Hvordan kan dere planlegge seriøst å bli gravide når dere er 15-17 år?

[Anonym bruker]

En ting er om det skjer som et uhell, men dere som snakker om at dere er prøvere og har allerede vært det en stund, hvordan forsvarer dere det?

[Gjest]

For det første så er det ingen prøvere her som er 15 - 16, som jeg har sett hvertfall. Jeg er 17, blir 18 i år og har vært prøver i 5 mnd / pp. Vi er alle forskjellige, og jeg er klar til å få barn nå. Det som er verre er hvis noen prøver uten at forholdet mellom de og kjæresten er stabilt og at de ikke vet hvor de har hverandre. Jeg mener at alle prøvere bør være i ett trygt og stabilt forhold.

[Anonym bruker]

Jeg ser bla at det er er 16-åringer her inne som er planlagt gravide, og en hadde visst et par MA' allerede, så da er det vel neppe et uhell.

[Victorials]

For en idiotisk måte å spørre på!!!

Hadde du omformulert det så det ikke hørtes så utrolig dumt ut skulle jeg kanskje giddet å svart deg hvorfor, hvertfall for min del...

Men det der ble for dumt!

[Gjest]

Ja syns også du formulerte deg veldig idiotisk. Tenkte også at jeg kanskje ikke gadd å svare, men svarte nå litt likevel. Hadde du spurt litt annerledes hadde du fått flere svar og mer detaljert. Greit at mange ofte lurer på hvorfor vi gjør som vi gjør. Men hvordan vill dere forsvare dere? Akkuratt som om vi trenger det, nei det syns jeg ikke.

[Gjest]

Vill bare påpeke at lille_vb ikke er 15 - 16, hun er 16 - 17.

[Victorials]

"Og en hadde visst et par MA' allerede, så da er det vel neppe et uhell"

 

Akkurat ja Anonym... Det var liksom en helt dagligdags og normal ting som ikke trengtes å sis mer diskret til som så, det sårer så klart ikke! Neida!!!! Bare et par MA...

[Gjest]

Ja helt enig lille_vb!

[Anonym bruker]

Barn som planlegger å få barn er jo sjelden så stor suksess!

[Gjest]

Har de fast jobb og et trygt forhold, så hvorfor ikke? Ønsker de da barn, så er det deres valg. Unge foreldre er på mange måter positivt det!

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk se fjortiss faktoren bare ved å lese på innleggene, da er det ganske så lavmåls! Helt enig med anonym, det er, uansett hvordan du vrir på det, barna som lider i lengden! Tolk det som du vil!

Ikke vondt mot noen av dere unge som planlegger, jeg er ung selv (kanskje ikke så ung), men dere er umodne! Dere føler dere sikkert fullvoksne, men dere er faktisk ikke det! Hjernen er ikke ferdig utviklet så det er et vitenskaplig faktum, kan ikke motargumenteres! Jeg er sikker på at dere vil bli flotte mødre, og jeg er definitivt forkjemper for unge foreldre, men ikke barneforeldre! Og dere er, per definisjon, enda barn! På papiret har dere ikke lov til dette uten foreldrene deres tillatelse faktisk, det må da bety noe?

 

Dere vet at vi har rett, og dere vil få vite det i senere tid! Dere er sikkert flotte mennesker, men av og til skal det mer til! Lykke til alle sammen, håper det går i orden!

[Gjest]

Jeg er da ikke et barn jeg, er over 16. Er bare barn til man er 16!

Har jeg ikke lov til dette uten foreldres tilatelse??? Har jeg aldri hørt om, men uansett så gleder foreldrene mine seg.

 

Og jeg vet at du tar feil, er fult og helt klar for å få barn nå. Jeg skjønner virkelig at du syns det er vanskelig å skjønne at man er klar for dette når man bare er 17, men vi er ufattelig forskjellige!

 

Du ser sikkert for deg en tennnåringsjente som ønsker seg barn bare fordi de er så søte, som ikke tenker på konsekvensene. Og som innbiller seg at hun å kjæresten har et så ufattelig stabilt forhold, fordi de er jo sååå forelsket. Men det er ikke altid slik det er.

[Anonym bruker]

Selv om du er over 16 år, så er du ikke særlig voksen i mine øyne.;o) Men du virker faktisk ganske moden til ikke å¨være eldre, det skal du ha.

Det bildet du tegner nederst i innlegget ditt er nok desverre ikke så uvanlig blant unge gravide, og disse menneskene får seg ofte et sjokk når de ser hva det faktisk innebærer å være foreldre.

 

Jeg har ingen problemer med å se at mange unge blir gode foreldre, men at barn på 15-16 år ikke bare drømmer om å bli foreldre, men faktisk setter det ut i live er en ganske skremmende tanke.

