Huff - får så dårlig samvittighet:(

[mamma'n til Maja&Emilie]

Datteren på 1 år er et h****** å legge, og har vært det siden dagen hun ble født....har ALDRI sovet slik andre babyer gjør.....Og nå har vi som sagt slitt med dette i litt over 1 år. Men hun er verdens skjønneste unge ellers, store blå øyne og veldig flink og oppvagt for alderen;) Nå er vi igang med sovemedisin kur nr. 3 og håper virkelig det hjelper denne gangen, da lillesøster snart melder sin ankomst (har termin slutten av mnd her). Det er bare det, at nå når hun er blitt såpass stor, så vet jeg at hun skjønner en hel del, og jeg merker at hun provoserer og har det sikkert utrolig artig med at mamma og pappa blir frustrerte og oppgitt hver eneste kveld. Jeg merker at jeg (som er den som legger nesten hver kveld, da far har mistet helt tålmodigheten) er blitt "hardere" med henne....jeg tar i henne litt og legger henne på plass, hvis hun henger over senga, og jeg tar meg selv i å nesten "klipe"litt i henne......dette er overhodet ikke meningen, og jeg blir så frustert både av dette og av situasjonen som helhet, at noen ganger får jeg lyst til å, ja, klarer ikke engang å skrive det, for jeg synes det er så fælt at man får slike tanker om sin egen lille vakre unge;( huff.......................................er jeg helt på jordet? Noen andre som merker de blir provoserte og som tenker både det ene og andre?

 

Åh, nå når hun endelig har sovnet etter en lang kamp, selv med sovemed, får jeg så utrolig fårlig samvittighet over at jeg i det hele tatt blir irritert på henne......................snufs....................................

[Gjest]

Jeg har hatt det på samme måte. Min sønn har aldri vært soveglad. Ikke bare har han sovet lite, men han har vært et helvete å legge. La jeg han i sengen, spratt han opp før jeg fikk lagt dyna over ham.

 

Etter at han ble 1år fant jeg ut at dette kunne ikke fortsette på samme måte. Nå legger jeg han og går ut fra rommet med en gang. Han har en lang innsøvning. Han leker, gråter, ler og er sint i sengen sin - og det får han lov til. Hvert 10min går jeg inn for å gi ham noe å drikke og rydde opp i sengtøyet. Det tar ca.1-1,5t før han sovner.I begynnelsen var det bare gråt, men det gikk fint etter 4 dager.

 

Nå er han en drøm å legge - i forhold til hva han var. Vi har strenge kveldsrutiner. Han vet at nå kommer tannpussen - da må jeg legge meg etterpå. Vi lar han aldri få sitte oppe (etter tannpuss) litt lenger en kveld - da må vi begynne med hele spetakkelet på ny. Etter tannpuss er det i seng- uansett. Mye går av seg selv når barnet er 13-14mnd er min erfaring.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er kanskje mye greier rundt dette som ikke jeg vet, men utifra hva du skriver (og bare det) så synes jeg det høres forferdelig ut, og du har grunn til å ha dårlig samvittighet.

 

Barnet er 1 år, og er verken ondsinnet eller ute for å ødelegge for deg. Det er slitsomt å oppdra/lære barn hvordan de skal oppføre seg her i verden. Men det er en oppgave du frivillig har tatt på deg, så får du håndtere att det er vanskelig noen ganger uten at det skal gå utover barnet.

 

Og synes du ikke at du med en gang skal bestemme deg for at det å "bli hardere" med henne, og nesten "klipe" litt i henne er uakseptabelt !!! Du sier det ikke er meningen, men tillater deg selv å gjøre det. Kutt ut undskyldningene og la være!

 

Din frustrasjon må du finne annen utløp for.

 

Det hjelper ikke barnet at du får dårlig samvittighet etterpå, og søker sympati her inne!

[mamma til lillesnupp]

Den der var litt drøy "anonym". Snakk om å slå en som ligger nede. Jeg er ikke for at man skal være hard mot ungene sine, men det går ann å si det på en annen måte.

[Anonym bruker]

Ja, man kan sikkert si det på en annen måte, men her var jeg krass med vilje!

 

Ønsket ikke at denne mammaen skulle fortsette å gjøre disse tingene mot barnet, under dekke av "situasjonen er vanskelig", fordi det hjelper jo ikke den stakkars 1 åringen!

 

Den som "ligger nede" i denne situasjonen er jo barnet!

[Anonym bruker]

og når dere strever slik, så skal dere ha nr 2...lykke til. Er jo lov å tenke sg om da

[Anonym bruker]

Hva med å prøve babysafe? Kanskje det føles litt brutalt, og mye gråt i starten. Men da ligger hun hvertfall nede. Vi bruker det, og det funker kjempefint!

