Mirakel skjer ...

[fiona71*2pp]

Jeg er gravid?! Hvordan kunne dette skje??

Jeg er livredd, stresset, forbauset, overlykkelig, forvirret, bekymret, stolt..etc etc. Det er tre mnd siden jeg kom ut av sykehuset, etter å ha fått beskjed for andre gang at det ikke kom til å bli noe barn, uten å event prøve prøverør. Å her står jeg, me to positive hjemmeprøver, og en fra legen. JEG ER GRAVID!! UTEN prøverør.

Jeg burde være bare glad, men jeg er redd hele tiden. Jeg er sykemeldt tre uker, med streng beskjed om å ta det helt med ro, ikke stresse osv.Men jeg stresser inni meg, jeg kjenner det, og er redd hvert eneste øyeblikk jeg tenker på det.

Redd for å miste dette miraklet, redd for å få dette miraklet, redd for at jeg ikke skal rekke til. Redd for alt akkurat nå..

Noen flere som har opplevd dette?

Ska på ultra lyd om to dager, får da vite om alt er ok, og hvor langt vi er på vei...men det skremmer meg og. Enn hvis det ikke er ok??

Tar gjerne mot gode råd om alt mulig..

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Gratulerer aller først - fantastisk Naturen er rar!

 

Nesten det samme skjedde par stykker et jeg kjenner.

Hun ene prøvde over en ganske lang periode, men ingenting skjedde...Hun jobbet mye og var sikkert stressa over det ene og andre + at de pusset opp hus. Men poff, en dag ble hun gravid - etter at de begynte å bli ferdig med huset og hun hadde trappet litt ned på jobbingen.

 

Hun andre har trange eggledere ++ og har vært igjennom to prøverørsforsøk! De skulle prøve på nr tre, men før de rakk det: poff, hun var gravid!

 

Jeg har en teori på at når man ikke stresser med det, så kan ting gå av seg selv!

 

Jeg skjønner veldig godt at du blir (ufrivillig) stresset pga dette. Men, det hjelper verken deg eller den lille med masse stresshormoner flyvende rundt i kroppen Hvis du klarer å innfinne deg med at det går som det går - for mest sannsynlig så går det veldig bra! - så er det det aller beste. Man kan ikke alltid styre slikt selv, og det høres kanskje ut som et teit råd, men prøv så godt du kan å slappe av og kose deg med det mirakelet du bærer på. Det fins ingen garantier her i livet, men ser du det positive i dette så er du iallfall langt på vei...

 

Lykke til, og hold oss oppdatert! klem

[fiona71*2pp]

Hm, så rart..har hørt før om folk som har begynt adoptivgreier, for så å ha blitt gravid osv.. Selv var vi svært i tvil om å hope på prøverør metoden.

Ikke for at det va noe galt med den, men for vår egen del, og alt det ville komme til å medføre for oss begge to.

Så i samme slengen som vi har bedt om utsettelse, så må dette miraklet ha skjedd.

Selv om jeg har tette eggledere, og litven livmor. Samboeren min går bare rundt å kaller seg supermann nå )

 

Håpe på at jeg vil roe meg litt mer ned etter ultralyd i morgen. Er så spent at jeg føler meg kvalm. Men så har jeg vært kvalm hver dag i over en mnd nå, så det betyr ingenting.

Fikk beskjed av legen min om å glede meg over hver svangerskapsplage nå i starten, for det var positivt. Jo flere symptomer, jo bedre var det.

Jeg er glad, jeg er egentlig hoppende glad, tør bare ikke slippe det helt løs enda. Kanskje etter i morgen. Jeg krysser fingre å tær, og håper at alt er som det skal.

Å når ting faller litt mer til ro, kan jeg begynne å glede meg, og planlegge...

Mest sannsynlig så er det vel en mening med alt..og det får jeg bare anta at dette også har )

[novemberbaby nr 2 på vei :)]

Har forresten hørt om mange som får seg hund istedenfor, fordi de ikke kan få barn. Men like etter at de har skaffet hund, så blir de gravide likevel! Er vel noe med det at når man har innfunnet seg med situasjonen så slapper man mer av og da skjer det? Jeg har iallfall tro på at det psykiske spiller en viss rolle.

Men etter at man har blitt gravid så spiller det tydeligvis ingen rolle for da ordner tingene seg selv, leste nemlig i en bok at mammas stress ikke hadde noe spesielt å si for fosteret - litt godt å vite det også?

 

Hvordan går det nå da?! Gikk det bra på UL? =)

 

 

 

[fiona71*2pp]

Nå har vi sett skatten, to ganer, på to uker! ) Begge gangene var like fantastisk, og det er så flott å se hvor han/hun allerede rører på seg, vifter med armer og ben, og spretter fram å tilbake. Alt så bra ut med fostervann, morkake, str på hode og kropp, og meg 12+3 nå, så det er lenge å vente ennå. Stresser ennå endel med at ting kan gå galt,å slapper mye av. Har allerede fått litt problemer med korsryggen.

Nå lurer jeg bare på når man egentlig får helsekort,skjema og kurver der du ser diagram over barnets utvikling..?? For jeg fikk ingenting på sykehuset i går. Skl til fastlege å ta blodprøver å slikt i morgen, så får spørre da. Det koker med pørsmål inni meg, det er så mye jeg vil vite, få info om, lære...samtidig tør jeg ikke helt å glede meg heeeelt vilt ennå. Det er for utrolig..jeg er så overrasket, og super glad, men allikevel bekymret.

Jeg håper bare så utrolig mye at det går like bra fremover som det her gjort til nå, bare det at nå vil jo tiden gå saktere, nå da jeg vet. Fant jo ikke dette ut før i uke 11. Surrealistisk...men fantastisk godt.

[maikaen]

du får helse kort os legen!! va der førr 2 daga sia. å helt øverst står d: HELSEKORT FOR GRAVIDE:) her har du symfyse fundusmål å greier:) bok,et blad å nokka andre greier fikk æ åsså. tok blodprøva åsså.. like ekkelt som vanli d:)