sjokkert!

[smillamilla]

gravid! jeg? Så sitter jeg og her da.. glemte noen p-piller og jammen ble jeg ikke gravid pronte. fikk svar på blodprøve idag (tok hos legen pga uteblitt mens), og den var på 770.. tidlig altså..var 4 for 1,5 uker siden.. men forrige helg tok jeg to sobril 15 mg. kan dette ha skadet barnet? det hører med til historien at jeg har de siste to årene slitt med angst og depresjoner.. føler meg litt bedre nå og bruker ikke medisiner bortsett fra kanskje 2 sobril i mnd når det er på sitt mest urolige inne i den kroppen her.. blir man mer deprimert/får angst av å være gravid? hvordan skal jeg klare hverdagen når jeg egentlig har mer enn nok med å passe på meg selv? har en veldig snill samboer, men er redd for at han skal gi meg opp til slutt hvis jeg fortsetter med å ha nedturene mine..går til psykolog et par ganger i mnd uten at det har hjelpt veldig, men jeg vil fortsette så kanskje vi skjønner det til sist.. men hvordan er hverdagen til dere der ute med depresjoner og angst? klarer man å ta vare på et barn eller blir det bare et ork når man sliter selv? vet at det er hysj, hysj og fy, fy, men er det noen som har erfaringer med bruk av antidepressiva eller beroligende under svangerskapet? kanskje det å få et barn er heldig, så jeg får fokus bort fra meg selv? eller blir man bare dratt mer ned.. hjelp meg.. sitter her og er helt fortvilet.. ønsker meg barnet tror jeg, men er så redd for at jeg ikke skal klare det... er livredd og skrekkslagen på en gang.. men litt spent og kjenner jeg.. kan jeg være så snill å få høre noen med erfaringer fra dette.. kjæresten min er hjemme om en time, lurer på hvordan han tar nyheten.. håper jeg hører fra noen der ute.. det trenger jeg virkelig nå...

[ceknes og Aksel]

Heisann!

 

Eg har hatt litt svangerskapsdepresjon, so eg har nok sikkert ikkje slete so masse som du...men snakk m lege/jordmor. Dei veit som regel kven du evt kan snakka med og få hjelp under svangerskapet. Sjølv har eg fått snakka med ei jordmor, og da har vore ei utruli hjelp for meg. At du lure på om du kan ta deg av ein liten i tillegg til deg sjølv, er nok ein vanli tanke om ein slit eller ikkje. Eg venter nr. tre, og tenkte sånn til å begynna med denne gangen og. Da går som regel så mykje betre enn ein trur Opp m hodet, og fatt mot- sjølv om da e lett og sei...

 

Når da gjeld bruk av antidepr, so trur eg at da ska gå bra å bruka detta under svangersk, iallef enkelte merker.

 

Ønske deg lykke te, og håpe din kjære blei glad for nyheten

 

 

[Anonym bruker]

Hei!!!!!! Jeg har sliti en del og vet hvilket helvethe det kan være. Men du klarer deg. Om du synes det blir litt slitsomt å ha en baby i begynnelsen så synes alle det stort sett. Ha tro på deg selv, tving deg til å tenke positivt du er mye mye sterkere enn du trur.... Å jeg trur man får fokuset bort i fra seg selv...... Har ikke fått barnet mitt enda, så jeg et ikke hvordan det er å være mamma. Men jeg er alene. Det er ikke bra å bruke medikamenter under svangerskapet men jeg kan si etter det jeg har lest at valium, hasj og alkohol er farligst i frhold til missdannelser................. vet ikke hva som tynger deg, fotell det gjerne om du vil.

