Desember: Huff, nå er det skikkelig krise her!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Hei hei alle damer her

 

Velger å forholde meg anonym til jeg vet hvordan dette går, men det ser ut som at tiden som liten familie er forbi. Jeg og samboeren har helt forskjellige forestillinger om hvordan livene våre skal se ut så nå ser det ut som det går mot en avslutning her. Det eneste jeg vil er å være sammen som en liten familie, noe som var planen til oss begge i utgangspunktet, men nå ser det ut som han har fått et annet syn på det og vil helst bare gjøre andre ting enn å være med meg og vårt barn. Er så fryktelig vondt dette!!!!!!!!!!!! Huff, han har vært drømmemannen min siden 1999 og er det enda, men han vil heller fiske og gjøre sine ting. Kan ikke huske om han noen gang har tilbydd seg å være en ettermiddag hjemme slik at jeg kunne dratt på en uskyldig handletur eller et lite kafebesøk. Føler meg som i et lite fengsel til tider! Er det bare meg eller trenger ingen andre litt "luft" under vinggene av og til, ikke bare være mamma, men også en venn og sitt gamle jeg... Har liksom hatt det veldig fint helt til han nå har funnet ut at han vil prioritere seg selv først fremfor familielivet. Han sier hvis han får dra avgårde så kan han komme hjem og være lykkelig, men jeg vil han skal hjelpe hjemme når han først er her, ta vare på familien og gjøre oss lykkelig, men dette er ikke noe for han. Hans egen lykke fremfor alt. Hva mener dere? Skal jeg bare la han dra? Enda så sliten jeg er? Og ikke minst underernært på litt kontakt med han? Jeg trenger bare at han kan ta kveldsstell, stå opp om natta og om morgenen når han har mulighet til det. Jeg trenger jo litt avlastning, men det virker som hans ide om mammapermisjon er at da har mamma fulle og hele ansvaret!!! Nå er jeg bare så sliten at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på snart! Ikke enkelt dette... Noen som har noen synspunkter på det jeg har skrevet så blir jeg glad! Og takk for at du tok deg tiden til å lytte til meg *klem*

[mamma´n til sander]

Hei!

Skjønner at dette er ett vanskelig veiskille.. Men noen ganger må man velge den vonde veien for å komme frem til det gode sted å leve.. Syns det høres ut som du har en mann som ikke har mye respekt for deg og den jobben du gjør med deres barn. Er tross alt en skikkelig bragd vi mammaer utfører...synes jeg da:) Er nok stor mulighet for at du vil finne en mann som du vil ha det mye bedre sammen med. Føles sikkert ikke sånn men som jeg sa tidligere, alle valg skal ikke være lette. Selv om det høres brutalt ut så er det sant som det sies, What does not kill you only makes you stronger.. Håper dere kommer til en løsning og at det er en bra løsning for deg!!! Lykke til. Klem klem

[Only]

Huff, det er tungt å ha dete sånn.

Men jeg har inntrykk av at mange menn tenker slik at når det er mammapermisjon så får vi jo betalt for å være hjemme og hva er så problemet....??... Joda, min kjære tenkte slik da vår første kom, men når han ble hjemme i pappaperm, så finn pipa en annen lyd... He, he, jeg slengte jo ut det vanlige som han gjorde: du er jo hjemme så da kan jo du ta og gjøre det, kjøpe det, dra dit og etc.... for du ha rjo så god tid...

Men da kom det tynt ifra han: jammen jeg har jo datteren vår... Og da svarte jeg som han hadde gjort: det er jo bare å ta henne med.... (lo litt for meg selv da) Da gikk det et lys opp for han.

 

Så denne gangen har han bare kommet med det enkelte ganger og spør pent om det er noe jeg kan ordne i løpet av dagen. Joda, gamle bikkjer kan lære å sitte....

 

Dere må sitte dere ned å snakke sammen og hvor du forteller han hvordan du føler det. Du må heller ikke la han tilby seg å være hjemme slik at du kan stikke ut en tur. Men du bør si at i kveld har jeg planer om det og det og da må du bare være hjemme.

 

Min kar dykker og styrer på og det får han for da blir han som din sier, lykkelig. Så de fleste helgene går bort på det, men jeg får mine helger og kvelder jeg også ved å si at jeg skal på kino med ei venninne etc.

