Min grusomme historie!

[enlitenpågang]

Hadde MA 4. jan, var 16 uker på vei. Medisinsk abort hjemme som var helt jævlig! Blødde masse, det sprutet ut til tider. Satt på do i 4-5 timer før vi bestemte oss for å dra på sykehuset. Morkaka satt fast og stakk ut, så jeg kunne ikke sitte. Legen undersøkte meg dagen etter og mente alt var kommet ut.

 

 

[enlitenpågang]

ooooj.... kom vist borti lagre-knappen!

 

Jeg sluttet aldri å blø og det kom ut vevsbiter, så jeg dro på sykehuset for ny undersøkelse etter 2-3 uker, denne gangen mente han også at alt var kommet ut. Men ny undersøkelse en stund senere med ny gynekolog viser at det er rester og at jeg må til utskrapning 1 mnd etter aborten. Denne gangen slutter jeg heller ikke å blø helt, småblør nesten hele tiden også kom en styrtblødning en dag, da kontaktet jeg sykehuset igjen. Måtte til enda en utskrapning 3 mnd etter aborten. Denne gangen klarer gynekologen å gjøre det kunststykke å skrape hull i livmoren min! 3 mnd etter siste utskrapningen og 6 mnd etter aborten ringer de meg og forteller at de har fått svaret på celleprøven de sendte inn, det var celleforandringer (blære mola) i morkaka, noe som kan føre til kreft. Jeg var på ferie og måtte dra på legevakta for å ta Hcg, den var på 12, så det betyr at det enda er rester etter morkaka inni meg!! Nå må jeg måle Hcg hver 14. dag til den har vært normal 3 ganger og deretter hver mnd i 6 mnd. Hvis den ikke går ned til normalen som er 2, så må jeg få cellegift:( De vil ikke ta utskrapning en gang til fordi det øker sjangsen for at det kan bli kreft. Måtte ta røntgen av lungene for å sjekke at det ikke hadde spredt seg (underlivskreft sprer seg lettest til lungene), da ble jeg dritnervøs og skjønte alvoret av dette! Er så redd for å miste sjangsen for å få barn! Har fått beskjed om å vente med å bli gravid 1 år etter Hcg er normal.

 

Hver gang jeg måtte til ny utskrapning og da de ringte ang. celleforandringene har alle følelsene fra aborten kommet fram igjen. Føles nesten som jeg har abortert 3-4 ganger på 6 mnd:( Blir liksom aldri ferdig med dette. Er så misfornøyd med legene, har bestandig vært jeg som har mast meg til nye blodprøver og undersøkelser. Lurer på hvordan en gynekolog kan undersøke meg 2 ganger og mene at jeg ikke trenger utskrapning også har jeg måtte hatt 2 utskrapninger etter det. Også sendte de ikke inn til celleprøve første utskrapning fordi "noen leger gjør det, andre ikke". Grunnen til at det tok 3 mnd før jeg fikk svaret på celleprøven var at prøven måtte utføres på et annet sykehus, som sendte det til mitt sykehus, men den kom aldri fram), hadde ikke jeg etterlyst svaret, så hadde jeg aldri fått vite om celleforandringen og resultatet kunne blitt kreft!! Legene sender det fra seg og tenker ikke mer over det før svaret ligger på pulten deres, SYKT! Skal skrive brev til helsetilsynet eller noe sånt! De må få bedre rutiner!

 

Og typisk er det at nå som jeg ikke kan bli gravid, så vil jeg det bare enda mer:(

[Anonym bruker]

Føler meg nesten litt dum som spør etter du har delt en slik traumatisk opplevelse med oss her inne, men...

Var de MA eller medisinsk abort du hadde?

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Kjære deg!

 

Dette var da forferdelig for deg - har ikke hørt på maken toø dårlig sjekking. Åssen er det mulig å overse rester så mange ganger? Off, jeg føler virkelig med deg, kjære deg! Håper virkelig at alt ordner seg for deg nå - at hcg-prøvee synker så langt ned dekan, og at røntgenbildene er fine.

 

Sender deg en stooooor trøsteklem og ønsker deg lykke lykke til videre!