[Snubi]

Innlegget fra anonym her vitner om at hun neppe kan ha hatt mye strev med sitt/sine barn, da hun ikke har den ringeste anelse om hvor ekstremt tøft det kan være for noen.

Har du prøvd å sove 3 timer hver eneste natt i et helt år?? Vet du hvor mye det tapper et menneske?

Og har du lest ordentlig innlegget til HI? Hun har nemlig IKKE skadet barnet sitt på noen som helst måte og hun har heller ikke til hensikt å gjøre det. Hun forteller kun om følelsene sine etter å ha stridd med ekstrem nattevåk i over et år. Og tro meg, de følelsene er helt normale i en slik sammenheng. Man blir helt ute av seg både av for lite søvn og frustrasjon.

Ja jeg har vært der, og nei jeg har heller ikke skadet barnet mitt.

Hvem ønsker vel å skade barnet sitt? Men når man er helt nedkjørt av søvnmangel, ekstrem utslitthet og mangelfull avlastning, kan mange "forbudte" tanker melde seg uten at det behøver å bety at man har "tippet" eller blitt helt sinnsyk.

 

[Anonym bruker]

Har det også slik, blir så sint og angrer etterpå. Jeg teller ofte til 10, og tenker at jeg bare ikke orker mer. Men elsker mitt barn og synes han er verdens deiligste barn. Det er vanskelig å være tålmodig og pedagogisk, når man er utslitt og trett. Jeg synes du er tøff og itillegg skal dere ha en til, jeg orker ikke tanken på flere barn før tassen er større, synes det er slitsomt og tøft å være mamma.

[mamma'n til Maja&Emilie]

Takk for at det er flere som forstår hvordan dette er, og har opplevd det selv. Man kan nemlig overhodet ikke forestille seg hvordan sånt legge- og nattestyr gjør deg totalt utmattet både fysisk og psykisk. Det er ingen enkel tid, og det at vi skal ha nr. 2 var så absolutt ikke planlagt (gikk på minipillen + ammet), men når det først skjedde så er selvfølgelig denne lille jenta like velkommen som den første;) og vi får satse på at hun er litt mere sovemenneske enn søsteren sin. Jeg velger å ikke svare anonym da det er tydelig at h*n ikke har opplevd noe liknende, i tillegg til at h*n ikke har lest innlegget orntlig.

 

Takk for støtte, det gjør godt å høre at flere kan forstå dette, da ingen i omgangskretsen vår har barn som er vanskelige å legge.

 

Og til oppklaring: vi har prøvd "alle" metoder, skrikekur inkl. noe som endte med oppkast hver kveld, så viljen her i huset er sterk. Jeg synes det er verre for jenta mi å utsettes for denne metoden enn at jeg får dårlig samvittighet, bare så det er sagt.

[Anonym bruker]

Så du Nanny på TV2 nå? Der var det noen som fikk sove-hjelp med sin 2-åring... Godt forslag hun kom med der, syntes jeg!

[mamma'n til Maja&Emilie]

Jepp, så det jeg også. Vi prøver ut dette i kombinasjon med sovemed nå. Håper virkelig det hjelper:)

[Anonym bruker]

Bare husk å ha god tålmodighet, og litt "hardt" hjerte mens det står på som verst. Skal se det ordner seg. Lykke til!

[Aubergine]

Bortreist et par dager, så jeg er litt vel seint ute, men jeg prøver likevel. For nå ble jeg egentlig litt forbanna! Det er da forskjell på å ha sympati med mennesker og å ha sympati med handlingene til mennesker! Fy f..., anonym, du skjønner tydeligvis ikke hvordan H.I. har det. H.I., du har min fulle sympati, selvom jeg ikke er for hverken klyping eller lignende. Men jeg kan betro deg at jeg har grått og "angret" på at jeg fikk barn, når jeg har vært mest nedkjørt av søvnmangel. Et par ganger, har jeg til slutt hyperventilert og gråtkvalt fått pappaen til å ta over leggingen, jeg har bare ikke maktet mere. Og, nei, jeg var kanskje ikke forberedt på hvor tøft det kan være, å ha ansvaret for et lite barn. De er tydeligvis, (som vi har lest xxx antall ganger), veldig forskjellige. Men jeg var heller ikke klar over at man kunne elske noen så høyt, som jeg elsker sønnen min. Og selvfølgelig greier jeg det, og det gjør du og, og lykke til med den lille nye! Jeg har ingen gode råd, men jeg håper det kan hjelpe med litt sympati i stedet.

[Expat]

Som noen sier, hos oss sa det klikk ved 13mnd, og hun sover nå 12 timer (yesssss!), etter 5sekunders "BARNEMISHAAAAANDLING-zzzz" skriking Før det var det hyl og skrik (uansett hva vi gjorde) og en-to amminger (minst) hver natt. Så det er håp!