Fostervannsprøve

[Tindra38]

Jeg skal ta fostervannsprøve neste uke, etter at vi ikke var helt beroliget etter resultater av duotest.

 

Er nå ca i uke 14 og har foreløpig ikke fortalt noe til venner og kolleger om graviditeten (sier ikke at noen har gjettet, for magen er ikke lengre flat). Kun nærmeste familie er involvert i nyheten. Syntes det ble litt rart å fortelle "med forbehold"; klarte vel ikke helt å slippe GLADnyheten når man står foran en slik test ...

 

Magen vokser, og jeg gruer meg til å vente på resultatene. Det er også min ferie ... Hvis noe skulle gå skrekkelig galt - enten i forbindelse med testen eller med resultatene, så vil jeg etterhvert fortelle det - men da i eget tempo. Hadde jeg involvert mange på forhånd, måtte jeg liksom "forklart meg" føler jeg og snakket fort med andre i etterkant.

 

Det blir selvsagt litt rart å stille på jobb/blant venner med Mage, hvis alt går bra. Da vil jeg jo være nærmere uke 19 men har altså valgt dette.

 

Hva synes dere om beslutningen? Jeg har vekslende god og dårlig magefølelse for resultatene av testen, føles ubehagelig. Tenker jo også på at vi sannsynligvis vil ta bort et barn med Downs, og det kan vekke sterke reaksjoner (men trenger jo ikke fortelle akkurat det om det tragisk nok skulle skje).

 

 

[gammel røy]

Hei,

 

Tok fostervannsprøve i uke 16, helt i siste liten. Var ikke et enkelt valg, men jeg kunne ikke skjule min graviditet for noen- var nokså tydelig allerede i uke 10 (pupper vokser ikke bare av seg selv uten grunn, og dette blir lagt merke til når man bare jobber sammen med kvinnfolk). Jeg informerte sjefen og et par andre kollegaer om testen og at vi ventet på svaret. Vi feiret med kake på jobben da alt var bra. Syntes det var like greit av de visste hva som foregikk- spesielt dersom vi skulle få et svar som ville stilt oss i en vanskelig situasjon. Folk flest skjønner at dette er et personlig og meget vanskelig valg. Men familie orket jeg ikke å informere og involvere- hadde blitt for mye mas. Så jeg skjønner deg godt, noen ting vil man bare helt enklet ikke diskutere med alle (spesielt når de er så vanskelige som dette).

 

Kanskje dere kan be om en hurtigtest, vi fikk svar på den fem dager etter å ha tatt fv (prøven gjorde forøvrig ikke vondt, og var over på et øyeblikk).

[Tindra38]

Tok du det veldig med ro i etterkant?

 

Hadde jeg ikke hatt ferie, hadde det nok vært annerledes i forhold til jobb. Jeg tror nok også de fleste skjønner at dette er vanskelig, men når man står overfor noe slikt som dette, så tenker man jo også på at det ikke er alt man har diskutert med venner ... Hva slags holdninger har de egentlig til dette emnet? For mange blir det aldri en aktuell problemstilling (pga yngre ved graviditet).

[gammel røy]

Hei, jeg tok prøven på en fredag, og tok det rolig i helgen. Men legen sa at det ikke var nødvendig å gjøre ting veldig anderledes enn vanlig. Jeg lå likevel mye å så på tv, løftet ikke på en ting og kommanderte mannen min rundt. Var på jobb som vanlig mandag.

 

Stresset rundt prøven og alle de dilemmaene du stilles ovenfor er ikke en lett ting å skulle forholde seg til. Men jeg må si at selv om det ikke er så altfor lenge siden jeg var igjennom dette selv (er i uke 24 nå), så føles det nå som en evighet siden og jeg tenker nå at jeg var mer hysterisk enn nødvendig (hvorfor ta sorger på forhånd osv...). Men alt er enklere når det er over....

 

Lykke til!

[motherO]

Hei, fikk lyst til å svare deg. Kan forøvrig skrive under på det samme som "gammel røy" sier ang det å være mer hysterisk på forhånd enn jeg egentlig behøvde, men det er veldig lett å si når alt er over ja. Helt enig. Men - altså, jeg fikk også en duotest som jeg ble mer urolig over og gikk videre til fostervannsprøve pga det. Da måtte jeg vente til jeg var 15 uker og vi valgte å ikke si noe til noen i venteperioden. Dette da vi har vært igjennom endel "vondter" de siste årene (flere MA på rad) og temaet ville være for vanskelig å snakke om, særlig når vi gikk i uvisse om også dette svangerskapet ville gå dårlig. Den andre grunnen var at vi ville at vår 4-årige sønn skulle få vite aller først at han skulle bli storebror (han har ønsket seg søsken lenge) og det ville vi ikke si til han før vi visst om alt var bra. En 4-åring trenger ikke i mine øyne å vite noe om kromosomfeil og syke barn som evt må taes bort, derfor denne stillheten. At de på jobb ikke fikk vite noe, var underordnet for oss, det fikk bare komme når vi var klare. Så fikk jeg fvp og ble forespeilet en ventetid på 2,5 -3 uker før svaret forelå, de virket uendelig lange. Men, heldigvis fikk vi hurtigtest likevel, så legen ringte etter kun få dager og sa at alt så normalt og fint ut!! Og DA sa vi det til 4-åringen og resten av familien og jobb/kollegaer. Det var en lettelse å kunne dele nyheten med alle omsider, særlig med vissheten om at det ser bra ut. Noen garantier har man jo aldri for andre ting selvsagt, men... Ville bare fortelle hvordan vi gjorde det hos oss iallfall. Riktig lykke til!