 

 

[enlitenpågang]

Det var MA i 16. uke, men legen anbefalte at jeg gikk for medisinsk abort for å få ut fosteret. Da får du piller som skal settes inn med jevne mellomrom, disse får livmoren til å trekke seg sammen og støte ut innholdet.

[enlitenpågang]

EliasMams

Takk for det:) Husker nicket ditt fra da jeg mistet i januar. Du er utrolig flink å støtte oss som har det tungt! Du er et godt menneske!

[hjerte]

Føler med deg, og håper det ordner seg så fort som overhode mulig!

[Kris.]

Hurra for helse Norge, jeg er sjokkert, men ikke overasket..

Da jeg hadde MA hadde jeg fire uler, men tre forskjellige svar, en så tom fostersekk, en så et foster og en så bare en plommesekk....

Jeg stoler ikke på helse norge desverrre..

 

Håper vikelig det ordner seg for deg...

[jordbærsjokolade]

Uff, det der hørtes helt grusomt ut!! Jeg føler virkelig med deg og håper at du slipper slik behandling igjen!!!

 

Jeg må bare forteller deg at de fant molaliknende forandringer i morkaken min også, etter begge mine to MA og påfølgende utskrapninger. Jeg ble selvfølgelig livredd for at jeg skulle utvikle kreft og kastet meg over telefonen til sykehuset og fikk etter mye frem og tilbake snakke med en lege. Hun forklarte veldig klinisk og medisinsk hva mola var. Jeg må si at jeg ikke helt forstod hva det var men har fått med meg at det er kjempeskjeldent at det utvikler seg videre til kreft og at hvis det gjør det, så er sjansen for at man blir helt frisk veldig stor. De fleste kan bli gravide og føde barn etter behandlig også.

 

Jeg fikk også beskjed om å vente med å bli gravid pga hcg prøvene, men mitt sank heldigvis. Men jeg skjønner ikke helt hva legene dine mener? Har man Mola så skal det stige opp til flere hundre tusen...12 er helt vanlig etter en abort, etter 6 uker bør den ligge på under 5 som er normalen (ikke 2 som legen din sier.).

 

Jeg ville ha snakket med en annen lege om dette slik at du får riktig informasjon, hvis det ikke er jeg som er feil informert da?

 

 

Vi tror at alt er så fint og flott her i Norge, men etter å ha lest flere innlegg her inne på BIM skjønner jeg at det ikke er slik. De fleste leger er flinke, men det er så mange som ikke er det også..

 

Håper at alt ordner seg for deg, la oss vite hvordan det går!

 

Klem

[Faylinn]

At det går an!? Jeg føler virkelig med deg! :-(

 

Håper du snart går inn i bedre tider. Ønsker deg alt godt!

 

*trøsteklem*

[enlitenpågang]

Hei elinelinea!

 

Tror ikke det er normalt å ha en Hcg på 12 et halvt år etter aborten... Den må under 2 pga blæremola, vanligvis skal den under 5, som du sier.

 

Hvor lenge måtte du vente med å bli gravid?

 

Takk for oppmuntrende ord:)

 

Klemmm

[enlitenpågang]

Helt enign kris! Jeg tenker som så at leger har lov å ta feil, de kan ikke vite alt, de er bare mennesker, MEN når de slurver, DA blir jeg irritert!!

[Alba44]

Jeg føler så med deg.....

Sender deg mange varme tanker & håper at du ikke mister motet!

 

Klem,

[jordbærsjokolade]

Nei, etter et halvt år er nok ikke 12 Normalt. Men legen min sa at verdien skulle være på et par hundre tusen?? Blir gal av all forskjelig informasjon jeg. En lege sier en ting og en annen sier jo noe helt annet...

 

På sykehuset første gang jeg mistet (i uke 11)sa (merk) en lege at jeg måtte vente i et år. Min fastlege kunne ikke skjønne det og mente at vi kunne prøve igjen så snart verdiene var nede på normalen igjen. Gynekologen min sa at jeg burde vente i 6 måneder. Jeg stolte på fastlegen min (han sa jo det jeg ville høre) og prøvde igjen med en gang verdiene var ikke høye nok til at det skulle være noe mola ( men var nok høyere enn 12) Ble gravid med en gang 6 uker etterutskrapningen.

