Hvor lenge skal de gråte når vi leverer i barnehagen?

[Isdronningen]

Nå har vesla gått i barnehage siden 15. mai, og hun gråter fortsatt når jeg går derifra. De sier at det varer ikke lenge. Kun noen få minutter, så er det over igjen.

Når jeg henter henne, begynner hun også å sutre. Hva er dette for noe da? de sier hun er blid som en sol hele dagen, men ikke når hun ser meg der.

Flere enn meg som har det sånn? Og hvor lenge holder de på med dette?

Andrea er nå 13 mndr.

 

Klemmer fra

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i barnehage og kan trygt si at du ikke er alene om å ha det sånn

 

Det er absolutt ikke uvanelig, og det er som du sier det varer som regel kun noen få minutter også er det over.

 

Det er jo veldig stor forskjell på ungene, noen holder på sånn i lang lang tid (har noen barn i barnehagen på 4-5 år som også er sånn fremdeles), mens andre tilpasser seg raskt, om man kan si det på den måten.

 

Det er jo aldri noe morsomt å skilles fra mamman sin vettu

[En gutt og ei jente :-)]

Sønnen min begynte i barnehage i midten av desember i fjor (da var han ett år), og gråt i over fire måneder både da jeg leverte og hentet han. Lei seg når jeg gikk, og da jeg kom for å hente han, begynte han også å gråte, men det er nok fordi han plutselig kom på at det var trist at jeg ikke hadde vært der (og forhåpentligvis glad får å se meg)...

 

Enkelte dager gikk selvfølgelig bedre enn andre, men jeg tror nok noe av årsaken til det var at han ikke var vant med andre enn mamma og pappa (vi bor langt unna familie). At noen fremmede plutselig skulle ta seg av han ga nok denne reaksjonen. I tillegg var det mye utskifting av personale i barnehagen, straks han hadde blitt kjent med de som jobbet der, sluttet de og andre (for han og oss, fremmede personer) begynte. Og det hjalp jo ikke akkurat på situasjonen...

 

Men jeg må jo innrømme at jeg ofte stod i gangen og hørte om gråten ga seg, og riktignok stilnet det ofte etter noen øyeblikk etter at jeg hadde gått. Senest i dag, etter oppstart mandag etter sommerferie, er han nesten helt krakilsk og gråter til han mister pusten, men straks jeg hadde lukket døra bak meg, ble det helt stille.

 

Det er jo aldri noe hyggelig at avskjeder er slik! Men det går seg nok til. Hadde det vært så ille for de å være i barnehagen, hadde de ikke villet satt foten innenfor døra der. Hadde han begynt å skrike bare vi nærmet oss barnehagen, tror jeg jeg ville ha vært mer bekymret. Nå er han blid og fornøyd når jeg kommer og henter han!

 

Nei, still deg ved døren neste gang, så får du nok bekreftet det barnehageperonalet sier.

 

:-D

 

 

[Vårenzia]

Sånn var jenta mi også de første månedene når jeg leverte henne hos dagmamma. Hylskreik når jeg dro og når jeg henta henne(men jeg tror også det var fordi hun plutselig kom på at jeg eksisterte og hadde forlatt henne) Det er kjempetrist! men hedligvis ble det til oss, bedre når vi bytta dagmamma. Var mange flere unger der, og større unger, og mer leker og ble mer aktvisert tror jeg. Nå kan hun snu seg og vinke så fint og rope Ha-de! Men fortsatt er det noen dager det ikke er noe morsomt at mamma skal dra, men da slutter hun før jeg har kjørt ut av gårdsplassen.

Er ei mamma hos dagmammaen som sitter å leiker med gutten sin hver dag før hun sniker seg ut døra når han er opptatt med noe annet... Da er de tbedre å ta en hylende avskjed synes iallfall jeg! Istede for å lure ungene! Det der går de ikke på lenge, og de lærer seg at mamma ikke er til å stole på!

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Dette er heeeelt vanlig:0)

Har jobbet i barnehage selv, og stort sett alle barn går gjennom slike perioder.

Mine barn har faktisk ikke protestert i begynnelsen, for så å få en reaksjon etter 2-3 måneder.. Mye kommer av "protest" til adskillelsen fra mamma/pappa..

 

Kan anbefale boken "Det nødvendige samspillet". Den handler mye om akkurat dette; mest sett fra barnehagens synspunkt, men er oxo interessant for oss foreldre.

[May36]

Hos dagmamma tror jeg ikke han trivdes noe særlig og gråt veldig mye. Han gråt litt når vi hentet han også og var ikke i humør generelt i den tiden han var der. Når han startet i barnehage løp han inn og når vi henter er han som en sol. Han viser stor trivsel i barnehagen og jeg er veldig trygg på at han har det godt der.

 

Det er helt sikkert angst for å løsrive seg fra mor som er problemet, når barn gråter i barnehagen. Min gutt er vant til mennesker og jeg regnet med at barnehagen ville gå greit. Men jeg har hørt om tilfeller der de gråter helt til de er 4 år, hver dag. For de små har jeg tro på å være litt sammen med dem i starten for så å liste seg ut, men når de etterhvert gråter hver dag i åresvis er det nok greit å bare gå fra en hylende unge. Det må være grusomt å ha det slik, men jeg tror som over her at det går fort over. Hos oss kan han gråte hvis faren som han ikke har sett på lenge drar ut en tur, når han har kjørt er gråten over og faren glemt.