sukk.. (parforhold)

[Anonym bruker]

Denne uken har jeg vært deprimert og sårbar. men jeg føler ikke jeg kan prate med sambo om ting og tang fordi han er som å sitte å prate med en vegg.. Flere som har det sånn?

 

Vi har campingvogn,skulle nedover idag.jeg hadde ikke lyst for jeg kunne tenkt meg at vi fant på noe sammen i morgen uten barn.. kino og middag feks. er 3mnd siden sist. føler veldig for omsorg for tiden.

men han skulle dra med eller uten meg.

så han fikk meg til å føle meg så lite verdt. begynte å gråte .var fortvila.

han skjønner meg ikke for fem øre.. dro avgårde og nå sitter jeg her ensom og forlatt med gutten vår. synes jeg var tullete som ikke gadd og bli med.

men skjønner dere meg,vet jeg kanskje ble litt sær. men jeg klarer ikke å styre følelsene mine...

[Anonym bruker]

trenger å høre meninger her altså

[torch]

Kanskje du bør forklare for ham HVORFOR du trenger tid sammen med ham alene uten barn? Eller det har du kanskje prøvd... Du bør ta det opp med ham på en ikkeanklagende måte.. Kanskje du kan be ham om å hjelpe deg med å få litt "påfyll" i hverdagen... Kanskje han da er litt mer villig til å høre?

[Anonym bruker]

Føler veldig med deg. Det er mye styr å organisere alt også, når man har barn. Mannen tar med seg en liten sekk med noe klær han... mens vi må pakke til oss selv, babyen, ta med mat... Og det er liksom en selvfølge at alt man skal ha med er reint og i orden i løpet av en liten halvtime. Greit at man må kunne ta noe på sparket, men det går ikke helt uten å planlegge lenger... Jeg sendte samboeren min avgårde nå. Han var irritert for at jeg aldri kunne foreslå at vi skulle reise ut. Er vel ikke normalt å bråta en tur ut med en baby på 3 mnd midt i leggetida vel..? Og til en campingvogn i tillegg.

[Anonym bruker]

Boktips:

Kjærlighetens fem språk av Gary Chapman.

Kan vere til hjelp for deg!