 

Å være en familie er å ta og gi, og samarbeide om tilværelsen og ha det godt.

 

Dt høres nesten ut som om han føler at han må ha litt frihet ved å komme seg ut å fiske, du kan jo forklare han at for at du skal være lykkelig så må han være litt hjemme sammen med dere slik at dere sammen kan finne på noe, og at du også kan stikke ut en gang i blant.

 

Sett dere ned og ta en rolig og god lang prat om hva dere begge forventer dere ut av forholdet.

 

Jeg krysser fingrene for dere.

 

Stor klem fra meg

[willow]

Har ingen gode råd å komme med jeg.. men kan iallefall "lytte" til hva du har å si! Og det er nettopp det jeg tror dere begge to må ta dere tid til;lytte og prate m hverandre!

Håper dere finner ei løsning som dere begge kan bli fortrolige med.. Lykke til!

Og så får du bare komme tilbake hit, om du trenger noen som kan "lytte!

[Tommage♀♂]

Sambo er ganske lik i grunn. Han jobber borte, og når han først er hjemme tilbringer han nesteparten av tiden sammen med gamle BMW'er... Jeg har sagt at det er OK, så lenge han gjør sine plikter i huset! Han står opp med frøken Dings hver morgen, er med å tar husarbeidet, klipper plenen osv. Og kveldene er han hjemme med meg, eller med veslemor hvis jeg stikker en tur ut.

Når jeg slutter å amme må han nok ta henne mer med seg, men dette vet han om.

 

Tror mange menn trenger en tilvenningsfase til farsrollen. De får jo ikke samme mulighet som oss til å forberede seg på foreldrerollen... Og det er nok ikke bare vi jenter som kan få fødselsdepresjoner heller tror jeg! Livet blir jo snudd på hodet for mannen også, ikke bare for oss!

 

Håper det ordner seg for dere, lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte som deg HI..Hvet ikke hva jeg skal gjøre. Alt han skal gjøre er viktigere enn mine planer og ønsker.

 

Prøvde å ha en diskusjon med han i går,men han skjønner jo ikke at jeg trenger litt avlastning, er hjemme alene med gullet fra søndagskveld til fedagskveld hver uke nesten...Så nå når han har fri i 4uker mener jeg at han kan hjelpe litt til..men da sier han"ja men alt er så mye enklere for dere damer"..jaha? aldri rørt i en baby før for 7mnd siden jeg...Jeg viste ikke hvordan jeg blandet grøt eller mme før jeg leste på pakken.. Hva som er rett vei på bleien har jeg aldri tenkt over..men der er jo ganske logisk...

 

Tror han mener jeg er blitt feit også..maser hele tiden om at jeg må trene...HALLO? hvem skal passe gullet mens jeg er på treningsstudio, han min tror alt er så enkelt..han har aldri hatt henne med ut for dør alene...Mens jeg må¨ha henne med på butikken mens han dusjer,spiser frokost,pusser tennene, røyker. Liker å ha fred når han gjør slike ting sier han...

 

Slike menn som dette tror jeg ikke er mulig å gjør om på. De er vant til å ha det slik hjemmefra..Hvertfall min. Der har moren sydd puter under armene på hele gjengen.

 

Tenk hadde bare disse mannfolka tatt seg av babyen en morgen,tatt kveldstellet, å matet uten at man må TVINGE dem...bruker jo mere tid på å OVERTALE han min til å skifte en bleie enn det tar å gjøre det selv..

 

Til HI jeg har prøvd å få min til å bry seg mer med det som skjer hjemme...uten hell..Er han hjemme alene med gullet er det 95%sikkert at når jeg kommer hjem,sitter han på dataen,mens gullet sutrer på gulvet..å da klager han over at gullet er så sur å grinete...rart...de trenger litt stimulanse...jeg har sagt til meg selv at viser han ikke en kraftig forbedring i løpet av disse ferei ukene...er det rett ut...tror jeg har det bedre uten han,han gjør med sliten og sur å grinete...føler jeg rotner..trenger litt impulser fra andre enn babyprat dagen lang,men det er vanskelig å forstå for menn....