Arrrgh.... Hva ER det med de på fellesmottaket da?

[Anonym bruker]

De er sikkert lei unødvendige henvendelser, men likevel...

Jeg har hatt en SA i helgen, og får ikke tak i fastlegen min pr telefon. Ringte fellesmottaket på kvinneklinikken for å høre hva jeg skal gjøre, siden jeg aldri har hatt en SA før og ikke vet om man bør ha legetime, UL eller hva.

Damen var skikkelig sur, og sa at jeg ikke fikk noe time der! Siden jeg var så kort på vei og ikke hadde vært hos dem ila svangerskapet, så hørte jeg ikke til der. Nei, sa jeg, det vet jeg. Men jeg lurer på hva som er vanlig å gjøre... Forklarte at jeg ikke fikk tak i min lege. Men hun bare fortsatte i den samme duren, om at jeg ikke kom til å få noe time hos dem.

Jeg vil ikke ha noen time!!!!! Men hva med å prøve å være litt hyggelig, og gi råd?

Jaja. Bra at jeg ikke er et følelsesmessig vrak akkurat nå...

[jordbærsjokolade]

Uff, så fælt for deg! Var du langt på vei?

 

Jeg har også opplevd at de er litt sure og lite imøtekommende på kvinneklinikken. Har vært innlagt 2 ganger pga 2 ma og ringt de flere ganger pga spørsmål etter ma mine. Men det er nok fordi de er opptatte, muligens underbetalte, og slitne og midt oppi det hele glemmer de at det er mennesker de har med å gjøre. Man må bare stålsette seg før man drar på en slik avdeling med et slikt problem (eller før man ringer) for sannsynligheten for at man møter et menneske med lite førståelse er stor..etter hva jeg har opplevd. Klart, det er sikkert stor forskjell fra dag til dag og fra sykehus til sykehus. Det burde absolutt ikke være slik!

[Heihvordetgår]

Har opplevd akkurat det samme som deg. Liten forståelse å møte. Måtte dra på en privatklinikk for å få time, for helt håpløst å få tak i fastlege. Så dermed ble jeg sendt på UL for å få bekreftet at det var en SA. På toppen av det hele klarer sykepleieren å uttale, at: Dere får bare prøve igjen. Jo takk skal du ha. Som om man ikke har prøvd en stund fra før av, og det er det man trenger å få høre i en slik situasjon.

[Faylinn]

Så leit at du mistet! :-/ Det er vanlig å ta en UL for å se om det er helt tomt, men du må jo ikke om du vet sikkert det var en tidlig SA.

 

Om du er villig til å betale 900,- så bør du be om en time på Oslo City legesenter. Jeg har vært hos en av gyn, og fått en annen gyn anbefalt, så der er de hyggelige og skånsomme.

 

Lykke til fremover..

[Maigutt07 + maijente10]

Jeg kjenner jeg blir så sint når jeg leser om folk som blir møtt på en sånn måte. Ansatte i slike yrker må ALDRI glemme at det er traumatisk for pasientene det gjelder og at pasientene er veldig sensitive når de er oppi situasjonen og gjerne tolker tilbakemeldinger og informasjon på en annen måte enn en frisk person gjør. Og en SA er jo en kjempetragisk ting, selv om det liksom er "vanlig". Håper jeg aldri opplever noe sånt!!!

 

Jeg jobber selv på et sykehus og blir hver eneste dag irritert på måten enkelte kollegaer eller andre på sykehuset behandler og snakker til både pasienter og andre ansatte på. Jeg mener at selv om man har mye og gjøre eller har en dårlig dag har man ALDRI lov til å være sur og snerpete på jobb, da får man spille skuespill og late som man er blid, for det er faktisk også en kjempeviktig del av jobben som man får lønn for. Jeg merker selv at jeg er sensitiv når det gjelder meg selv og når jeg er syk, og har byttet fastlege flere ganger fordi jeg ikke følte legen tok meg på alvor. Prøver selv å tenke på dette når jeg selv snakker med pasienter, og dersom jeg har en dårlig dag spiller jeg skuespill.

