Hvordan kan dere planlegge seriøst å bli gravide når dere er 15-17 år?

[Gjest]

Grunnen til at jeg ikke svarte skikkelig og detaljert jeg heller, var nettopp denne klønete formuleringen ja. Gadd liksom ikke å skulle forsvare noe. Men å spørre fordi du lurer av nyskjerrighet hva som gjør at vi føler oss klare osv er mye bedre ja

 

Jeg mener heller ikke at det er bedre for oss å få barn nå enn når jeg er 22, men jeg mener at jeg ikke har noen grunn for å skulle vente til da.

 

Jeg og min kjære ( 23 år ) har vært sammen i litt over to år, bodd sammen i 7 mnd og vi er dessuten gift. Han jobber fult og tjener relativt greit, jeg jobber som støttekontakt, så tjener litt ekstra på grunn av det. Så økonomien blir ikke noe problem. Og vi bor dessuten i en veldig fin og stor leilighet. Jeg er ikke ferdig med utdanningen min, men det tror jeg skal gå helt greit, har tenkt å ta et til to års pause når barnet kommer, kanskje jeg tar noen fag i mens hvis det går fint, får se. Vi føler oss begge veldig klar til dette og føler vi er i stand til å gi et barn en trygg og god oppvekst.

 

Hva som har gjort at vi, og aller først jeg har fått dette ønske nå så ung det vet jeg ikke, kan ikke være det at jeg ble tidlig ettablert heller for ønsket har vært der siden jeg var 14.

[-MtG-]

Jeg har akkurat fylt 21 og venter mitt/vårt første barn i førsten av august. Jeg ble gravid under to mnd etter at jeg ble sammen med kjæresten min(nå forlovet og samboere). Vi var stormforelsket og planla en graviditet. Ser nå hvor utrolig dumt dette var. For det første føler jeg meg egentlig for ung, og vi var forelsket(en fase man vet er forbigående). Ikke bodde vi sammen og han var en del eldre enn meg. Vi burde ventet lenge med den avgjørelsen vi gjorde.

Nå skal det sies at vi har hatt flaks. Forelskelsen har dabbet av, men blitt erstattet med kjærlighet. Vi har blitt flinke til å kommunisere, og forholde er på vei til å bli veldig solid. Vi gleder oss veldig til å bli foreldre, men det hadde nok vært smartere av oss å vente med barn til vi kjente hverandre bedre.

 

Vil bare si det at noen ganger virker det som det å få barn er en super ting som man bare MÅ med en gang, men ofte finner man ut seinere at det kanskje ville vært smart å vente litt likevel. Glad jeg har hatt så utrolig flaks med min samboer:)

[Anonym bruker]

Straks 18!? Du har jo skrevet inn på et annet innlegg at du ikke blir 18 før i desember.....

[Gjest]

Ja, men jeg er likevel nærmere 18 enn 17 ;-). Så siden jeg fyller 18 dette året og det ikke er noen her inne under 16 som planlegger barn så passer det bedre å si 16 - 18, enn 15 til 17. Men det er egentlig ikke noe viktig i det hele tatt, ville bare si hva den rette alderen på oss var.

[Therese min tur snart?]

jeg er 19 år og vet ikke helt om jeg passer inn i denne diskusjonen.

jeg har også hatt lyst på barn siden jeg var 16-17 men ventet forde..

selv om jeg har hatt fast følge siden jeg var 15. og har han enda.. vært forlovet nå i 2 år og har det veldig bra.

 

han er i fast jobb og jeg i slutten av læretiden min, så er mer eller mindre en fast jobb det og. med en garantert jobb etterpå..

vi har kjøpt egen leilighet. litt liten dog, men stor nåkk for oss.

 

og selv om jeg visste jeg skulle klart det og var 100% sikker på hva jeg ville., så er jeg glad jeg ventet litt.. jeg er fremdeles ung.

men så er jeg ikke blitt gravid enda heller.. selv om jeg nå jobber med saken.

 

lykke til uansett hva nå enn det måtte bety.

[Gjest]

Vi hadde det egentlig litt som deg theresehart. VI hadde lyst, og begynte og snakke om barn mye før enn vi begynte å prøve. Men det var jo en selvfølge at vi skulle vente, det passet jo ikke da. Men nå føler vi at ting ligger litt bedre til rette.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Synes ikke det er noe å forsvare jeg. Hvordan forsvarer de på 30 at det har vært prøvere.

Synes det er absolutt idiotisk å komme med sånne teite spørsmål. Som jeg har sagt før...: Som ung mor blir man uglesett og dømt i en mye større grad enn hvis man er over 25. Alle venter på at du skal gjøre feil, og alle mener at de har rett til å si akkurat det det passer dem til deg.

