Ul ikke alltid like hyggelig!

[*Vetlis*]

Felles skjebne felles trøst sies det. Var på UL i dag. Hadde gledet meg sånn. Mannen min var med. Å vi var så spente! Men det vi så på Ul skjermen var ikke spes hyggelig. Fosteret var ca 1 cm, men skulle vært 3, 5! Å det var ikke noe hjerte aktivitet der! Kjente jeg ble helt svimmel og kvalm. Utrolig hvor fort man egentlig venner seg til at man skal bli mamma!

Hadde en død fødsel for noen år siden og et veldig komplisert svangerskap for 4år siden. Tenkte vel innerst inne at jeg hadde brukt opp kvota for uhell, men den gang ei!

Skal til utskraping i morgen.... Gruer meg så veldig!

[FannyFanny]

Å kjære deg, ord blir så fattige.... Jeg vet inderlig godt hva du opplever - hadde en MA selv i mars i år. Trodde alt var ok, var 10 uker på vei, men fosteret var bare knappe 2 cm - og lå dødt i magen... (

Jeg gledet meg også veldig til å se knøttet - og ble mildest talt sjokkert - det hele var ganske så uvirkelig. Fikk utskraping samme dag - og jeg må si at personalet på sykehuset var helt utrolig.

Masse tvi-tvi og lykke til i morgen!! Mitt råd er; ikke vent (som jeg leste på en brosjyre fra sykehuset) flere sykluser før du prøver igjen!! Det gikk ikke engang 3 mnd før jeg var gravid igjen! )

[*Vetlis*]

Tusen takk for det FannyFanny! Ja det er helt uvirkelig! Man tror liksom alt er helt bra også er det ikke det i det hele tatt. Merket du noe smerter i maven/underlivet rundt den tiden den døde?

Fikk noe merkelige smerter for 1-2 uker siden skjønner du!

Å det var ikke sånne vanlige smerter man pleir å ha tidlig i et svangerskap?

 

Så koselig at det har ordnet seg for dere igjen da )

 

[FannyFanny]

Jeg hadde litt "mens-murringer", og SMÅ blødninger over flere dager (var derfor på tidlig UL i uke 8, da så jeg det lille hjertet slå og fikk beskjed om at alt var oki - så sjokket var dobbelt to uker senere på ny UL). Men blødningene var kun få dråper, så jeg trodde ikke innerst inne at det var noe alvorlig galt. Dessuten hadde jeg en litt sånn naiv "det skjer ikke meg"-følelse... (

Det jeg BURDE ha forstått det på, var at jeg ikke hadde noen gravid-symptomer de siste to ukene (når fosteret var dødt i magen) - men jeg var bare lykkelig for at jeg ikke var kvalm lenger...

Det VIL ordne seg for deg også!!!! Opp med hodet!!! *gir deg en oppmuntrende klem*

[*Vetlis*]

Jeg skjønner. Jeg har ikke blødd noen ting jeg? Å svangerskaps symptomene er veldig sterke. Kvalme, tissing, vonde bryster osv.

Var forresten 9+5.

 

Takker for klemmen og lykke til videre med det nye svangerskapet! Krysser fingra for deg )

[FannyFanny]

Uffamei - utrolig kjipt når man får slikt kastet på seg...(det var i alle fall slik det føltes for meg).

Men jeg må si jeg kom meg VELDIG raskt etter aborten, nesten ikke blødninger, kun litt et par dager, og følte meg "så god som ny" fysisk - så håper det blir slik for deg også, vetlis!!

Bare vent, jeg er nå bare 8+4 (enda ikke "sikker") - så jeg ser nok nicket ditt igjen her på BIM om ikke så altfor mange ukene!! )

[*Vetlis*]

Ja jeg har nesten ikke skjønt det helt enda jeg....

Godt å høre at du kom deg fort! Har lest om så mange her som har slitt veldig etterpå.

 

Jeg får håpe vi sees her inne om ike så lenge ja )

 

Ønsker deg alt godt!

[Snooopi]

Det er forferdelig! Håper det lykkes for deg snart!

 

klemmer fra

[*Vetlis*]

Tusen takk for det Snooopi )

 

klem fra Vetlis

[Gjest]

Huff og huff... Trist og høre. =(

Håper det går bedre neste gang! Selvom det sikkert ikke hjelper så mye nå....

Lykke til i morgen..

[*Vetlis*]

Jo takk for det ) Er ferdig nå, det tok forferdelig lang tid.... Mye venting!

[M*A*S*H*]

Hei vetlis, dette var leit. Selve utskrapningen er ikke noe å grue seg for fysisk sett, men det er jo tøft psykisk. Gi deg tid til å sørge, be gjerne om noen dager ekstra sykmelding. (Man blir gjerne sykmeldt et par dager, men det tar ofte lengre tid å komme seg psykisk og få hormonene i orden igjen)

 

Ta godt vare på dere, og bruk den tida du trenger.

 

*klem*

[*Vetlis*]

jo takk for det ScoobyDoo!

Du har helt rett, det er værst psykisk!

kommer nok til å be om litt ekstra sykemelding. Har en slitsom jobb (

 

Klem

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Kjære deg!

