Skikkelig vrient.... må bare klarne hodet litt :/

[Carnation, nummer to i juli :)]

Æsj, jeg har havnet i et skikkelig dilemma. Min beste venninne testet positivt i går men skal ikke beholde. Forholdet er for nytt, sier hun.

Jeg kan jo skjønne det, hun er på vei ut av et forhold og inn i et nytt - et lite "arbeidsuhell" - men det føles litt urettferdig !!

Jeg har klart å støtte henne fullt ut rundt utroskap (selv om det er det verste jeg vet) i forbindelse med bruddet, og tanker om dårlig samvittighet overfor ny og tidligere kjæreste, jobb, flytting ALT - men NÅ sliter jeg litt....

 

Vi har ikke sagt noe til noen om at vi prøver, hemmeligheten er til og med bevart overfor henne, så hun vet jo ikke hvordan jeg fikk dette midt i trynet, men blæh - jeg må ta meg sammen for å klare å støtte henne her. Har til og med fått spørsmål om å være med til legen, men den sitter litt langt inne... sukk - jeg må vel bare spise en skje med skjerpende fokusmedisin så jeg klarer å være støttende og god venninne....

[jordbærsjokolade]

Oi, ja den var vrien...

Du er nok nødt til å støtte venninnen din. Men kan du ikke fortelle at du prøver å bli gravid, at det å bli med til sykehuset kanskje blir litt for tøft for deg? Kanskje har hun en annen venninne som kan følge henne til legen?

Hun vil nok forstå om du forteller litt om hva som skjer rundt deg, hvis du kan da!

Lykke til..

[Carnation, nummer to i juli :)]

Mmmmm, ja kanskje.

Tror ikke hun har andre som hun tør be om å bl imed til legen, det er det som er litt kilent her - bare jeg som vet alt om hva hun "driver med"...

Kanskje jeg skal fortelle henne det, i en helt annen sammenheng, vil jo ikke at hun skal føle seg presset til å vurdere annerledes heller - det er jo bare for at hun skal skjønne hvorfor jeg kanskje kan virke litt reservert...

Ja, jeg får ta dobbel dose med tålmodig-venninne-tåler-å-høre-alt, medisin og se om jeg kanskje forteller henne om planene våre

[jordbærsjokolade]

Nei, hun må da være mer voksen enn det? Hun kommer sikkert ikke å vurdere annerleder hvis hun får høre at du vil bli gravid? Det er jo hennes liv det dreier seg om? Eller, hva vet jeg. Kjenner henne jo ikke engang:)

Hvis hun ikke har andre å spørre, kanskje du må vurdere å bli med hvis hun syntes det er forferdelig å dra alene. jeg tror nok at jeg da hadde måttet bitt tennene sammen og blitt med, men da måtte jeg ha fortalt om meg selv først tror jeg. Så kunne vi kanskje hatt litt galge humor sammen.

Jeg var i den samme situasjonen selv da jeg var veldig ung (ble gravid) og valgte å ta abort(fælt å tenke på nå så mange år etter, men ikke noe å gjøre med). Hadde med meg en venninne og det var godt, må inrømme det..

[Maigutt07 + maijente10]

Jeg hadde støttet henne som best jeg kunne, men også fortalt henne at jeg prøver å bli gravid og at dette kanskje kan påvirke mine reaksjoner og følelser. Prøv å fokusere på at venninnen din er i en helt annen situasjon enn deg når det gjelder forholdene rundt graviditeten, og at det er derfor hun tar abort. Uansett kan hun jo komme til å reagere når det er gjort, som å angre etc., og det kan nok bli litt vanskelig for deg å takle i og med at det for deg hadde vært helt uaktuelt å ta abort.

Uansett tror jeg det beste er å være ærlig mot henne, si til henne at du prøver. Da skjønner hun bedre hvis du skulle reagere på en avvisende måte eller virke litt reservert i enkelte situasjoner slik at hun ikke tar det ille opp. Det er ingen vits i å late som du tåler å høre alt av hva hun synes og mener, men vær varsom og forklar ting på den måten at "du ikke ville gjort eller følt det, men at du skjønner at hun gjør og føler som hun gjør." Lykke til uansett om du velger å fortelle henne det eller ikke!!

[Faylinn]

Jeg har støttet en venninnes abort, men det var under spesielle forhold. Jeg syns ikke du uten videre skal støtte en fremprovosert abort tatt av en voksen kvinne. Med mindre du syns det er ok, syns jeg du skal si det du mener. Nå vet ikke jeg helt hva du mener, men jeg kan jo si hva jeg mener siden du har lagt inn dette dilemmaet..