Et sted mener jeg at man bør få være i fred for dette, og det er her inne. Så lenge man gjør det beste for barna sine, er det det som teller.

Så back off!!!

[Therese min tur snart?]

uten og tenke på alt annet som står i denne tråden...

 

bare enkelt og greit til deg som starta den som velger og være anonym.

hvis du har så sterke meninger om dette. og kan gi deg selv lov og gå på andres personlige meninger og valg for ikke og snakke om følelser!

 

hvorfor er du da anonym?

[Anonym bruker]

Fordi jeg kan. )

 

Og det var jo bare et enkelt spørsmål? Helt valgfritt å svare..

[VinterSol+2]

syns det er litt trist at denne diskusjonen kommer opp igjen og igjen,

og ikke kommer det mye konstruktivt ut av det heller.

 

De som har bestemt seg for at noen er for unge har bestemt seg, og må gjerne ytre meninger om dette, og oppnår bare å provosere eller såre.

 

Men jeg har også lyst til å understreke det som Rosamor har prøvd å si/har sagt flere ganger her,

at her er det ingen prøvere under den seksuelle lavalder, og de som er prøvere har livssituasjoner som tilsier at det passer å planlegge barn.

 

Det var en som snakket om at "er du sammen med barnefaren?" er et vanlig spørsmål her inne.. ja, men da må du ta med i beregningen alle de som IKKE planla å bli gravide. Og desverre, for mange gutter/unge menn er det å plutselig skulle bli far noe de ikke takler så bra, og mange ganger hender det også uhell utenfor forhold.

Jeg syns at disse jentene skal få kreditt for å ha tatt et modent og voksent valg!

 

Det at jentene her inne virker "mindre bekymret" for å bli mor syns jeg var et forholdsvis usaklig innlegg. Det har mer med tonen inne på dette forumet å gjøre, enn med graden av modenhet og refleksjon blant jentene. Unge gravide/unge mødre møter mye fordommer og negative holdninger, og da trenger man et sted å backe hverandre opp!

Og spør du meg, så er det en mye bedre holdning å tenke positivt rundt det å skulle ha barn, og forberede seg på den måten, enn å drukne seg i bekymringer, sorger og skyldfølelse!!

 

Legg også merke til en ting, at inne på dette forumet, med unntak av når noen kommer inn og sier "uff dere er så unge" og "Hvordan kan dere ha samvittighet til sånt" osv, er det en mye bedre tone enn på de fleste andre rekkene på BIM. Det syns jeg er hyggelig.

Og det er også en grunn til at jeg trives bedre her inne enn på andre rekker,

selv om jeg ikke er 15-18 år.

 

Det er greit å spørre hvordan folk tenker rundt det å planlegge graviditet i ung alder, men hold den gode tonen da dere.

her inne var det en del stygge personangrep som er helt unødvendige.

 

Og i fare for å virke usaklig selv, får en inntrykk av at det er en del bitre damer inne fra "bli gravid"-rekka, som irriterer seg over de unge som skal få barn, når de selv sliter. Er dette faktum, så er det unødvendig.

Er det ikke slik, beklager jeg, men det er inntrykket du/dere gir.

 

ønsker alle en fortsatt god dag!

[~hope~ i 7.himmel]

tenk at atter en gang er denne diskusjonen oppe her igjen.

vil bare "hedre" rosamor,vintersol og lille_vb for flotte innlegg.

Selvfølgelig er det ikke alle som blir planlagt gravide i ungalder,å det er jo nettopp derfor spørsmål som "er du sammen med barnefaren?" kommer opp. men jeg har inntrykk av at de ung prøverne her inne har tenkt mye over avgjørelsen om å begynne å prøve. og som tidligere sagt, når man blir angrepet på den måten som anonym her startet med,så går man selvfølgelig automatisk i forsvar,det ville vel hvem som helst,uansett alder.dersom noen har gjort det samme mot "modne" prøvere så hadde jo de også forsvart seg og sitt valg.

De unge prøverne her er vel selvfølgelig bekymret for om de mestrer denne store oppgaven (kanskje største) i livet,som det å bli foreldrer er!men vi unge får ikke lov å vise den bekymringen slik som andre-for da blir man angrepet med "hvorfor" spørsmålene og spydigheter.

Det var en anonym her som spurte spørsmålene fint,og fikk et fornuftig svar på sine undringer.det handler om høfflighet,og det å rakke ned på og dømme noen slik som hovedinnlegger gjorde er vel heller ikke særlig modent...?