[Bolle i ovnen juni2011]

Jeh er 17år og mor til ei nudelig jenta på 2år.. Hun er det beste som har skjedd meg, men var overhode ikke planlagt å bli gravid som 14åring..

 

Men til dem som drømmer om å bli foreldre som 14,15 og 16 år vet ikke hva oppgaven vill si å være MAMMA.. finnes ikke ord for hvor STOOOR den oppgaven er..

 

Men ønsker alle unge mødre Lykke til i livet, det er tøft til tider. det vet jeg,men man klarer det man vill!!!

[Anonym bruker]

Er nok en del eldre enn dere her inne, men føler meg som ung mor og d sier litt! Vet ikke om jeg noen gang vil føle meg helt "klar" for å få barn, har alt som skal være på plass, vi har begge fast jobb, eier eget hus, har to biler, så sånn sett er vi jo klare. Men når man blir litt eldre enn de fleste her inne er, så ser man masse ting man ikke har mulighet for å være "klar" for.

Er for d meste på debatter der d er eldre folk, og der er tonen en helt annen. De fleste er usikkre på d ansvaret som kommer, mange spørr seg selv om de virkelig er klare for dette! Tror nok d meste av grunnen til dette er at de er voksne og forstår dette ansvare mye bedre enn barn mellom 15-17 eller yngre gjør!

Man kan sikkert ha et fint å fast forhold som 15-, 16- eller 17-åring, men når d kommer til ansvar, har nok de opplevd minimalt...

Når jeg selv var i den alderen, hadde jeg et fast og stabilt forhold, vi hadde leilighet, bil og inntekt, og jeg kunne godt tenkt meg å få barn, men takk gud for at jeg ikke gjorde d. Dette forholdet endet når jeg var 20, (flere år etter de flestes alder her inne!), og jeg er sjele glad for at jeg ikke fortsatt må ha kontakt m han! Hadde ikke kunne gjort, levd og opplevd de samme tingene som jeg har, liten sjangs og for at jeg hadde møtt mim kjære og, som jeg nå er forlovet m, skal gifte oss sommeren 07 og venter vårtt første barn! Gleder oss stort!

Og d som menes m at dere er barn, er jo en ting for eks at dere ikke en gang er myndig og kan ikke bestemme over dere selv, faktisk foreldrene deres som har d siste ordet enda!

Skul ønske d var en debatt for barn som skal ha barn, og en for unge som skal ha barn, ca mellom 18-25!

[Anonym bruker]

Veldig bra innlegg.

 

[Gjest]

Selvom du og din x var sånn som mange andre, umodne og ikke viste hvilken jobb det er og hva som skal til for å holde et forhold ved like, så er det ikke alle som det. Det er sånn som dette folk altid gjør. Ser på sine erfaringer og på grunn av at de ikke var klare, ikke klarte det, så tror de at ingen andre gjør det heller. Så selv om du ikke viste så mye om ansvar i denne alderen, er det ikke sikkert det er slik for alle.

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor dere sier 15 - 17 åringer, bør heller si 16 -18 det er jo det vi er.

[Anonym bruker]

Ja d er sant d, vi ser på våre erfaringer! Erfaringer som for eks en 17 åring ikke har rukket å få seg enda! D er d som kalles å bli voksen skjønner du!

Var selv d man kaller moden for alderen, hadde fint greid d, men er sjeleglag for at jeg slapp å greie d, selv om jeg den gangen hadde lyst!

D er akkurat d som er forskjell på voksen å barn!

Og d er vel du som snakker for alle her inne!? Har lest om flere som er under 16 her ja!

[Anonym bruker]

Og akkuratt samme argumentasjon kan man bruke om deg. Det er mulig akkuratt du har alt på plass og føler deg moden for et barn og VET hva dette innebærer, men dette gjelder langt ifra alle. Jeg vil heller si at det er ganske spesielt å ha det sånn.

 

Det at man ønsker seg barn å lengter etter dette gjør nok svært mange i den alderen, men det å faktisk sette det ut i live og være så overbevist over egen evne til å bli mor så tidlig at man faktisk ser på det som den beste løsningen synes jeg er ganske naivt og det har ingenting med ansvar å gjøre. Det har noe med å gi etter for et behov man har, som det på sikt vil være bedre å oppfylle litt senere, ihvertfall vente til man er myndig.

Jeg mener ikke at alle skal være fylt 25 før de blir gravide, og jeg ser helt klart at det finnes mange flotte mødre som såvidt er fylt 20, men at man så standhaftig tror at de det beste er å bli mamma før man er fylt 20 synes jeg er utrolig naivt og umodent.

Faktisk så synes jeg det viser større tegn på modenhet når man innser at det å bli foreldre er en s¨ stor jobb at man til tider blir usikker på at man greier det. For det er faktisk det som er realiteten. Som foreldre er man alltid usikker på om man er bra nok og man må ta mange valg på sitt barns vegne som vil få konsekvenser senere.

