Sitter her og er kjempetrist....sutreinnlegg ....

[Gjest]

Noen av dere vet vel at jeg ikke fikk ivf sist pga alvorlig grad av celleforandringer.. Nå har jeg blitt konisert 3 ganger og har nesten ikke livmorhals igjen.. Nå har nye prøver vist at jeg må nok ta en ny biopsi pga forandringer.. Og det jeg frykter nå, er at disse prøvene skal vise samme grad og at jeg må ha en ny konisering...

Jeg orker snart ikke mer av dette.. jeg får ikke ivf hvis det er sånt.. mannen vil ikke adoptere.. og jeg ønsker meg baby..

Jeg har så liten livmorhals at jeg må sette på cerclage for å holde på babyen.. og hvis de fjerner mer nå, så er det vel liten sjans for at jeg noen gang kan bære fram et barn..

 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre.. føler at jeg må ha gjort noe forferdelig grusomt her i livet som fortjener å ha det slik....

 

Og jeg synes virkelig synd på mannen min som må oppleve dette med meg.. Jeg kan sannsynligvis ikke gi han det han ønsker seg.. og jeg begynner å tenke tanker som "det er bedre å gjøre det slutt og la han få sjansen til å få barn med noen andre.. slik at han i det minste kan få oppleve å bli pappa igjen,,"

Men så tenker jeg på hvor glad jeg er i han.. og hvor godt vi har det sammen,, vi har ett barn og jeg tror jeg må begynne å akseptere at det er det jeg får.. Jeg er så velsignet som har fått et barn, men savnet av et barn til er så stort at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å takle det.....

 

Føler at jeg er utakknemlig, og kravstor...

Er jeg det?

 

[susse]

Å vennen! Nå skulle jeg egentlig ønske at jeg kunne ringe deg for det er så mye jeg skulle ha sagt og det er så lett for at det ikke blir helt riktig når man skriver men jeg prøver likevel.

Du har ikke gjort noe galt som gjør at du "fortjener" dette. INGEN fortjener dette. Livet rett og slett bare suger av og til.

Jeg er jo ikke i samme situasjon. Hos oss er det foreløpig bare en liten feil hos meg med for lite progesteron som nå er rettet opp med medisiner. Men likevel kjenner jeg igjen følelsen og tankene om at min mann burde fått vært med en annen som kunne gi han de barna han så sårt ønsker seg.

Jeg sa det til ham en gang også og vet du hva han svarte?

" Skal jeg ha barn er det deg jeg skal ha dem sammen med. Og kommer det til slutt til at vi må adoptere er det deg jeg vil være foreldre sammen med!"

Da begynte jeg å forstå. Og alt ble så mye lettere å bære. Så når disse tankene kommer igjen tenker jeg på det han sa. Vi er og blir to om dette og det gjelder sikkert hos deg også. Jeg vil egentlig råde deg til å prøve å snakke om alle disse følelsene med din mann. Menn trenger å høre det vi tenker og føler for å ha mulighet til å støtte og hjelpe. Det kan jo også være at hvis dere snakker grundig gjennom det at han etterhvert modnes i forhold til adopsjon.

Jeg håper at ting etterhvert vil ordne seg for deg på en eller annen måte.

I mellomtinde bør du snakke mye om dette. Bruk nettverket ditt.... kontakt foreningen for ufrivillige barnløse.. eller noe i den duren. For dette er for tungt å bære alene.

 

Sender deg en gigantisk, stor, varm klem! Og holder rundt deg så lenge du skulle trenge det!

[Gjest]

Takk for svar Susse.

Håper at alt ordner seg for oss til slutt.. jeg blir bare så fortvilet over å møte all denne motgangen,, For det føles så urettferdig..

[susse]

Ja man kan bli motløs av mindre av og til. Men får vel trøste oss med at når barna en gang dukker opp vil de ha veldig sterke foreldre som har opplevd litt og som dermed har mer å stille opp med når man møter motgang i livet.

Vi vil også få barn som er dypt ønsket og som vi har lagret opp masse kjærlighet til.

Klem

[Vibeke28(fått to jenter)]

Ville bare sende deg en trøsteklem Bula..! Håper du våkner i morgen med et nytt pågangsmot.. Selv om jeg vet det ikke er lett..

 

Mange klemmer fra meg som stadig vekk er innom og titter her..

[kirsty*2barnsmamma]

Kjere deg. Dette var leit å høre, synes det er så trist at du har det så vondt. Sender deg en stoooor klem!!! Du må ikke slutte å trompå deg selv og på forholdet deres. Det er ikke noe du har gjort eller ikke gjort for å fortjene dette. Og som du sier så har dere det godt sammen. Hold fast på det!!!!!!!!!!!