I går var vi

[Anonym bruker]

på ultralyd nr 3 i dette svangerskapet og kjønnet var veldig tydelig, en liten gutt. Først ble jeg veldig paff, men etterhvert ble jeg litt skuffet. Har ei datter fra før å var veldig innstillt på at dette også skulle være jente. Aner ikke hvorfor, men forventet ingen gutt.

 

Har så dårlig samvittighet overfor babyen i magen, er liksom mer skuffet over kjønnet enn glad. Føler meg skikkelig dårlig. Vil bare være glad, men klarer ikke.

 

Skulle i bunn og grunn bare vært glad for at vi i det hele tatt kan få barn, så sitter jeg her skikkelig skuffet over at det blir en gutt, noe så teit!! Håper følelsene snur snart!

[selfangerkjerringa]

Jeg skjønner faktisk at du er litt skuffa. Har ei jente fra før jeg og, og har kjempelyst på ei jente til... men prøver å innstille meg på at det er 50/50 for begge kjønn, hehe... spent på UL neste uke om vi får vite hva det blir

 

Jeg tror forøvrig at følelsen du sitter med kun er forbigående. Du hadde sett for deg jente og så ble det gutt. Om ei lita stund (timer/dager?) så endres følelsen til glede over at du bærer et velskapt lite barn i magen

 

Lykke til videre!!!

[fruhc80 og Linnea]

Hei

 

Sier som Ka-ping.......føelsen vil nok snart snu bare vent

 

men skjønner deg egentlig.......er litt redd for den føelsen selv.......har veldig lyst på jente og har en føelse på det, så lurer på hvordan jeg kommer til å "reagere" om det er en gutt selv om jeg vet at innerst inne er det eneste som betyr noe for oss at det blir en velskapt nurk vi er like glade i h*n uansett hva som ligger å koser seg der inne

men tror nok det kan kommet ett bittelite stikk av skuffelse, selv om det kommer til å gå fort over. Høres sikkert forferdelig ut, men er jo ikke lett å styre sånne føelser heller.....

Skal på ul på mandag, så da får vi se

 

Kos deg med dagen og den lille gode gutten du bærer på

 

[nytt nurk i juni]

Du er ikke alene om den følelsen,,jeg hadde og sååååå lyst på en jente og både jeg og samboeren trodde det var en jente.

Må si jeg ble først litt skuffa over at det var en gutt inni der.

 

Men nå er jeg innstillt på at det er en liten og forhåpentlig en frisk gutt;)

Jeg er allerede i gang med å male gutterommet som blir ett orntligt bil rom;)

 

[Anonym bruker]

godt å høre at det er flere som har like følelser som meg. Håper det går over fort slik at jeg kan kose meg med magen og den lille aktive tassen inni der. :-)

 

Takk for gode ord jenter!! )

 

-HI-

[selfangerkjerringa]

å så gøy! hihi... tror nok det blir flott for oss alle i familien om det kommer en gutt - er liksom litt overvekt av jenter på alle kanter.. hehe... jeg har prøvd å forberede meg på alle alternativer for hva som kan være inni magen min - en gutt, ei jente, to gutter, to jenter, en av hver... har stor mage, så "alle" påstår det må være tvillinger. Men det gjorde de jo sist også, og ut kom bare tullegulla mi

[corleone]

Samme her, vet ikke riktig enda hva det blir, skal på UL på torsdag men mye tilsier gutt. Stort SF mål og lite svangerskapsplager. Mannen min håper på gutt og om jeg er helt ærlig, så håper jeg på jente. Har en snill og rolig jente fra før og kan ikke forestille meg en gutt løpende rundt meg. Prøver å si til meg selv at det viktigste er en frisk unge men følelsene kan vi ikke styre, kan vi vel.

[selfangerkjerringa]

akkurat samme som hos meg faktisk Dessuten har jeg så utrolig lyst på to søte små tuller... ikke fordi jeg ikke vil ha bråk, men fordi jeg har søstre selv som jeg setter så utrolig stor pris på, og vil så veldig gjerne at datteren min skal ha muligheten til det samme nære søsterforholdet som jeg har til mine

[ivf-79]

Sorry meg assa, men jeg synes virkelig dere skal gå en runde med dere selv jeg. Ble helt paff jeg å det går ann å bli skuffet over at det blir en gutt/jente. Vær heller hoppende glad over at babyn deres er frisk og at dere kan bære frem ett barn.

