HJELP!Noen andre med sinte barn?(Samme som skravle)

[Kosemaisen :-)]

Min sønn på 7 mnd har et temperament som ikke ligner noen ting!

Om han ikke får det slik han vil på den måten han vil HYLSKRIKER han.

F.eks når han får middag,og han ikke får ha vannflaska i munnen,så skriker han som om det stod om livet.

Nå har han nettopp grått i en halvtime fordi han mistet vannflaska i gulvet!

 

Skal han få viljen sin eller hva??

[Anonym bruker]

Det er ikke helt lett det der. På en side så skal man ikke la dem få vilja si for ofte, mens på en annen side så er det greit å få dem til å tie stille. Sønnen din er kanskje tørst også.

 

Jeg har også en baby som er litt småsinna om dagen. Tror det har litt med tenner og gjøre (har fått to allerede) og litt med testing av vilje tenker jeg. I alle fall så holder jeg på å bli sprø. Om han ikke får sitte på armen min så hyler han. Storebror har forsøkt å hjelpe meg litt de siste dagene, men det er ikke godt nok for lille "krapylet". Han er også av den mening at han skal stå på gulvet eller på fanget vårt, nåde oss om vi forsøker å nekte han det. Da blir det hylings igjen. Å ligge alene på gulvet og leke går ikke lengre. Sånn har det vært her de siste dagene nå. Før har han kunnet ligge i timevis på gulvet og kose seg med lekene. Selvsagt har vi andre vært "innom" og snakket og kost litt på han inn i mellom.

Sånn som babyen har blitt nå så gruver jeg meg til å være en uke på hytta sammen med svigers i sommer. Håper han snur om igjen og blir sitt "snill og grei" baby igjen.

 

[Anonym bruker]

Kanskje han kan få vann av noe annet enn FLASKE?

 

Tutkopp, eller vanlig kopp?

 

Jenta mi får vann av vanlig kopp til alle måltid, 7 mnd, jeg holder hun holder, går så fint så.

 

Er alt for stoor til å sitte ved bordet med flaske nå.

 

PS: IKKE gi han viljen sin. la han rase og skrike. For når årsaken til grininga er a han mista flaska, ja da har han ikke vont av å gråte litt.

[Huffi]

HELT enig med anonym over her.!

 

La gutten skrike.

Han har ihvertfall ikke vondt noe sted.

Du får det VELDIG mye værre i framtida hvis han får bestemme allerede nå, bare for at man skal beholde freden...

 

Lykke til!

 

Hilsen en som også har en skikkelig tennplugg

 

=)

[Halloween-mamma]

 

Tja, gutten min er MYE mer sint nå for tiden enn han har vært før i hvert fall, uten at jeg tør si om det er veldig mye eller om det er normalt. Han er litt over 8 mnd nå. Jeg ser ikke på dette sinnet som noe jeg må fikse på, selv om jeg ofte blir overrasket over hvor høyt, sterkt og plutselig han kan hyle og skrike..!

 

Eksempel på ting han blir sinna for er:

 

Skifte bleie, kjempesur og vrir seg unna når vi kommer inn på badet. Forståelig, siden vi skifter bleie SUPEROFTE for tiden. Jeg er også lei

 

Sitter ved spisebordet og vil ha tak i noe som jeg holder på - f.eks. skjeen som jeg mater ham med. Jeg venter til hylet er ferdig og enten får han plukke litt på skjeen før jeg tar den tilbake eller så får han en leke å plukke på. Han vil egentlig bare ha noe å fikle med mens han spiser. Og det er greit

 

Eksempel fra idag: Sitter ved spisebordet, og plutselig SKRIKER han som bare det, og da blir jeg oppmerksom at han hadde nistirret på en leke som henger nederst på stolen. Han glemte å "si fra" at han ville ha den, og ble dermed supersur når ingenting skjedde. Han fikk selvfølgelig leken opp til seg

 

Ellers blir han veldig mye sint når han er trøtt nå for tiden. Da er plutselig den minste lille ting verdens undergang, f.eks. hvis jeg tar noe ut av hendene på ham som han holder på, eller hvis han stirrer på katten og katten plutselig forlater rommet eller blir ute av syne. Han blir også fryktelig frustrert iblant når vi tar klær på.

 

Men som dere ser så er jeg ikke så fryktelig streng når han blir vanskelig.. men det er fordi jeg ikke mener at dette har noe som helst å gjøre med trass eller å skjemme bort ved å la ham få viljen sin. Han er rett og slett på et nytt trinn i utviklingen, og holder på å oppdage og utforske nye sider ved seg selv. Og i motsetning til tidligere, når han gjerne gryntet litt når han ville noe, så skriker han nå. Jeg tror det vil gå over av seg selv!

 

Dette betyr likevel ikke at jeg føyer ham i ett og alt, f.eks. så er det slik at når vi skal kjøre bil så må han sitte i bilsetet selv om protesterer idet jeg setter ham på plass i det, og han må ta på klær og ny bleie selv om han helst vil vri seg unna. Men om han kniper igjen munnen og nekter å spise etter å bare ha spist bittelitt, så får han lov til å komme ned på gulvet om det er det han virkelig vil. Jeg skal ikke slåss med ham uten grunn, for å si det sånn, for han skjønner ikke noe av det likevel.. Så når han kaster leken sin på gulvet (gøy å se at den detter!) så får han den tilbake. Ikke alltid med en gang, noen ganger tar det litt tid før han begynner å mase om den, så da venter jeg.

 

Så jeg ser på skrikingen som en kommunikasjonsform på lik linje med alle andre lyder han kommer med når han vil noe.. Og tror ikke det har noen hensikt å holde tilbake på respons eller på annen måte straffe ham for skrikingen.

 

 

[Anonym bruker]

Det var godt å lese innleggene deres. Sønnen min er 8,5mnd og er så sint for tiden at jeg har blitt litt skremt;) Han kan bli sint av ingen ting og veldig sutrete om dagen. Litt slitsomt men nå tenker jeg at tennene er på vei og at det kommer ett nytt utviklingstrinn.