Ser også at flere av oss unge prøvere her har vært sammen med barnefaren (eller kommende barnefar) vesentlig lengre enn flere andre førstegangsforeldre som er noen år eldre...(til ettertanke) og mange av de eldre`s argumenter går på forelskelse og "blind" tankegang.

Vi har vel alle her våre grunner til at ønsket om barn kommer tidligere enn for andre.kanskje spiller interesser opp gjennom årene en rolle,lengden på forholdet,hvor etablert du er,erfaringer, (eks MA,SA,barndom,oppvekst) å de færreste av oss "skynter" seg med å bli prøvere.vil tro at de fleste her som planlegger har vært noen runder i tenkeboksen

 

19 år by the way

 

 

[Kine --- lille Matilde!]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men det er da to sider ved denne saken. Én ting er når noen under 16 planlegger å få barn. Det er tidlig, jeg er enig i det. Men jeg syns ikke det er særlig mye bedre med dem som gjør det samme når de er over 40! Folk blir eldre og eldre når de begynner å få barn i disse tider, og det er slettes ikke en positiv ting. For et barn må jo det å ha unge foreldre og spreke besteforeldre være flott! Blir man for gammel når man skal ha barn kan jo aldersforskjellen bli for stor, og det gjør kommunikasjon vanskelig. Og jeg for min del syns det ser ille ut når et pensjonistektepar traller rundt med barn som ikke engang er myndige enda. Det er ikke slik det skal være heller! Er man for ung eller for gammel når man _planlegger_ å få barn, vil jeg karaktisere det som ren egoisme, rett og slett.

[Kine --- lille Matilde!]

Jeg vil også legge til at jeg for min del syns det er _meget_ stor forskjell mellom 15 og 18! Man modner da en hel del på de tre årene? Det er hvertfall lov å håpe at folk gjør det. Men enkelte syns jeg da fremdeles er umodne i 40-årene. Men det har vel ikke noe med saken å gjøre.. =P

[Silje og Vaniljebollene]

Jeg synes at man minst burde være myndig før man planla graviditet!!! Jeg vet selv hvor voksen jeg syntes jeg var da jeg var 16, men jeg har aldri modnet mer enn da jeg gikk fra 18-19 årsalderen...

 

Men så lenge det ikke går negativt utover barna, er det opp til folk selv. Det er de som må ta det store skrittet fra å være uansvarlige barn til å være ansvarlige foreldre... Det er nok noen som angrer på at de ikke kan gå ut og leve livet uten å trenge barnevakt.

[Karolinets]

Hærregud, kor irritert eg blir av å læse di her innleggan!!

eg må no innrømme at eg e litt eni me begge partan da.. MEN; d einaste eg e eni me dokker som refse mange her inne, e at man e for ung når man e 15år.

 

På dokker så høres d ut som vi har to typa folk her i verdn:

<--18år = dæm som ikkje e modn nokk te å få unge.

18-->år = dæm som e modn nokk te å få unge.

Åsså har vi jo seff dæm som uheldivis blir gravid, ve sia av, uanz alder.

 

D e faktisk ikkje sånn! Ikkje alle e umodne unga tell dæm e 18år.

Mange blir tvungen te å "vokse opp" i tili alder, å mange "voks opp" i tili alder uanz.

Ka me dæm som e bortimot 30 å fortsatt oppføre seg som en 14-åring? Bor fortsatt hjemme, utn jobb, utn inntekt, utn nåkka som helst! E dæm modn nokk te å få unge fordi dæm e 30år liksom?

 

Mange 16åringa e modn nokk tell å få unge. Ikkje alle e interessert i å dra ut kvær helg å drikke seg så drita at dæm ikkje engang kan ta vare på seg shøl.

Mange ungdomma bynne å jobbe allerede som 14-15åringa, og mange veit ka d vil si å måtte ta ansvar å skaffe inntekte shøl.

D e jo seff en fordel å bli ferdi me vgs før man bynne å planlegge baby, men d e ingen regel som sir at d ikkje går ann å ha baby samtidi som man går på skole.

 

Ei eg gikk på skole me i år(ho e ett år eldre enn meg, å eg e snart 17år) som fikk ei lita datter i mars, å ho hadde me seg den lille tulla på skoln kvær dag, å d va mildt sagt ikkje nå problem. D går ann d åg folkens=)

 

Eg e så lej av at vi unge her inne blir dømt av dokk litt eldre! D e så utruli slitsomt og nedlatanes å læse d dokker skriv, å d har jo uanz ingen hensikt at dokker sir d! Dæm som har bestemt seg ombestemme seg jo ikkje, så d einaste dokker oppnår e å såre oss!!

