Tidligere faddere..

[Anonym bruker]

Visste ikke helt hvor jeg skulle skrive om dette, men tenkte der man kanskje får flere svar?

Lurte egentlig på, når man døper barnet, og velger ut faddere.. Og i vår situasjon så har det skjært seg veldig mellom oss og vedkommende som vi har valgt, og da lurte jeg på, går det an å ta kontakt med kirken som vi døpte barnet vårt i, og si at det passer seg ikke å ha vedkommende lenger som fadder? Noen som er eller har vært i lignende situasjon?

 

Dette syntes vi er svært trist, men som tingene er nå, så skulle vi jo hatt et bedre øye...:-(

 

[rødhette*]

Hvis barnet allerede er døpt, er det nok for sent å endre faddere, dessverre.

Dere får heller velge noen andre til nestemann, og håpe de kan opptre som "reserve-faddere" for førstemann også..

[Hermelina]

Fadderne blir nok skrevet inn i kirkeboka til dåpen, så det er det ikke så mye å gjøre med. Ble selv bedt om å være fadder for ei lita jente i vår og snakket en del med en prest om akkurat den rollen.

Det å være fadder er en personlig forbindelse og man har ikke noe juridisk ansvar i forhold til barnet (hvis foreldrene skulle gå bort el.l).

 

Og så er det egentlig opp til en selv hva man vil legge i relasjonen. Det er jo leit for barnet om dere ikke har noe godt forhold til fadderen lenger, men da må man jo bare som foreldre avgjøre, inntil barnet blir stort nok selv til å bestemme kontakt, hvordan fadderen skal forholde seg til barnet.

[Tvilling-77 med gullguttene]

Tror det er veldig vanlig å døpe barna når de er ca tre måneder gamle. Selv om dette jo varierer da : )

[Heidi m beibi=)05.12. <3 <3]

D med faddere tror jeg endrer seg for de fleste. Man velger noen som passer der og da. Tror det er ytterst få som har alle fadderene sine i kontaktnettet til konfirmasjon. Selv vet jeg knapt hvem fadderene mine er.

 

Til min jente tok vi 2 i slekten og 2 venner. En kompis av han og ei veninne av meg. Veninna mi prøver iherdig å være fadder, men avstand og dårlig tid gjør at jeg tror hun stadig har dårlig samvittighet fordi hun ikke kan stille opp mer. Jeg blaimer henne ikke, fordi jeg valgte henne og hun er fadderen for alltid- selv om vi desverre ikke kan møtes så ofte. Han har jeg ikke sett på flere år. Aner ikke om jenta mi får gaver osv osv, el om han neesten har glemt at han er fadder. Sånn er d bare. De to i slekta består no uansett, d er d viktigste. De kan ikke stikke av =)

 

selv er jeg fadder til gutten til ei veninne. Føler ofte sånn at jeg må ta med meg pakke og sånn når jeg skal møte han. Føler at hun ofte er skuffet over meg fordi jeg ikke er der nok eller tar kontakt nok (jeg er bizzi mamma/student). Og føler også desverre at hun forventer at hun skal være fadder på det barnet jeg bærer nå. Men denne gangen blir d bare familie, d har jeg funnet ut. For d første er d så drygt å ha vennene i selskapet. D er en fin anledning til å få de to familiene til å bli kjent og man føler ofte at man må holde faddervennen med selskap osv osv, så jeg skal gjøre det enkelt og velge søsken av meg og søsken av han, kansje en tante el lign. har ikke helt bestemt.

 

[1 + 1 spire :-)]

Helt enig i at dette med faddere er litt vanskelig... Vi har snakket litt om dette med å velge nær familie, dvs de som har "tittel" fra før, tante og onkel osv... Det trygge er jo at an vet at de kommer til å være i familien og derfor der for ungene, men samtidig opplever vi selv at når vi har to "titler" blir det litt vanskelig noen ganger... Skal for eksempel de vi er fadder OG tante og onkel til få litt større julagaver, skal vi ta dem mer med ut på ting/bruke mer tid på dem?? Hva vil i så fall de andre tante- og onkelungene mene om det?? Nei, det skal ikke være enkelt!!