 

Veldig trist å høre om opplevelsen din. Den er desverre ikke så ulik min =(. Vi mistet vår lille spire i MA i uke 13 i august i fjor, og det er det tøffeste jeg har vært med på. Jeg var selvsagt alene på nettopp dennne ULèn det ble oppdaget på...helt forferdelig! Fikk utskrapning samme ettermiddagen og reiste hjem sent den kvelden. hadde mannen min med meg hele tiden...men for en opplevelse! Kommer aldri til å glemme det! Det tok imidlertid bare 4 mndr så var jeg gravid igjen, og jeg går nå med verdens skjønneste lille jente i magen. Ville jo selvsagt aldri vært dette foruten, men aborten unner jeg ingen likevell! Det er grusom form for sorg, og så utrolig urettferdig det føles lenge!

 

Håper du får sørget på din egen konstruktive måte og at du har noen gode venner rundt deg som kan støtte og hjelpe deg med det du trenger!

 

Stor trøsteklem fra en som vet hva du går gjennom nå!

[*Vetlis*]

Tusen takk for trøsteklemmen )

Ikke noe hyggelig å høre at andre har gått igjennom dette, men godt å vite at noen vet hvordan man har det alikevel.

 

Så koselig at det har ordnet seg for deg )

Har du vært mye engstlig i dette svangerskapet eller?

 

Jeg gikk med konstant angst i 9 uker!! Tror man instinktvis vet at det kommer til å gå galt?

 

Stor lykke til klem til deg!

 

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Hei igjen du!

 

Ja, jeg har nok vært en del engstelig i dette svangerskapet også ja...spesielt de 5 første månedene til jeg kjente regelmessig liv hver dag. Hver gang jeg skulle til ny UL var like spennende og nervepirrende...synet fra forrige svangerskap av den livløse lille kroppen inni magen min kommer til å henge i meg for alltid =( Men alle gangene har UL vist et perfekt lite barn med størrelse og lemmer som tilsvarer at alt er normalt og flott!!!

 

Men man har stadig ting å bekymre seg for. Nå kommer engstelsen om at hun plutselig skal kunne klare å slå knute på navlestrengen, at det skal komme en blodpropp i morkaka...man leser jo om så mangt!!! Etter at tulla vår er født, komme bekymringene for krybbedød og farlige infeksjoner. Og til mog med for Elias er jeg bekymret enda - og han er 2,5 år!!! Med han er jeg redd for at han skal bli påkjørt, at han skal drukne osv...bekymringene for sine barn slutter aldri tor jeg!!!

 

Håper veldig at det vil gå bedre med deg neste gang du blir gravid om dere har tenkt å prøve igjen! Ønsker deg i alle fall masse lykke til!

[Alba44]

Så ufattelig trist.....vet så godt hvordan det er, for det samme skjedde meg i mai...så har ikke så mange andre ord å si enn at dere må ta godt vare på hverandre.

 

Trøsteklem fra meg.

[*Vetlis*]

Uff ja, jeg kjenner til det å engste seg. Å det er sant som du sier! Man slutter aldri og bekymre seg. Selv er jeg livredd for sønnen min!!! Men han er ganske ekstrem da, løper ut i veien uten å se seg for. Plutselig stikker han av gårde. Aldri redd for noe liksom.... Bortsett fra blod og plaster he he!

 

Når han var baby måtte jeg opp om natten for å se om han pustet osv.

 

Å når han var i magen var det ekstra oppfølging og flere ul. fordi jeg var liv redd og aldri helt fikk roet meg ned! Men han er frisk som en fisk!!!

 

Vi skal prøve på nytt med en gang vi! Klarer ikke å vente!

Når har du temin?

[*Vetlis*]

Tusen takk for det Alba32 )

 

Prøver dere igjen eller?

Hvordan er det med deg nå da?

[Alba44]

vetlis

 

Vi prøver igjen nå ja. Er i 3pp etter ma. Tok det svært tungt, men har det bedre nå selvom jeg tenker fortsatt mye på det som skjedde....

 

Ønsker deg alt det beste av hell og lykke fremover!!

 

Klem,

[*Vetlis*]

Det er klart at det er veldig tungt når noe sånt skjer, men det er godt å se at dere prøver videre )

 

Sånne ting blir uansett aldri glemt, men det gjør ikke så forferdelig vondt når man får det litt på avstand.

 

Stor lykke til klem !

 

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Heisann igjen!

 

Ååå..det var godt å høre at du har en liten gutt fra før...det trøster så godt når man da plutselig mister! Det syns i alle fall jeg. Må liksom være sterk for ham på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener?

 

Jeg har termin 28. august, så er bare 6 uker igjen nå. Jeg gleder meg veldig nå, og har det meste ganske klart =)

 

Ønsker dere masse lykke til med prøvinga, du skal se det går fortere enn du aner...men ventetiden kjennes så uendelig lang frem til testen er positiv igjen!

 

Masse klemmer fra meg igjen,

[*Vetlis*]

Å ja, jeg har en vakker liten gutt som blir 4år 2 dager etter termin datoen din faktisk! Å det er jammen ikke lenge til ) Så spennenede!

 

 

Joda tror det kan føles ut som en evighet til jeg kan begynne å teste igjen he he!

 

kos deg i den siste vente tiden )

 

Klem fra meg