Dette svangerskapet endte også i en ma i uke 10 og de fant på nytt mola liknende forandringer, men nå var de visst så små at mola nærmest kunne utelukkes, så vi prøver nå gjen (mistet sist gang i mai).

 

Men har du fått påvist mola?

 

[enlitenpågang]

Ja, har fått påvist mola. Er vist mange små blærer i morkaka som gjør at den blir større og ser annerledes ut. Morkaka hadde grodd skikkelig fast i livmoren min (derfor skrapet han hull). Grunnen til at verdiene mine ikke er skyhøye er at det er 6 mnd siden morkaka kom ut, nå er det rester i livmorsveggen som produserer Hcg, da blir det ikke så mye. Men så lenge det er rester, er det sjangs for at det utvikler seg til kreft. Begrunnelsen jeg fikk for å vente 1 år er at Hcg verdiene kan plutselig begynne og stige igjen etter å ha vært normal. Håper virkelig at jeg slipper å oppleve dette 2 ganger slik som du!

 

Håper det klaffer for deg snart da og at det går bra denne gangen!

[jordbærsjokolade]

Jeg tror nok du har det i større grad enn hva jeg har hatt ja. Hos meg har de ikke påvist mola, bare hatt mistanke. Men man blir jo redd uansett når man hører ordet kreft. Men, utifra alt jeg har lest og alt hva jeg har blitt fortalt ang Mola er det minimale sjanser for at det utvikler seg videre til Kreft og som jeg skev tidligere så er behandlingen relativt skånsom og sjansen for at man blit helt frisk igjen er mye større enn at man ikke skal bli frisk. Jeg håper uansett at det slipper å gå så langt for din del.

Har du rester ennå eller har du hatt den siste utskrapningen? Jeg vil veldig gjerne høre hvordan det går med deg, dette er jo så sjeldent og jeg har ikke sett noen andre her inne med det samme problemet som jeg kan snakke med. Jeg er jo kjempe redd for at det skal skje neste gang og det er godt å ha noen å dele erfaringer med ikke sant?

 

Håper du blir friskmeldt snart..

[Graciegirl]

Kjære deg,

 

dette var vondt å lese. Tenker på deg og ønsker deg masse lykke til framover.

Ta godt vare på deg selv.

 

Stor klem fra

[enlitenpågang]

Har enda rester ja. Men blir nok ikke noe utskrapning nr 3, de sier det vil øke sjangsen for at det utvikler seg til kreft. Skal ta blodprøve i morgen. Håper den er nede i normalen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg må vente et år med å bli gravid når all oppfølging slutter etter et halvt år.Fikk du beskjed om å vente et år eller et halv år? Ser at det er en til på denne siden som har fått påvist blæremola, hun måtte vente et halvt år.

 

Er veldig fint å ha noen å snakke med som forstår hva man går gjennom. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten BIM i januar da jeg mistet. Satt på BIM nesten hele dagen. Samboern holdt på å bli gal!!

[ltn :)]

huff ja det er da veldi utruli at dette kan skje. håper at det snart ordner seg for det klem

[jordbærsjokolade]

Hei !

Legene ba mag om å vente i 6 måneder og 12 måneder (to forskjellige leger). Men når hcg nivået mitt sank hlet på linje med hva som er normalt valgte jeg å prøve igjen med en gang..kanskje litt dumt men jeg klaret ikke å vente. Legen sa også at han trodde det var i orden (påa normal hcg). Men det var mitt valg altså, vil ikke anbefale noen å gjøre det samme, for jeg er jo ikke noen lege!

 

ja, denne siden er helt fabelaktig...Det er så utrolig deilig å kunne snakke med andre i samme situasjon. Alle har gode råd og gode ord hvis man trenger det:)

Hvordan er det med deg nå?

