Skremt:(

[Vimsen og Lille Bille]

Jeg satt her inne igår kveld og leste litt om fødsler, blant annet leste jeg noen historier om hvordan forskjellige jenter her inne hadde opplevd selve fødselen. Jeg satt der og ble mer og mer skremt. Gikk fra å være trygg og lykkelig, til nervevrak. Måtte gå og legge meg fordi jeg ble så kvalm (hormonene hjelper jo heller ikke på sånt). Burde jeg ikke lese slikt for å forberede meg? Er det noen andre som har opplevd dette? Gleder meg til å snakke med jordmor, kanskje hun kan roe meg (men det er ikke før i september). Huff...

[miss_knl*babynr3påvei*]

Jeg sliter med det samme... men jeg har da snakket med min jordmor... alle kvinner opplever det annerledes.. Min jordmor så at en fødsel er ikke er smertefritt men tenk på det det du får igjen for det.. du har glemt alle smerte etter fødselen når du ligger der med din lille mirakel på magen..

Tror meg du skal ro deg ned etterhvert men bare nå skremmer det deg... etterhvert glemmer du det.. og når den dagen kommer at du skal fødde tror meg da er du glad for at det har endelig begynnt.. da er du lei av å gå rundt med en så utrolig stor mage...

 

så ikke tenk på det men nyt at du er gravid og tenk på alt du får tilbake for det

 

LYKKE TIL

 

klem

[Gjest]

ok...

da kan kanskje jeg hjelpe deg!!

 

ALLE fødsler er forskjellig, ikke glem det

 

da jeg fikk 1. mann, ble jeg ofte "mobba" av venner og familie, fordi jeg ikke tåler noe.. MÅ liksom klage litt hver gang jeg hadde fått et sår, eller noe.. hihihi ( det har gått over nå, da..)

 

1.juni 2001 kl 14 fikk jeg litt mageknip, gikk på do, og gjorde det jeg skulle, og da jeg var ferdig, kom det noe mer, men det var ikke tiss...

 

vannet hadde gått... tok det hele med knusende ro ( skjønte ikke det helt, men jeg ble SPENT, for nå skulle det skje!!)

 

ringte føden, og spurte dem om jeg skulle ta meg en tur inn, eller om jeg skulle vente litt ( det skulle jo normalt ta 18 timer..)

 

de sa at jeg kunne velge selv, bare ikke vente for lenge

 

da klokka var 15, var jeg på sykehuset med 4 cm åpning. ikke spesielt vondt, men helt greit... ( sa JEG det?? )

 

klokka 1912 ble sønnen vår født.

 

er VELDIG stolt over meg selv, som fødte med bare akupunktur

 

skal føde på samme måte denne gangen...

 

GLED deg!! det er en helt utrolig opplevelse, ja, det gjør vondt, men tilogmed JEG klarte det, og jeg skal ha nr 2.

 

...og jeg gruer meg IKKE

 

klem, og lykke til!

[Vimsen og Lille Bille]

Takk:)

Så oppmuntrende dere er. Jeg gleder meg jo masse, fikk bare veldig angst da jeg leste alt dette. Men alle fødsler er forskjellige som dere sier, og det går som regel bra. Burde kanskje ikke lese så mye om fødsler så sent på kvelden, helt alene.

Klem

[enlitentil]

Jeg er også redd. Sto forleden i en bokbutikk og leste om fødselen og måtte sette meg ned fordi jeg nesten besvimte av tanken på smertene. Jeg har bestemt meg for å ikke lese om andres historier eller fokusere mye på fødselen, Ja, man bør forberede seg, men å snakke med jordmor er alt man egentlig trenger. Hun vil gi meg all informasjonen jeg må ha og resten velger jeg å oppleve helt på min egen måte:)

[marguritten]

jeg har opplevd at når man snakker om fødsler å sånt, så har man en tendes til å overdrive LITT.

jeg var kjempe nervøs for å føde, for det er jo noe man aldri har gjort før.

(førstegang altså) å alt som er nytt,er jo skummelt.

 

kan nesten sammenligne en fødsel med en ordentlig karusell tur ( feksempel en tur i en karusel som heter DEMONEN..)

man er spent å nervøs før selve turen.

under turen så skriker man og har ikke kontroll over noe som helst.Å det kribler og krabler i hele kroppen.

å når man er ferdig,så syntes man det bare var så morsomt og spennede.

 

å alle opplever en karusell tur forskjellig.

noen syns det var verdens værste opplevelse,mens andre syntes det bare var SÅ spennende.

 

nå er jeg ikke så god til å sammenligne ting.

men jeg syns at karuseller og fødsler ligner litt hverandre.

