Nå er jeg så sliten at jeg begynte å grine...

[Anonym bruker]

Jenta mi er blitt en så utrolig stor mammadalt. Selv om pappaen har vært hjemme i perm sammen med oss i halvannen måned, og har vært mye sammen med oss og henne, så har hun nesten blitt enda mer mammadalt... Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, vi kan ikke være sammen alle tre hvis jeg har lyst til å slappe av, for hun henger i buksebena mine hvis jeg er der. Det går greit når jeg ikke er der, men hvis hun kan velge mellom pappan og meg, så er det ikke tvil. Hun henger bokstavelig talt i bena mine. Det er så slitsomt. Da hun skulle legge seg i stad, toppet det seg. Pappan har alltid tatt kveldsstellet, og hun har som regel grått litt når de går på badet, men det går over, men i kveld hylte hun helt til de var ferdige og han gav henne til meg for kveldspuppen. I tillegg har soverutinene gått helt i dass pga ferien, nå klarer hun ikke sovne selv lenger, hun må ha puppen for å sovne, og hun har begynt å våkne om natten og bruker lang tid på å roe seg igjen, hun må som regel bysses i søvn. Hun våkner av og til i 5-tida, men med en pupp så sovner hun igjen, men nå klarer hun ikke det heller... Så jeg er så sliten så sliten. Og skuffa, fordi jeg trodde at når hun ble eldre (hun er 10 mnd) skulle det bli lettere å dele på ansvaret for henne, men jeg synes bare det har blitt vanskeligere fordi hun er så mammadalt. Det er ikke mulig å dele på henne når vi begge er der, for da vil hun bare være hos meg. Jeg vet at det til syvende og sist er vår feil (kanskje min) at hun har blitt sånn, men hva kan vi gjøre for å snu det?

 

Vel, dette ble langt, men jeg måtte få det ut, og kanskje er det noen som har det på samme måten, det hadde hjulpet bare å høre at noen var i samme båt... Jeg orker ikke ha det sånn jeg.

[Doja]

Pust inn... og rolig ut igjen!! Du er ikke alene... jeg har dessverre ingen råd.. for tror det bare er sånn en laaaaaaaaaang tid!! husker med førstemann alle mobbet meg for at hun var så mammadalt.. ble jo nesten "kvalt" jeg... men nå er hun 4år og i 2 av de siste årene har jeg stusset på om hun fortsatt liker meg.. hehe for nå er det pappa for ALLE penga!! (men hvis hun slør seg eller er lei seg så er det bare mamma som kan trøste!)

 

Å nå har andremann kommet og han er 5mnd... folk har begynt å mobbe meg igjen... men jeg bare gliser.. det går bra tilslutt.. er jo ikke noe rart vi går jo hjemme med dem nesten 1 år eller mer!!

 

Lykke til... kom deg ut og "lek" med venninnene dine, så kan de to klare seg selv litt!

[Anonym bruker]

Hva med å ta deg en tur ut i ny og ne? Besøke venninner, gå på kjøpesenter e.l. La pappa være alene med snuppa di i ett par timer på ettermiddagen feks.

Ang soveproblemer, så tenker jeg at det må litt kaldt hjerte til innimellom. Tror dere gjør dere selv en bjørnetjeneste ved å dulle for mye rundt leggingen. Hun vet det er natta når dere gjør deres faste rutiner. Så da er det å holde dere til det som har fungert tidligere. Jenta mi blir helt skiplet når jeg tuller med rutinene, feks hvis jeg kommer inn og bysser henne etter at hun har blitt lagt, altså hvis hun putrer litt. Jeg kan gå inn og stryke henne på hodet, gjenta nattasangen og gå ut igjen. Men alt i ett har jeg latt henne putre litt før jeg går inn, men jeg går alltid inn de sjeldne gangene hun gråter og trenger mer kontakt. Jeg har aldri prøvd, eller gått god for denna ferber-metoden.

[Anonym bruker]

Fra HI:

 

Pappan og hun tilbringer ganske ofte tid sammen alene, men kanskje ikke nok da... Og det er egentlig jeg som gjør alle de "viktige" tingene, som å ta initiativ til å lage mat til henne (fordi jeg vet når hun er sulten), mate henne og få henne til å sove. Det kan hende jeg "overstyrer" pappan, vi mødre har kanskje en tendens til å gjøre ting selv fordi det liksom er lettest - på kort sikt...

 

Og leggerutinene er de samme, det er bare akkurat innsovinga hun ikke klarer lenger. Har tenkt at vi ikke orker gjøre noe med det fordi det er ferie og vi farter litt hit og dit, men vi må kanksje bare ta opp kampen nå, det blir jo ikke noe lettere.

 

Jeg puster dypt med magen... inn - uuuut :-)

[Anonym bruker]

dytter... trenger mer trøst :-)