Gå til innhold

takk for meg :(


*We68*

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Føler med deg. Vet akkurat hvordan du har det, jeg begynte å blø i uke 10, og fosteret hadde dødd i uke 6. Følte meg snytt av kroppen min som hadde holdt meg for narr så lenge. Og var dritforbanna på alle som bare ble gravide med et knips, og som fortalte det til alle og enhver med en gang testen viste positivt. Slikt hender i ca 30%av alle sv.skap fortalte de meg, Mye oftere enn hva man tror eller får vite om.

 

Men!... det er en grunn til at det går galt, og det er bare å stå på. Vi gikk for gull med en gang neste mensperiode var over, og det ble full klaff.

 

 

Den første tiden før jeg kjente liv, var jeg utrolig redd for at ting skulle gå galt igjen. Hadde en blødning i uke 12, men på utlralyden lå en liten gutt og vinka med hendene, så alt var i orden. Fikk ul i uke 8, 12, 18 og 32. Alle var veldig forståelsesfulle hele veien.

 

Er nå i uke 34 og slapper endelig av, nå vet jeg at fødselen kan starte og at babyen er frisk.

 

Så bare prøv igjen! Det skjer deg ikke 2 ganger!!! :))

  • 3 uker senere...

Hei Hei

 

Ønsker deg all lykke til neste gong...Eg har no nylig gjennopmgått min 5.spontanabort,men eg håpar fortsatt på full klaff før toget mitt er gått,er snart 43 år skjønar du.

Eg fikk ein gutt i 2002,etter det hadde eg 2 spontanaborter,så fikk eg ein gutt til i 2004,etter det hadde eg 3 spontanaborter,den siste i forrige veka.Håpar no at neste gong så klaffar det..

Hold optimismen oppe så går det nok bra for oss begge.....

Mvh GI

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...