Forvirret og frustrert

[Umpa-Lumpa-Tykk rundt rumpa]

Fått resultatene fra stoffskifteprøvene mine, og det viser seg til at hormonene mine har stabilisert seg. Trodde ikke det var mulig jeg! Men, jeg sitter jo her like ugravid og forvirra. Legen anbefalte meg nemlig å sende mannen min dit for å sjekke kvaliteten på sædcellene. Han har nå sakt i 3 - 4 måneder at han skal gjøre det men han har ikke en gang skaffet seg fastlege ennå!!! Prøver å forklare at videre undersøkelser av meg vil være mer krevende, smertefult og vanskelig og han sier "ja-da, skal ordne det", men grrrrrrrrr!!!! Hvorfor i ¤%¤ har han ikke gjort det ennå???? Og det morsomste er jo at det er han som maser på meg om at vi burde få barn. Grrrrrrrr

[Gjest]

Kan ikke du ordne rekvisisjon til prøve av han via fastlegen din?

 

Fikk gjort det selv da jeg gikk til legen og beklagde meg over at vi hadde prøvd i over et år og var fremdeles like barneløse som da vi begynte med prøvinga.

Da har jo ikke så mange unnskyldninger for ikke å levere prøven.

Kanskje litt slemt men....

 

Lykke til :-)

 

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jeg skaffet fastlege til min sambo (han ville at jeg skulle gjøre det da). Det var i alle fall ingen problemet for fastlegekontoret i fylket at jeeg ringte på hannes vegne.... bare et tips i alle fall dersom han ikke klarer å få ut fingeren selv:)

Tror nok at dere bør ha dere en skikkelig prat sammen om utredning og hva legen må vite osv. Det er faktisk slik at du får som regel ikke utredning ved sykehuset før han har levert prøve. Det er fordi dersom hans prøve er dårlig, så vet de hvor feilen ligger og da er det ikke vits i å utrede deg videre. Men Tror du må trøste ham litt også og forklare at det er ikke så ille som man tror å levere prøven. De som tar imot ham på sykehuset hvor han skal levere prøven ser jo dette mange ganger for dag og tenker ikke at det er noe som helst unormalt i det han gjør!

Jeg tror også at han kanskje er redd for at svaret skal være negativt på prøven og dette er jo noe alle gutter frykter. Dette kan jeg også forstå, og jeg tror at det er utrolig viktig at du forteller ham hvor glad du er i ham g at du vil være sammen med ham uansett hva som skjer eller ikke skjer:)

Det er vanskelig å gi noe fasitsvar, men dette skal nok gå bra skal du se:)

Ønsker deg i alle fall lykke til!

[Umpa-Lumpa-Tykk rundt rumpa]

Hmmm, jeg får skaffe han fastlege. Da er i alle fall den biten gjort. Men å frykte at det er han det er noe galt med er jo den samme frykten jeg har gått med i 4 mnd fra jeg ble klar over at lavt stoffskifte kan fucke opp alt. Skjønner jo at han er redd, men det vet jo han og at jeg var. Har snakket mye om dette med han, og han vet at jeg ikke vil gå i fra han dersom det er an som er årsaken til barnløsheten. Vanskelig disse følelsene altså..