodet helt til begge sider, de er stive i nakken, suger svakt, problemer med ammestilling og protesterer med en gang hvis de blir lagt på magen. Min datter kan vri hodet helt til begge sider, vi hadde ikke ammeproblemer, og hun sutrer når hun har ligget på magen en stund. Da er hun nok bare sliten, sier min mor ( og det er ikke alltid man skal høre på mor), det kan vel stemme. Og etter bildene å dømme er mitt barn helt normalt. Skal selvsagt få det undersøkt for sikkerhets skyld, jeg vil jo det beste for barnet mitt, men jeg forstår nå hvorfor en del leger tar "det der med KISS-syndrom" med en klype salt. Mange av de avbildede barna så jo helt normale ut...

Men jeg antar at det finnes like mange grader av KISS som det finnes barn som har syndromet, så jeg vil nok få det undersøkt likevel.

 

Takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Blir nok en lang post - mye erfaringer og tanker...

 

Kjenner meg veldig godt igjen i de fleste symptomene nevnt på www.kiss-kidd.no. Fikk tips om det senest i går, jenta vår var innlagt i fem uker etter fødselen på grunn av gulsott, infeksjon i blodet og noe 'rusk' i lungene. Hun er født med vakuum etter en fødsel som ble satt i gang, vekten var 4780g, og dermed ligger hun i risikosonen for KISS. Etter kort tid ble hun smittet av influensa av meg selv om kvalifisert (?)helsepersonell på samme sykehus forsikret meg om at jeg hadde smittefri lungebetennelse!

 

De første månedene var det endel oppkast, hadde en favorittpupp den korte tiden hun ville ha det samt favorittsovestilling. Oppkastet ble stort sett borte ved å bruke minifom men etterhvert kom det tilbake. Hun har alltid hatt store problemer med å få ut luften og måltidene har tatt opptil et par timer inkludert raping. Rekorden er over tre timer - klarte ikke roe seg før hun hadde rapet ferdig. Noen ganger har vi måttet fremprovosere oppkast for å få henne til å roe seg. Ofte har det vært mange timer skriking hver dag og ligger ofte urolig som om hun er hyperaktiv. Hun liker heller ikke å ligge på magen og hadde lenge problemer med å holde hodet oppe når vi løftet etter armene.

 

Et par dager etter siste innleggelsen ble det brått slutt på at hun ville ha flaska. Sparker i fra og bøyer nakken langt bakover, og er urolig bare ved synet av flaska. Etterhvert har hun klart å ta mer selv men vanligvis stopper det på 40ml og vi må sonde resten. Har forsøkt med grøt men det har ikke vært særlig vellykket, men banan har gått greit.

 

Gjentatte forsøk på å få hjelp fra helsevesenet har vært mislykket. På helsestasjonen har vi bare fått beskjed om at vi er gode foreldre og at hun trives. Det eneste som 'seriøse' har skjedd der er jevnlig veiing. På sykehuset er vi overhodet ikke blitt hørt. Har vært til behandling for nakken hos manuell terapeut på sykehuset fordi en pleier innrømmet å ikke støttet hodet godt nok. Synes det er rart at terapeuten ikke nevnte noe om KISS... Det ble etterhvert stablet på bena et støtteapparat rundt oss men etter en tid har det vist seg at det bare har vært på papiret. Nå i dag skal vi ha et møte med helsesøster og barnevernet som er koblet inn i saken fordi alt dette med sykehuset og matingen har tappet oss mye for krefter og tært på forholdet.

 

Det ser ut til at vi kanskje har funnet løsningen på problemene, og håper ting løser seg :-)

[Katta & Lille Plom]

Jøye meg, etter det dere beskriver tror jeg umulig mitt barn kan ha KISS...! Trist at det er så dårlig hjelpeapparat i dette drittrike landet...!Vi hadde ikke noe problem med amming, hun får fremdeles bare pupp og suger like fint på begge sider, ligger perfekt på kurven på alle måter. Var litt vanskelig å få henne til å rape i begynnelsen, men det er visst helt normalt. Nå går det lett og greit. Hun kaster ikke opp, gulper minimalt. De siste dagene har hun faktisk mestret mageligging ganske bra, hun har visst endelig skjønt at det er armene som skal holde overkroppen og hodet oppe. Før lå hun bare og fektet med armene og sparket med bena når hun lå på magen, og klarte ikke å løfte seg noe særlig med bare nakke-og ryggmuskler. Nå ligger hun av og til flere minutter før hun har fått nok. Så nå tenker jeg at jeg bare har vært litt overbekymret. Når hun ligger på ryggen og leker passer jeg alltid på å legge leker som hun liker å se på slik at hun må ligge vridd den andre veien enn den stillingen hun vanligvis pleier å sovne i, og hun vrir seg fint. Sover godt hele natten og er stort sett i godt humør. Du nevner at barnet ditt hadde stor fødselsvekt, har det noe å si? Jenten min var ganske liten, 3450 g og 50 cm.

Grunnen til at jeg døpte innlegget "har KISS-barn det vondt", var at jeg lurte på hvor mye som skal til av "symptomer" for at man skal fatte mistanke. Jeg tror ikke mitt barn har det vondt, hun gråter nesten aldri.

Tror bare jeg har overreagert, jeg. Har ikke oppsøkt noen terapeut ennå, for jeg er så redd for å "være til bry". Tenk om det ikke er noe galt?

Håper dere finner ut av det med deres barn :-)

[Anonym bruker]

Etter alt som har skjedd har vi bare dårlige erfaringer med helsevesenet. Nå har vi dessuten oppdaget at det er stor forskjell mellom epikrisen helsesøster - og vi - har fått og en bekymringsmelding fra sykehuset til barnevernet... Vet ikke hvor mye jeg burde gjengi, for barnevernsbrevet er 'unntatt offentlighet'. I epikrisen får vi skryt for god kontakt med barnet, viser god omsorgsevne og stimulering. I meldingen til barnevernet kommer det frem at det er manglende samhandling og stimulering av barnet. Nå lurer jeg på hva det egentlig står i journalen hennes? Tviler på at de har full kontroll. I vinter var jeg innlagt der og under røntgenundersøkelsen måtte de legge inn personinfo om meg på nytt fordi de ikke kunne finne noe om meg selv om jeg er født der og innlagt som liten på grunn av feberkrampe!!

 

Når det gjelder KISS er det mye info på www.kiss-kidd.no. Vi kjenner igjen de fleste symptomene, men blir ikke trodd av helsevesenet. Det samme gjelder visst de som behandler KISS: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2116894.ece. Virker som om det er negativt at vi søker etter hjelp og informasjon på egenhånd.

 

[snart 4 barns mamma75]

heisan ta å prøv å få tak i en manuellterapaut de hjalp sønnen min han er nå snart 6 mnd ,helt fantastisk å se forskjell nå og for en msd siden bare ,knall hjelp og manuell terapautene er spesial utdannet på kiss syndromet