Sønnen vår begynner å bli "rampete"!

[otilde *14.05.2009*]

Sønnen vår på nesten to og et halvt har alltid krevd en god del oppmerksomhet, men viste tidlig at han var veldig følsom, forsiktig og var. Vært temmelig knytt til mamma og pappa, men han begynte i barnehagen for et halvt år siden, og da ble han flinkere til å leke for seg selv/sammen med andre barn og virket i det store og hele mer selvstendig.

 

De siste par-tre ukene har han imidlertid tippet litt over til den andre siden. Han "herjer" en del, liker å springe mot oss i full fart og "kræsje" med hodet i beina våre og kan kaste ting. Han har også i to-tre tilfeller klabbet til venninnen sin på samme alder når han er øsete. Venninnen er veldig flink til å terge: Småklyper, prikker borti nesen hans, løper på han osv. Men sønnen min er naturlig nok litt sterkere, så når venninnen hans starter denne formen for "lek" ender det alltid med at hun gråter og at sønnen min må bli i rettesatt. Føler det litt urettferdig på sønnen min sine vegne på en måte: Venninnen er jo alltid den som starter ertingen, men det er venskelig å forklare til en toåring at venninnen hans ikke er like sterk som han, og at hun "tåler mindre" for å si det sånn. I tillegg vet jeg at guttene herjer og ruller en del med hverandre i barnehagen, og at personalet mener dette er en del av den naturlige utviklingen til barna. Likevel må han vel bare lære seg at det er forskjell på grensene til de ulike lekekammeratene? Jeg tror nok ellers at mamman til gutten min sin venninne ser at det er hennes datter som starter øse-leken, men det virker som om hun mener at det er greit av hennes datter å klype/småslå så lenge ikke sønnen min begynner å gråte. Har prøvd å stoppe øse-leken før den går for langt, men det er vanskelig uten å i rettesette venninnen til sønnen min, og jeg synes det er vanskelig å i rettesette barn som ikke er mine. (Samtidig som jeg har lest at man ikke bør bryte for mye inn når barn leker seg).

 

Hvordan skal jeg på best måte takle situasjonen når sønnen min blir "rampete"? Ser det ofte i blikket hans like før han skal kaste noe, eller løpe borti noe; han formelig lyser. Har også begynt med litt tulle-stemme, gjør seg til osv.

 

Kjempeglad for alle innspill!

[Anonym bruker]

Ser ut som du har beskrevet sønnen min da han var på samme alder. Og fetteren hans holdt også få slik da han var i den alderen. Tror det er vanlig for gutter i den alderen å prøve ut grenser, se hva som skjer når de "ramper" med andre. Det er en slitsom periode i oppdragelsen..

 

Sønnen min var også en rolig gutt til han begynte i ny barnehage som 2-åring. Der var det et par eldre gutter som var glad i herjelek, og det "smittet over" på gutten min etterhvert.

 

Tror det er viktig å holde på grensene at det ikke er lov til å slå, klype eller gjøre noe som blir vondt for andre.

 

Nå har sønnen min blitt storebror, og er øm og kjærlig overfor lillesøsteren sin. Men kan finne på å slå mamman sin når han blir sint.

Men han blir irettesatt på dette. Og han får masse skryt når han er god mot lillesøster. Stort sett er han bare god mot oss. Men han er i en litt annen fase nå; han vil ikke gjøre som foreldrene sier, eller, han drøyer lengst mulig med å gjøre som vi sier.. Men nærmer seg tre år og vil veldig mye selv..

 

Synes ikke det høres ok ut at denne venninnen til gutten din får lov til å erte ham opp. Det er like ille som å slå..

 

Hmm, vet ikke om du får noe ut av dette, men.

Og når det gjelder det siste du skriver, når du ser at han skal til å gjøre noe.. Forklar- og vær konsekvent er mitt råd.

 

Om sønnen min kaster en leke bare for å være rampete, så forklarer jeg at han ikke får lov til dette, hvorfor det ikke er lov, og hva som skjer om han prøver seg igjen. Som regel betyr det at om han kaster leken, så tar jeg den fra ham. Dette virker på min sønn. Han blir sint eller lei seg når jeg tar bort leken. Jeg forklarer igjen hvorfor jeg tok den bort, og sier han kan få den tilbake om han leker ordentlig med den og ikke kaster den.

 

Han er enig med meg i det. Men kaster han den en gang til etter dette, så tar jeg den og da har han brukt opp sjansen sin. Så får han heller bli sint på meg. Han pleier å godta det...

 

Lykke til videre:)