[enlitenpågang]

Det går bra med meg, men er veldig spent på hva Hcg verdiene blir på blodprøven jeg tok igår. Fikk høre igår om en venn av en venn som også har blære mola, men med spredning til lungene. Får meg til å tenke på hvor alvorlig dette er. Leste litt om blære mola på nettet igår, heldigvis er det 100% sjangse for å bli frisk og ingen dødsfall er registrert siden 1980. Men med spredning er det ikke helt sikkert fertiliteten blir i behold, og det er en skremmende tanke. Jeg syntes det var så fantastisk å være gravid og føde, ble så facinert av det at jeg bestemte meg for å bli jordmor. Begynner på siste året sykepleier etter sommerferien. Siden jeg er sykepleierstudent ser jeg på det som min plikt å sende inn klage på gyn.pol. slik at de får bedre rutiner. Ønsker ikke at dette skal skje med flere.

[IsIsIs!]

Hei!

Hvordan går det med deg nå?

Forferdelig trist historie.... Kan ikke fatte og begripe at du har fått så dårlig oppfølging.

Jeg opplevde også å få blæremola, men jeg har fått en helt annen oppfølging. Det er nå rett før to-måneders kontrollen, og selv om jeg vet at mest sannsynlig er det gode nyheter så kommer all frykten og alle følelsene tilbake for fullt.

Jeg har også fått forskjellige beskjeder om hvor lenge man må vente. Den gynekologen jeg stoler mest på har sagt at han regner med at hormonnivået vil være normalt innen 2 måneder (etter en måned var det på 24), og at vi så burde vente i 6 måneder. En annen sa at man burde vente 3-4 måneder etter første normal måling. Har forstått det slik at hvis det tar lengre tid enn 2 måneder før hcg nivået er normalt så må man vente lengre (evt må det cellegiftbehandling til for å bli kvitt cellene).

Jeg synes også at jeg har måttet mase, ringe og finne ut av ting selv, men jeg har hatt størst problemer med fastlegen, ikke sykehuset. En god regel tror jeg uansett er å spørre om å få svar uansett om prøver etc skulle være bra, og å ringe og etterlyse ting. Det føles ikke godt å være den vanskelige pasienten, men det kan man ikke bry seg om.

 

Dette er såpass sjeldent at det er få man kan prate med som selv har opplevd det. Synes det er så ufattelig trist at noen må oppleve dette, men når det først har blitt som det har blitt så er det godt å oppdage at der faktisk er flere. Sånn sett er en slik side som dette genialt!

 

Ønsker dere lykke til fremover, og håper å høre hvordan det går.

 

Klem!

[IsIsIs!]

Innlegget mitt havnet midt inni alle de andre, flytter det hit:

 

Hei!

Hvordan går det med deg nå?

Forferdelig trist historie.... Kan ikke fatte og begripe at du har fått så dårlig oppfølging.

Jeg opplevde også å få blæremola, men jeg har fått en helt annen oppfølging. Det er nå rett før to-måneders kontrollen, og selv om jeg vet at mest sannsynlig er det gode nyheter så kommer all frykten og alle følelsene tilbake for fullt.

Jeg har også fått forskjellige beskjeder om hvor lenge man må vente. Den gynekologen jeg stoler mest på har sagt at han regner med at hormonnivået vil være normalt innen 2 måneder (etter en måned var det på 24), og at vi så burde vente i 6 måneder. En annen sa at man burde vente 3-4 måneder etter første normal måling. Har forstått det slik at hvis det tar lengre tid enn 2 måneder før hcg nivået er normalt så må man vente lengre (evt må det cellegiftbehandling til for å bli kvitt cellene).

Jeg synes også at jeg har måttet mase, ringe og finne ut av ting selv, men jeg har hatt størst problemer med fastlegen, ikke sykehuset. En god regel tror jeg uansett er å spørre om å få svar uansett om prøver etc skulle være bra, og å ringe og etterlyse ting. Det føles ikke godt å være den vanskelige pasienten, men det kan man ikke bry seg om.

 

Dette er såpass sjeldent at det er få man kan prate med som selv har opplevd det. Synes det er så ufattelig trist at noen må oppleve dette, men når det først har blitt som det har blitt så er det godt å oppdage at der faktisk er flere. Sånn sett er en slik side som dette genialt!

 

Ønsker dere lykke til fremover, og håper å høre hvordan det går.

 

Klem!