 

D her eg har skrevve no e foræssn ikkje om meg, d va meint som generelt om "alle" unge som e her inne, og ikkje minst dæm som ikkje e her inne!

 

D e no d her eg meine!

[deniz]

hey... Er det noe poeng i å rakke ned på andres avgjørelser og meninger hele tiden???

 

Jeg er 18, blir 19 før termin og svangerskapet var ikke planlagt...

Noe noen av dere som føler dere "eldre" eller gamle nok burde tenke gjennom er: barnet vil ikke få mindre kjærlighet, det er mange unge foreldre som blir fantastiske foreldre og som i realiteten klarer seg mye bedre enn 20-24++ åringer, dette er så klart opp til hver enkel. For mange unge er et barn en redning fra dårlig miljø og gale livsvalg som holder på å sluke de. Mange kan allerede være ute i arbeid som 17 åring. Ellers er det mange som først når de får vite at de er gravide får angst og spør om råd, muligheter og rettigheter man har som ung mor. som støttegrupper, kurs og aktiviteter man kan begynne i som får den unge mor og/eller far til å komme i kontakt med andre i samme situasjon som har mye å lære av hverandre...

 

Når det er sagt er det også nødvendig å si til de noen mener er for "unge" og umodne, men som selv føler seg klare. Det vil bli vanskelig, men dere kan klare det...men det er viktig å si at ungdomstiden, den tiden det er lov å være tullete å umodne, vil aldri komme tilbake. Jeg har f.eks ei venninne som fikk ei nydelig datter som 16 åring.. Hun ha klart seg veldig bra, men når jeg fant ut at jeg var gravid ringte jeg henne for å snakke med henne og spørre henne om hennes situasjon.... Hun svarte meg at hun elsker sin datter som nå snart er 3, men om hun kunne velge, så hadde hun vente( om hun kunne få akkurat henne) til hun var ferdig med utdannelsen. Det som er så dumt og vanskelig med å bli gravid som ung, er det at hvis dere vil ha en utdannelse, med f eks fagbrev er det at dere mister førsteretten hvis dere ikke tar utdannelsen løpende etter ungdomsskolen... Jeg er selv i utdannelse, som lærling. Jeg har blitt tidlig sykemeldt og kontrakten vil gå ut i løpet av permisjonen. det vil si at selv om jeg bare har 1 år igjen, vil jeg miste dette året til sykemelding og permisjon og vil ikke få muligheten til å ta fagprøve.... Vil jeg fortsette utdannelsen når det er ok at barnet mitt kan klare seg hos barnevakt, vil jeg være nødt til å begynne læretiden på ny pga den lange pausen og redselen for tapt kunnskap, jeg kommer også til å miste min første rett på hjelp gjennom utdanningssentralen. Dette vet jeg pga at jeg har snakket med sjefen for utdanningskonoret og sjefer i kokke bransjen...

Ja menge kan gå ut i arbeid uten utdanning, men med et fagbrev og f eks en kokke utdannelse som går ut på 4 års utdannelse, vil du hoppe fire år opp i lønnsskalaen fordi disse vil telle som jobb erfaring...

 

Det å være moden nok, enten man er 16 eller 25 vil jeg si er det å være klar over alle utfordringene som vil oppstå , sammen med gledene man vil oppleve. Man burde også tenke over sine fremtidsplaner, med utdanning og andre sosiale ting man vil oppleve. Livet vill aldri bli det samme igjen, men om man ønsker det høyt nok kan man klare det, kanskje over lengre tid men det kan gjøres.....

 

 

Vil bare ønske alle lykke til med sine valg......

 

 

[Sørland]

Jeg mener du bare er ute på å lage kvalm her anonym!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

[mamma til Tobias- Emil]

jeg blir så irritert av å høre på slike diskusjoner, "kan man ta vare på en baby når man er mellom 15 og 17 år?" Det spørsmålet er helt invidiuelt. man kan ikke si at man ikke er moden bare fordi man ikke er myndig. er mange som er over 18 og ikke er moden i det hele tatt. Det blir litt for dumt sagt.

Jeg er 16 år og er 11 uker på vei. Er kjempe stolt over å være gravid. Tenk den gaven vi har fått, å la ett nytt liv komme til jorda.

Vil man ha unge tidlig, håper jeg dere er som meg, stolt over det. Mange tenker at vi er helt sprø, og kan overhodet ikke klare å ta vare på, men det er der dere tar feil. Noen snakker om at vi mister hele ungdomstiden og alt sånn, men tenk hvor stor glede det er også. Det er selvfølgelig masse arbeid, men du jobber ikke forgjeves. tenk det fine som kommer til verden, og man jobber mot ett fantastisk mål.