Før man innser dette og hardnakket påstår at det å bli mamma i en alder av 16-18 år er det beste, har man etter min mening ikke forstått stort.

Det i seg selv vitner om umodenhet og har ihvertfall ikke noe med å være ansvarlig eller ikke å gjøre.

 

PS: 15-17 eller 16-18.... Tror du virkelig det er så stor forskjell?? )

Det som er fint med at folk ihvertfall venter til de er 18 er at da er de ihvertfall myndige, noe som bør være et minimum før man i det hele tatt vurderer tanken på å få barn. Før dette er man ansett som barn av samfunnet, og det er det en grunn til. Det finner man ut etterhvert som man blir voksen. ;o)

[Victorials]

Det er egentlig et veldig dårlig argument at de eldre bekymrer seg mer enn de er sikkre på å klare det, og derfor i realiteten er klare....

Hadde alle kvinner i alle aldre konstant hørt fra andre som de vet ikke kjenner til verken deres livssituasjon eller modenhet (noe man faktsik IKKE kan se ut fra verken skrivemåte, meninger eller innlegg)

så hadde de også reagert med å beskytte deres valg og prøve å få andre til å forstå.. Selv om det så nokså umulig ut!

 

Måten dere spørr et slik spørsmål på, måten dere prøver å overbevise oss om at det er feil... Er dette noe dere ville ha hørt selv?

Se bort i fra alder og slik litt... Tror dere det hadde svekket deres ønske om barn om noen konstant fortalte dere at dere var for umodne? Noen som faktsik ikke kjenner dere i det hele!!!

 

På en eller annen måte får dere vel dette også til å høres umodent ut;

Men jeg blir så rasende på at dere ikke kan slutte av dette tullet!!!!

Finner ikke ord!!!

 

Det finnes en del jenter der ute (under den alder som dere synes er optimal) som prøver og få barn, og som får det!

Slutt å være så sykt trangsynte, og godta det!!!

Og svekke vår tro på at ting kommer til å gå vår vei hjelper så utrolig lite!! SELVFØLGELIG er også jeg usikker til tider, men det er ikke det jeg prøver å få frem når dere "angriper" på den måten (kall det hva dere vil)... Da prøver man faktsik å overbevise seg selv og andre om at dette er en bra ting, for ikke å knekke sammen!!!

 

Og en ting til... nå nevnte noen her oppe noe om at de som svarte var umodne osv.. regner med at det var bla.a meg, og viss dere innbiller dere at dere kan si dette utifra at jeg reagerer med å bli sint, såret og kanskje til og med forbannet på at noen nevner mine to MA som noe helt dagligdags som alle kan prate helt åpent om, og at det eneste man bør reagere på angående det er alderen min... Da har dere missforstått noe!!!

Har dere ikke opplevd noe så fryktelig selv, så sga dåkke pigjade ikkje sai en forbanna sjid om dæ!!!!!!!!

 

Når folk sier noe om dette på en måte jeg faktsik ikke tolererer, så kan jeg reagere på hvilken måte jeg vil uten at det burde bli ansett som verken det ene eller det andre!!! dette han heller INGENTING med modenhet å gjøre....

 

Naiv, egoistisk er blant de ordene som har blitt brukt for å beskriv oss som er planlagt gravide eller prøver...!!!!

Dette er så utrolig feil ord å bruke om noen som vil dele sin kjærlighet med et nytt lite menneske!!!!

 

 

Til slutt vil jeg bare spørre om en ting, og forventer et helt enkelt svar!!!

Hva forventer dere å oppnå med dette???

[Anonym bruker]

Jeg har selv opplevd både MA og SA så det er ikke noe ukjent problem her i gården heller. Det er jo ganske vanlig, så vil tro at flere her har opplevd det...

At folk går i forsvar er sikkert en helt naturlig reaksjon, men selv om spørsmålet i overskriften kanskje er noe klønete formulert så er min interesse å høre argumentasjon for hvorfor man velger å forsøke å bli gravid i en alder av 16 år.

Klart at ting kan gå veldig fint, men det er jo tydeligvis andre problemstillinger som dukker opp når man er ung enn når man er litt eldre.

Ser bla at et vanlig spørsmål her inne er om man er sammen med barnefaren. Det forteller meg noe om deres forventninger og oppfatninger av hverandre og at det kanskje ikke er så uvanlig at dere som er gravide her inne er eller blir single?

Økonomi er selvsagt et tema, selv om sikkert noen av dere har skaffet dere jobb, eller har kjæreste med inntekt. Realiteten er jo at en del av dere vil leve på støtte fra staten, og det er kanskje ikke det opptimale hvis man kan velge? Veldig fint at vi har et system som hjelper de som har blitt gravide ved et uhell og velger å bære det fram, men det er de som velger dette og målrettet prøver å bli gravide mens de selv er barn som jeg ikke forstår meg på.