 

Hilsen en som har møtt litt motgang i livet har hatt 2 spontan aborter, mistet 2 barn, å er overlykkelig for at det bor en liten baby i magen min nå.

[selfangerkjerringa]

Nå tror jeg faktisk du misforstår litt her. Spontane følelser er ikke stort en kan noe for. Det vi mener i denne tråden er at det hender en gjør seg opp ønsker og meninger på forhånd - det kan være om så mangt - og en kan ikke hjelpe for at det noen ganger kommer et lite stikk når det motsatte inntreffer. Dette er som sagt spontane følelser, som forsvinner iløpet av sekunder, minutter eller timer. Det må da få lov til å være skuffa et øyeblikk fordi en har tenkt seg noe annet - alle og enhver med fornuften i behold kvitter seg med denne tanken uansett i løpet av noen øyeblikk fordi det er irrasjonelt! Det aller aller viktigste uansett er at knøttet ER der, at det er friskt, og at vi faktisk skal bli foreldre

 

husk at noen tanker er nettopp irrasjonelle - de fleste er vel fullstendig klar over at det ikke fins edderkopper i norge som har kraftige nok tenner eller gift til å utgjøre en reell fare for mennesker. Likevel har noen en irrasjonell frykt for edderkopper.

[corleone]

Enig, KP !

[Sentralstøvsugeren]

Jeg tror det noen ganger er lurt å vente til fødselen med å finne ut av kjønn. Spesielt om dere ønsker dere noe inderlig.

Jeg ønsket meg en jente ved første svangerskap for 11 år siden. Fikk ikke vite kjønnet før ved fødsel. Da det kom en nydelig gutt, ble jeg ikke skuffet i det hele tatt!!!! Ved neste svangerskap, kan jeg med hånden på hjertet si at det overhodet ikke spilte noen rolle hva det ble, for når barnet er ute er en overlykkelig uansett:0)

[♥nonah♥]

Jeg var helt motsatt, jeg trodde jeg hadde gutt og var så glad for det! Mitt første barn skulle være gutt - men på en ultralyd i 3 måned sa de at det var en liten jente inni der.

 

Det var en kamel å svelge... Alle føler seg dumme når man ønsker noe mer enn det andre, men det var likevel ikke lett å komme over.

 

Nå i 22 sa de at de var helt sikre på at det er en gutt likevel. Det skal ganske mye til før en på sykehuset sier helt sikker - og jeg skammet meg nesten over hvor tilfreds jeg var.

 

Men alt i alt, jeg kjenner 4 par som ikke _kan_ få barn. Dèt er noe å tenke på...

[Anonym bruker]

Skriver jo selv at jeg burde være glad for i det hele tatt kunne få barn, men følelsene mine kan iallefall ikke jeg hjelpe for. De er der uansett hvor mye jeg skulle ønske de ikke var der...men men...trodde man kunne si ting uten å alltid få negative tilbakemeldigner her, men det virker som om enkelte alltid skal få en til å føle seg verre!

 

-HI-

[Anonym bruker]

Ikke tenkt på det du. Folk har forskjellig utgangspunkt og erfaringer. Virker sikkert litt uforsåelig for de som har mistet før, eller sliter med å bli gravide, dette med kjønn. Men er man innstilt på et kjønn, og så får vite noe annet, så synes ikke jeg heller at det er det spor rart at man trenger litt tid til å venne seg til denne tanken.

 

Du venner deg nok snart til det, bare ta tiden til hjelp. Lykke til

[Hermelina]

Forstår godt hvordan det er med sånne "rare" følelser!

Mine "skuffede" følelser hadde ikke med kjønn å gjøre, men med det å ikke få klare svar på ultralyden forrige mandag. Jordmoren mente jeg var kortere på vei enn antatt og dermed fikk vi ingen termindato eller mer inngående "studie" av babyen denne gangen, selv om vi fikk se hjertet slå og sånt. Var skuffet etterpå fordi spenningen var så stor på forhånd og så fikk vi liksom ikke vite noen ting, selv om vi fikk se babyen vår. Men nå begynner vi å glede oss til den nye ultralyden om to uker!! : )

 

Disse følelsene går over, og når du begynner å venne deg til tanken på at det er en gutt så kommer du også til å glede deg over det!!

Gratulerer og lykke til!!

 

PS: Og sånn i forhold til noen kommentarer over her, så er jeg sikker på at vi alle er glad for at vi kan få barn og at vi er kommet så langt og at alt er bra.

Dette forumet bør være åpent for å lufte det vi har av både større og mindre tanker, følelser og problemer.