Dikt om IDA MARIE

[tjorven 1]

IDA MARIE

 

My little angel not to keep so beautiful and strong.

Your chromosome weren’t all right, and yet you came along.

 

Your kicks and turns and hick-ups, gave me joy along the way,

Even though deep inside I knew you wouldn’t stay.

 

You wore strong and large in every way, and beautiful to see,

And even though you flew away, you gave happiness to me.

 

I never saw you smile, but I wish I got to see,

But the time you wore in my tummy, you seemed as happy as can be.

 

I love you little angel, yet you’re fare away,

And even though you’re in my heart,

I’ll see you again some day.

 

 

 

 

[Steinbukk77]

Nydelig!

 

Kjenner igjen mine egne følelser også, overfor mine gutter, i diktet til Ida Marie. Du er flink til å få følelsene ned på papir

Tror det er god terapi i det!

 

 

 

 

[tjorven 1]

5 juli er det 4 år siden jeg mistet Ida Marie. Svangerskapet ble avsluttet i 26. uke da hun hadde en kromosonfeil uforenelig med liv.. Vil bare si at jeg har det super bra i dag, fikk en gutt 13 mnd etter :-)

 

Og med han her, er alt veeldig bra! Man overlever og kommer seg videre! miste babyen sin er grusomt, og meningsløst.

 

Men jeg er iallefall en av de som har kommet meg hetl videre. Jeg tenker på henne hver "bursdag", og kan felle en tre en sjelden gang... men fokuset ligger på de to barna jeg har, de er best!