Til dere med flere barn..........

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har ei jente på 5år og en gutt på 2år også har jeg en liten engel som døde i uke 34 som skulle vært 3år i år. Har veldig lyst på et barn til, men ser for meg at det blir mye stress og slit med 3 barn. Broren min har 3 gutter i alder 9, 5 og 3år og dem er helt ville av seg, så det kan nok komme en del tanker ved å se på dem også. Skjønner jo at det har noe med oppdragelse og gjøre akkurat i min brors tilfelle da. Veit ikke hvorfor jeg tenker sånn for det er jo så mye kos med dem også. Tenker veldig på det økonomiske også, har vi råd til det liksom,pluss at vi ikke har rom nok i huset...Føler meg teit ved å si at jeg tenker sånn men det er liksom ikke bare bare heller å sette et nytt liv til verden. Er det bare jeg som overdriver en graviditet eller hva tenkte dere på når dere ville ha flere barn? Hva ville dere ha gjordt vist dere tenkte som meg? Trenger mange gode råd!!

 

 

tenker........

[Gjest]

Jeg har to gutter på 8 og 6 år.Så ei jente på 3 år.Hadde ett tøft svangerskap med snuppa, men da jeg var ferdig var jeg kjempe glad for at jeg hadde tort å bli gravid igjen.Sliter med fødsels angst.

Nå er jeg gravid med nr 4.Veldig planlagt, men dette svangerskapet har vært kjempe tøft.Så det blir det siste.Helt sikkert.

Ungene krangler som unger flest, men er ikke ville av seg.Hjemme kan de herje litt.Men vi har vanlig oppdragelse på de.Grensesetting må en ha med tre stykk.Vi har rom til alle.Men nå ligger de to minste på samme rom. Det går kjempe fint det. Har dere lyst på ett barn til så gå for det. Alt ordner seg etterhvert.

Veldig trist at dere misstet en liten en. Dere må bare bli enige om dere orker en til. Jeg synst det var tøffest å gå fra en til to.

Lykke til videre :0)

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for rådet! Tror den ene grunnen til at jeg ønsker en til er at jeg ikke har fått føde vanlig med de 2 jeg har. Den største ble det haste keisersnitt med fordi hun sluttet å puste og den andre ble det planlagt keisersnitt pga min dødfødsel året før, så den eneste jeg har fått føde vanlig er min lille enge! Og jeg har hatt veldig lyst til å føde på vanlig måte hele tiden, så det kan nok hende at jeg føler meg litt snytt for det selv om det høres dumt ut. Det hjelper å høre hva andre har opplevd og se at det har gått veldig bra! Ønsker deg masse lykke til med nr.4!!

 

Klem fra meg...

[mummy five]

hei og lykke til med avgjørelsen.

 

veldig trist med barnet du mistet.

jeg har selv mistet 6 barn i uke 11-12(heldigvis tidlig)

jeg venter nå barn nummer 5 og gleder meg voldsomt.

mine barn er 10,6,5og 3.

så lykke til med nummer fire ikke noe forskjell på 3 og fire etter min mening.......

[Gjest]

Vi er et par på 32 år som har fire barn på 12, 10, 5 og 2. I august kommer nummer fem. Vi opplever ingen problemer med å ha så mange barn. For det første underholder de hverandre veldig mye. De har alltid en og leke med. Når de er så mange lærer de også fort å vente på tur og hjelpe hverandre slik at ting går raskere. Mange spør om det ikke er slitsomt med så mange barn. Da svarer jeg at det eneste jeg opplever som slitsomt er kjøringen til å fra aktiviteter på kveldstid. (Noe vi har begrenset ved å si at de ikke får begynne på ting som ligger så langt unna at de ikke kan gå/sykle eller ta den lokale bussen selv.)

 

Når det gjelder det økonomiske så må du huske at det går an å arve.

Før sommeren gikk jeg opp på loftet for å se om jeg hadde gjemt unna noe brukbart sommertøy til femåringen. Jeg kom ned igjen med 10 shortser og en hel haug med gensere (og da hadde jeg vært kritisk i forhold til mote, slitasje osv.) Skøyter og ski går også i arv. Det som vi trenger setter vi opp på ønskeliste til jul/bursdager og ikke sjelden dukker det opp som presang.

 

Det at du har så god spredning på alderen til dine barn ser jeg på som en stor fordel. Tette barneflokker sliter nok mer på foreldrene.

 

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg sluttet å bekymre meg så fælt for framtiden. Ting går seg til, og hvem har sagt at alle må ha eget rom? De to eldste våres sov på samme rom til de var 7 og 9 år. Da var jeg ferdig med å studere og vi bygget et nytt hus der alle skulle få sitt eget soverom. Hva opplevde vi? Jo at de ikke ville ha sitt eget rom, men dro madrassen inn til hverandre hver kveld. Det var jo så mye koseligere å sovne sammen! Lykke til videre uansett hva du måtte velge.