 

[Vimsen og Lille Bille]

Karusell er en fin ting, liker karuseller;-)

 

[marguritten]

da har du ingenting å grue deg for

å denne gangen får du ikke bare et bilde med deg hjem, men også en liten baby det må da være verdens beste souvinir

[Snupidupi]

Du får bærre ta det med ro. Vi e jo skapt førr å føde onga... Da æ sku ha frøkna mi va æ forberedt på at det kom tel å ta lang tid og at det kom tel å gjør ondt. Men stort sett e det over innen ett døgn og de har masse smertestillende på sjukhuset.

 

Alt æ fikk va akupunktur og fødselen gikk mye fortere enn æ trudd... Ikke gjor det så ondt heller... selve press rian va jo ond, men det bi så spesielt og intenst at det gløm du med en gang ongen e kommen ut...

 

Bærre glæd dæ du... og lykke til

[Gjest]

...og kanskje det hjelper å tenke på at det blir født barn hele tiden? og HVA er det som får oss som har gått igjennom en fødsel før, til å gjøre det igjen??

har ei venninne som sa at hu ALDRI skulle føde igjen, og nå har a 2 barn.. hihi. søte er de også!!

 

ikke tenk deg ihjel, men ta alt som det kommer, og lytt til kroppen din, så skal du se at alt går så fint, så!!

 

klem

ulvepus

 

[januar mamma 2011]

Hallo!

Jeg hadde noe av de samme problemene da jeg skulle ha første. Fikk låne en video av jm som handla om fødsel og det rundt. Det syns jeg var veldig godt. Var noe helt annen en å lese om det og så ble jeg mye roligere etterpå. Kan hende dette kan hjelpe deg også. Men det er jo vanskelig å si hvordan en fødsel blir da det er forskjell fra kvinne til kvinne. De sier at det ofte går i arv fra mor til datter, men det stemte ikke hos meg. Mim mor har hatt 3 ganske tøffe fødsler mens jeg var kjempeheldig.

Lykke til det her skal vi greie så bra:-)

[Leola]

Hei!

En fødsel er ufattelig vondt, det er ikke til å komme bort ifra. Men som jordmor sier; det kan ikke være så ille for de samme damene kommer tilbake gang etter gang:)

Tror det er sunt å gru seg litt til fødselen jeg. Jeg gikk til fødselen full av forventninger, og tenkte at det ikke kunne være så vondt, men jammen om jeg tok feil!!!Jeg ble totalt sjokka over hvor vondt det var, og var totalt uforberedt noe som jeg takla dårlig. Grur du deg så tror jeg på en måte at du er litt mer forberedt på at det er vondt, og du blir ikke så overrasket og uforberedt på det som skjer. Kanskje ikke det du vil høre, men tror det kan være til hjelp!! Uansett kan jeg trøste deg med en ting: med det samme ungen er ute er absolutt alt som heter smerte borte, det er helt rart. Fra å ligge å vri seg i smerte til plutselig ikke å kjenne noe annet enn ren glede over babyen og det å være ferdig.

Lykke til, og gled deg over det som kommer, men vær forberedt på at det er vondt, veldig vondt.

[Gjest]

Du må huske at vi alle er forskjellige, og ikke minst takler smerte forskjellig. Jeg hadde også hørt endel "skrekk-historier" på forhånd,bla ei venninne som fikk 3 mnd før meg...men bestemte meg for ikke å la meg påvirke. Da det ble min tur, ble opplevelsen faktisk kjempefin. Gjorde unna mye av "jobben" hjemme med rier, og da vi kom til føden i halv 5 -tida om morningen, hadde jeg allerede 7 cm åpning, mao det hele var i god gang. Rakk aldri å få smertestillende, men de værste smertene(unntatt pressriene) hadde jo allerede vært hjemme.... Kl. 07.00 var gutten ute, og kl. 08.00 var jeg i dusjen på egenhånd!

Nyt graviditeten din, og kos deg fram til dagen kommer. Til 7 og sist opplever de fleste fødselen som fin, selv om det har vært smertefullt underveis. Det som kommer ut av det er verdt det!;-)

[Vimsen og Lille Bille]

Joda, jeg gleder meg masse. Men kan jo ikke helt holde de skremmende følelsene borte. Det er nok sundt å forberede seg psykisk på det som kommer. Det som er så idiotisk er at det ikke er smertene jeg er mest redd for, men en nærmest sykelig angst for kvalme og oppkast (som jeg leste at flere hadde opplevd under fødselen). Jeg er veldig sær på det der, men det er en angst jeg ikke helt styrer selv, vet jo at fødselssmertene er mye verre i forhold. Det er bare det, at når man grubler mye på et problem, så blir det blåst opp, helt ut av proposjoner. Det ordner seg nok med litt psykisk backup fra jordmor.

klem