 

sept

[smillamilla]

Tja, hva tynger meg.. godt spørsmål! er vel genrelt engstelig av meg.. har vel aldri vært det før, men ble det i forbindelse med et dårlig forhold for to år siden. Nå har jeg egentlig alle forutsetninger for å ha det OK, men angsten og tungsinnet sitter fortsatt i meg.. det går selvfølgelig opp og ned, men må true meg selv til alt, sliten av at ting ikke går lyst og lett.. Barn er noe jeg har ønsket meg for jeg er veldig glad i min egen familie.. men når jeg sitter her og veit det kjennes det helt uvirkelig og tankene raser gjennom hodet. Er så redd for å ikke klare det! blir sliten av å være med folk/venner en dag, så hvordan skal det gå å ha med meg en liten en hele tida? eller kanskje det blir kjempebra.. er nok litt redd for tida hjemme og.. ting går lettere når jeg er opptatt med jobb og hobby. redd jeg skal få for mye tid alene, til å trekke meg selv ned igjen.. huff.. kjæresten tok det heller ikke så bra.. vi har jo visst at det har vært usikkert siden jeg glemte prevansjon, og han har jammen vært med på det han og.. men når jeg fortalte det, sa han at han greide ikke å forstå det.. det skjønner jeg jo, men litt støtte alikevel hadde jo vært ok. det hører med til historien at det først og fremst har vært mitt ønske.. når har du termin? du er tøff som er alene!

[smillamilla]

Takk for gode råd! hvor tidlig kan jeg egentlig kontakte jordmor? Min kjære tok det ikke så veldig bra.. ville ikke snakke noe særlig om det før han hadde tenkt over det og latt det synke inn.. håper han blir mer positiv etterhvert!

[smillamilla]

blei litt rot her nå, men det siste innlegget var svar på det første..

[ceknes og Aksel]

So synd at han ikkje viste deg litt støtta..men kansje han kan gleda seg når da har fått sunke litt inn. Mannen min brukte og litt tid på å venna seg te tanken på å bli pappa. Sjøl om da e me dame so går gravid i 9 mnd og føde babyen, so e da jo litt omstilling og nye tanka for pappaen og. Håpe da kjem seg litt etter litt

 

No når du veit du e gravid, so kan du ringa te legesenteret ditt og få avtalt time hjå fastlege te ein første svangerskapskontroll. Da e vanli at den e når ein e 8-9 veke på vei. Ta opp problemet allerede på første kontroll. Då kjem du fort inn i systemet, og får fortare hjelp.

 

Håpe at detta va te litt hjelp...ønske deg kjempe masse lykke te. Ha tru på deg sjøl

 

 

[Anonym bruker]

ENGANGSREISENDE! Jeg har termin i slutten av September. Begynner å føle meg sterker for vær dag som går. Men jeg har hatt mange vonde og tunge stunder alene. Etter en X som er rusmisbruker og vært voldelig og denne barnefaren som gir fullstendig faen. Som til og med prater dritt om meg og sier jeg er gal for å rettferdig gjøre at han oppfører seg sånn som han gjør. Skjønner jeg ikke at jeg har klart meg. Gjorde det litt kort. Men blir mye å skrive hele historien. Har vært usikker, engstelig, redd hatt angst u name it. I tilegg til at folk har benyttet seg av min svaghet. I tillegg har enkelte oppført seg som drittsekker forde det tok så lang tid før jeg klarte å gå fra den voldelige xen. Han som er barnefaren vet dette og bruker de folkene til å støtte seg på for å lette sin samvittighet til å være sånn mot meg som han er.

 

Du får si til typen din at det er viktig at han er der for deg og støtter deg. men jeg lover deg at du hadde klart det selv å. Du trenger masse tru på deg selv trur jeg.Prøv å tving deg til å tenke positivt på alt som er rundt deg sevom du føler det er håpløst. Gjør det i mange mnd, det gjør jeg. begynner å funke. Er du sliten slapp av ta hensyn til deg selv. Alle gjør det på forskjellige måter så hvorfor ikke du. Jeg lover et svangerskap er en stor belastning for sinn og skinn. Jeg trur at å prate med mennesker omgi, seg med positive saker å ting er sunt. ekstra bra for mennesker som sliter spesielt. Men å finne en måte å bloi trygg på seg selv er ikke lett.

[Anonym bruker]

Engangsreisende! Du kan ringe til jordmor nå om du vil å si at du vil ha bestilt en time nå. Det er vanlig å gå til kontroll hos lege og jordmor. Jeg viste ikke det, så jeg var ikke hos legen før etter jeg hadde vært hos jordmor.

 

Sept