 

To voksne mennesker bør ta ansvar for sine handlinger. Fra jeg var 18 år var jeg fast bestemt på at jeg aldri skulle ta abort pga "arbeidsuhell" selv om det ikke skulle "passe" å være gravid. Det er et bittelite menneske vi snakker om! To voksen, friske mennesker som er forelska; ta abort? Hvis hun er på din alder kan du også nevne at det er ikke sikkert det er så lett når hun om et år eller to faktisk vil ha barn..

 

Kjenner jeg blir provosert, og det er ikke fordi jeg har probblemer selv, og ikke er jeg kristen heller. Det bare høres så grunnleggende uansvarlig og feil ut. :-/

 

Er i hvert fall enig med elinelea at du bør si du prøver og ikke har lyst til å være med til legen. Hvorfor kan ikke kjæresten bli med? Håper da for guds skyld at han vet dette? Det er hans barn også!

[Carnation, nummer to i juli :)]

Mmmm, jo da, hun er voksen så det er klart hun ser forskjellen, men så er hun samtidig så sart at hun er typen til å få dårlig samvittighet, hehe.

Tror jeg tar en stor skje medisin og inviterer henne til å dele en treliter med is så kan jeg fortelle og vi kan løse "verdensproblemene"

Is og sjokolade er løsningen på alt ;P

[jordbærsjokolade]

Ja, is og sjokolade og litt tårer er en god ide. Dere finner helt sikkert ut av det. Så kan dere støtte hverandre midt oppi all elendigheten:)

[Carnation, nummer to i juli :)]

Ja, jeg har ikke klart å bli provosert ennå - bare litt oppgitt egentlig, og tom for pågangsmot.

 

Jeg må nok fortelle henne hva vi planlegger. Når sjokket har lagt seg litt og hun har snakket med barnefaren er det jo lov å håpe på at de sammen tar ansvaret, som du sier, men dersom ingen av dem ønsker et barn blir det jo galt å beholde det også - de er jo en avgjørelse for resten av livet.

 

Sukk, jeg tror jeg holder meg til den treliteren med is og en skikkelig jenteprat ! :/

[Serial mom]

Bare for å snu litt på flisa: Hvordan tror du hennes reaksjon blir når hun nettopp har tatt abort,og så kommer du med nyhetene om at du er blitt gravid og er verdens lykkeligste??? Likegreit å bare legge korta på bordet med èn gang,så slipper dere begge ubehagelige overraskelser i fremtida...

[Faylinn]

Det viktigste for vennindeforholdet er i hvert fall at du er ærlig. Når jeg først fortalte mine venninder at jeg prøvde å bli gravid, ble ting bare bedre! Plutselig hadde jeg mange jeg kunne prate med om det som opptok meg mest om dagen. Ingen "maser". Bestevenninden min spør av og til når jeg har mensen neste gang, men det er bare koselig at hun er spent. :-)

 

Du får ha lykke til med praten da!

[jordbærsjokolade]

Helt enig med elli- Karamelli her!

Kan som sagt identifisere meg så vidt med venninnen og tror jeg hadde tatt det tungt med baby lykke rett etter å ha tatt en abort selv (selv om det var mitt eget valg den gangen jeg gjorde det)..Like bra at dere er åpne mot hverandre!! Is og sjokolade skader ikke!!

[Rypa]

Hei

Jeg er enig med de som sier at en god jenteprat vil nok løsne opp litt.

 

Jeg støttet ei venninne gjennom abort, og det er vår hemmighet. Vi snakker om det av og til enda... (er vel 6-7 år siden nå) Jeg er overbevist om at den beslutningen hun tok var den aller beste, jeg støttet henne da, og også i etterkant. Det kan nok være din venninne også trenger din støtte også lenge etterpå.

 

Jeg var ikke med på klinikken, men kjørte og hentet og puslet litt rundt henne da hun kom hjem. Kanskje dette er en løsning for dere ??? Men egentlig er det mannens oppgave mener nå jeg.

 

Dilemmaet omkr. din forhåpentligvis snart gravide situasjon går nok OK. Ekte venninner er glade på hverandres vegne. Jeg tror nok dere begge kan glede dere over din spire når den tid kommer... (snart ; )...)

 

Lykke til;)

 

[Carnation, nummer to i juli :)]

Ja, jeg må nok bare hoppe i det - det høres jo ut som om deres erfaring ble positiv selv om temaet er vanskelig. Jeg må nok bare være ærlig og samtidig prøve å være tøff så.

At hun trenger støtte vet jeg, og det skal hun selvfølgelig få hvis de tenker seg om en gang til og bestemmer seg for å ikke beholde barnet.

 

Det er mange kloke tanker i svarene som har kommet og jeg tror nok dette kommer til å gå helt fint, det var bare litt skummelt og voldsomt å få en tåråvåt og frustrert telefon i går kveld og skulle prøve å være den sterke parten i samtalen. Men det heter seg jo at man blir sterkere av noen fartsdumper i livet, så jeg ser positivt på det og er sikker på at det går bra. En dag av gangen er nok lurt!