Utdanning, eller skal vi si mangel på sådann er jo et aktuelt tema, selv om mange sikkert velger å ta dette senere hvis de får det til.

 

Jeg synes det er interessant og se hvilke argumenter man har for å forsøke å bli foreldre før man er myndig selv, utover det at man har energi, humor og husker selv hvordan det er å være barn.

 

Jeg vil gjerne høre argument om hvorfor det er bedre å bli foreldre når man er 16-17 enn når man er 22, siden noen av dere tydeligvis velger nettopp dette.

Hva føler dere at dere kan tilby som er bedre for barnet nå? Det må jo evt være ting som dere tror dere ikke vil ha senere, siden dere forsvarer valget så iherdig, og jeg håper og tror jo at dere har argumenter som er for barnets beste, og ikke kun for deres eget beste som at dere vil være unge når de flytter ut.

Det ville i såfall være et meget egoistisk valg.

 

 

 

 

[Victorials]

Det om at unge ofte blir single.... Ja, det stemmer det og det skal jeg ikke prøve å påstå noe annet om... Men i dag er det faktsik slik at uansett alder har det blitt mye enklere og også vanligere å gå fra hverandre og å være alene mor og kanskje avogtil alene far...

Dette er så klart veldig dumt... Men man kan ikke ta denne risikoen som en grunn til ikke få barn, for risikoen er i alle parforhold, uansett alder...

 

Vi for vår del vil ikke komme til å leve på staten...

Når jeg begynner på høgskole tar jeg studielån, og vidergående ønsker mine foreldre å betale selv om jeg flytter ut...

Forloveden har en inntekt på noe over 30 000 etter skatt når han kommer hjem (har garantert jobb etter militæret, som han kommer hjem fra i slutten av november...)

Jeg har deltids jobb, og selv om det er betydelig mindre vil jeg tjene rundt 2-3 000 i mnd...

Og med en samlet inntekt på da kanskje nær 35 000 (litt mer), vil jeg ikke tro at vi verken har ett dårlig utgangspunkt verken økonomisk eller har brukt for noe støtte fra staten, og vi bør ikke anses som å "snylte" på andre sin skatt... Er ikke sikkert det var dette du mente, men bare for å sette det litt på spissen...

 

Jeg tror aldeles ikke jeg vil være noe bedre mor en når jeg er 22 eller rundt det, og ikke enn andre i den alderen for den del...

Men at jeg tror jeg vil være like god!! Ja, det mener og håper jeg...

 

Når jeg tenker for vår del, vil vi verken ha bedre økonomi, bedre jobber/utdanning eller flere muligheter før om 8 år da jeg avslutter min utdanning... (Vil gå medisin)

Hus kjøper vi når han kommer hjem, og da et vi planlegger å bo i mangen år...

 

Det er klart vi kunne ha ventet, men for hvilken grunn?

Vi håper og tror vi har mye å tilby for et lite barn, og flere når den tid kommer og da blir det for oss liten grunn til å vente...

Men hvis jeg skal være helt ærlig med meg selv... Hadde jeg ikke mistet to ganger (ble uplanlagt gravid) så hadde vi mest sannsynlig ikke tenkt noe særlig på det enda... Men da det ble det som var realiteten da, og vi måtte sette oss inn i at vi faktsik skulle bli foreldre, da ble det for oss noe helt annet. Noe vi ønsket raskere enn vi kanskje hadde sett for oss på fohånd....

Men allikevel ikke i våre øyne, noe i nærheten av egoistisk...

[Anonym bruker]

Takk for at godt og oppklarende innlegg. Det var akkuratt noe sånt jeg var ute etter.

Du svarer på det jeg spurte om og det virker gjennomtenkt uten altfor mye pigger ute.

Jeg ønsker deg lykke til i svangerskapet og beklager at du har måttet oppleve 2 MA'er. Jeg vet at det er tungt, og at man får et annet forhold til å bli gravid etter dette.

 

 

[Victorials]

Takk for det... Masse lykke til du å.... Håper virkelig ikke at heller må oppleve det flere ganger...

[Gjest]

Man kan ikke bruke samme arumentasjon på meg, for jeg er helt enig i at det er mange tennåringer som planlegger barn uten at de vet hva de går til og konsekvensene av det de gjør. Men vill bare si ifra om at slik er det ikke her. Dette er noe vi har tenkt GODT gjennom.

 

Vil bare svare på det du spør om jeg virkelig tror det er noe forskjell på 15 - 17 eller 16 - 18. Det er ikke store forskjellen nei, men syns bare det var litt irriterende at du skulle prøve å få alderen til å høres enda mindre ut med å si 15 - 17 når jeg egentlig straks er 18.