 

Vil bare støtte alle dere som er i samme situasjon som meg, og vi har ingen plikt til å forsvare oss. Vi er mennesker vi også. Vi har faktisk følelser, og jeg i allefall, blir veldig lei meg når jeg ser folk skriver slikt som dette.

 

Stå på dere som er gravide. Og dere som prøver.

 

 

[Anonym bruker]

rosamor, unnskyld men du er helt tragisk. ligger ting til rette for barn når du er 17...ehhh.... det er noe helt annet og bli gravid ved et uhell eller etter skolen. men du er jo ikke ferdig med vgs engang. hvilken type er det du er sammen med som vil ha barn med et barn? synes i hvertfall man burde vente til man er 18, selv om det bare er et tall, så er men i hvertfall ferdig med "grunnutdannelsen" sin.

[mamsen og ML+litenimagen]

lurer litt på når dere begynte å tenke på det", siden du nå er 17...

[mamsen og ML+litenimagen]

jeg er 19 men dette skjedde ved et uhell, litt enig med hun over her at det kanskje er litt rart å planlegge barn før man er ferdig med videregående, men for all del folk er forskjellige.

[ettie]

Var barnet ditt planlagt UngOgGravid?

 

Håper du skjønner det at de rundt deg som reagerer på at du er gravid gjør det i beste mening. Det er ikke slik at vi eldre raker ned på unge gravide for og såre dem og gjøre livet surt.

 

Du har vertfall allerede et barn i magen så det er nå så. det går sikkert helt fint selv om det blir tøft. Jeg er "mot" abort og synest vertfall det er utrolig bra at så unge jenter som deg tar ansvar når "uhellet" er ute.

 

Men vi som er litt eldre har ofte erfaringer som vi ønsker at dere skal ta lerdom av. Det er nemelig ikke snakk om at dere ødlegger livet deres. Men dere går glipp av en del ja, og da snakker jeg ikke fest og tull...men erfaringer generelt. Vi hører også atr dere sier at dere er voksne, men det sa også vi når vi var 16. Men noen år etterpå innser vi at vi overhode ikke var voksne. Og det tror jeg også dere vil si...og det er synd.

Biologisk er det slik at hjernen til mennesket ikke er ferdig utviklet før i slutten av tennårene begynnelsen av 20årene, den delen som hjelper oss til å ta fornuftige valg. Derfor regnes man ikke som voksen før denne alderen.

 

Snakket med en veninne om dette i dag. Hun var 17 da hun fikk datteren. Hiun sa hun trodde hun var voksen og viste hva hun gikk til, men hun tok rett og slett feil. Det er nesten slik at hun i dag må le når hun husker hvordan hun tenkte på den tiden. Selv om hun aldrig ville valgt bort datteren i dag, vil hun heller ikke ta de samme valgene i dag eller rådgi noen andre til og gjøre dette.

 

Håper du skjønner hvor jeg vill henne, og ikke tar dette på feil måte.

[mamma til Tobias- Emil]

nei var ikke planlagt, men jeg gjør det beste ut av det, for jeg vet jo hva jeg har gjort og har jo stelt i stand dette selv. tar bare ansvar for det jeg har gjort. og jeg er også mot abort til en viss grad. så jeg er lykkelig med valget mitt og gleder meg.

haar venner og familie som støtter meg uansett.

 

[kara1]

Hvem sier at det er sá forferdelig á fá barn nár man er ung. Livet er ikke over og det kan godt være at en 17-18 áring er mer moden en noen som er eldre. Jeg fikk mitt förste barn nár 17 ár gammel og jeg fölte at jeg var nok moden. Mitt barn har det ikke noe verre en andre barn selv om jeg var ung og mitt har ikke manglet noe av den grunn heller. Det er sá mange andre ting som har mye si en akkurat alderen.

Jeg har gjort ferdig min universitetsutdannelse og venter mitt 4 barn. Det er klart at dette har vært töft til tider og at man har gátt glipp av en del men andre ting har vært viktigere for meg det vil si mine barn.

Det á fá barn sá ung gjorde meg mer moden og mer bestemt pá hva jeg ville gjöre i livet.

Det jeg vil si er at á fá barn ung er ikke for alle men det er ikke alltid at aldreren har allt á si...

[Anonym bruker]

det er dere bondetupper som får et barn når dere kjeder dere, snakk om egoisme. man må jo ha noe å gjøre på bygda, hvorfor ikke ha et barn og syssle med?!!!! ehhhhhhhhhh...tenk!