 

Håper det går bra med deg og at du får den hjelpen du trenger!! Man er jo ikke gravid hele tida og får ikke SA ofte, så man må jo ihvertfall få lov til å ringe og spørre hva man skal gjøre. Lykke til videre, håper du slipper å bli møtt på den måten igjen!!!!

[*Lissja*]

Fy f.... for ei kjerring da. Slike folk må ha det vondt med seg selv altså!! Og burde minst av alt sitte på et sånt sted.....!!

[Mamma&LilleKrølle]

Ja det er så skuffende å bli møtt sånn, når vi er på brustepunketet fra før.

 

Hos oss starta det på legevakta en lørdagskveld da jeg dro for å finne ut hva det var som var med meg. Jeg var 10 uker påvei, og hadde blødd hele dagen. Jeg skjønte jo antagelig hva som hadde skjedd, men legen som hadde vakt var det grusomste jeg noen gang har møtt. Begynte å prate med sambo om datautstyr, mobiltelefoner og slikt. (det sto mobildata på jakken til sambo) Men det var jo ikke akkurat det sambo ville prate om da!!

Så måtte legen ringe fastlegen min for å høre hva de gjorde i slike situasjoner, (jeg hadde vært til fastlegen dagen førut på kontroll) og da begynte han å prate med fastlegen min om vær og vind, skiutstyr ++. Han var på skitur, men i he***** da! Det er ikke slikt man skal snakke om!!

 

Han sjekka meg ikke i det heletatt. Anntok det værste, trøsta meg ikke eller noe. Han kunne ha trøsta meg med at "blødninger er ganske vanlig" eller noe.. men det gjorde han ikke.

Så bestillte han ambulanse, så jeg ble sendt på sykehuset sent lørdag kveld.

 

Har sett denne legen flere ganger i ettertid, og føler jeg bli uvell bare jeg ser han. I tillegg så leier han hus like bortom meg nå.. off! Er kanskje ikke han jeg smiler mest til nei!

Unner bare ingen å oppleve slikt, og sitte igjen med den følelsen jeg har..

[jordbærsjokolade]

Hei Arina!

Må bare fortelle deg at det samme skjedde meg og samboeren min da vi var på legevakten etter den første ma min. Kjæresten min snakker engelsk og legen begynnte å snakke om engelsk øl og hvor fint det var der osv.. Husker jeg satt i stolen og bare ville skrike HOLD KJEFT til legen...Helt utrolig !! Han klarete til og med å blunke litt sånn" du er heldig du" til kjæresten min da han sa at det bare var å prøve igjen..

Nei, sånn skal det ikke være!

[Gjest]

Heia....

 

Du kunne ha prøvd å ringe til legevakten de pleier å vere hjelpsomme der......

Du trenger ikke med de første å informere om navne ditt hvis du ikke vil........ :-)

[Anonym bruker]

Takk for støtten!

Jeg er selv sykepleier, og det er også derfor at jeg reagerer så sterkt når jeg blir møtt på denne måten... Det ville aldri falt meg inn å svare noen av mine pasienter på denne måten, uansett hvor sliten og underbetalt jeg måtte være! Hvis jeg noen gang blir SÅ vant til det jeg jobber med at jeg ikke gidder å gi noen omsorg, så håper jeg at jeg har funnet meg en ny jobb for lenge siden.

Jeg var ikke langt på vei, men jeg vet om flere i samme situasjon som har vært helt knust over å ha mistet spiren sin. Jeg er på en måte glad for at det var meg, og ikke en av dem, som ble møtt av dette sure og ufordragelige mennesket i dag.

Jeg skal skrive et klagebrev til avisen eller sykehuset, for de bør tenke seg mer om... Jeg blir forbannet! Særlig siden jeg jobber i helsevesenet selv.

 

Heldigvis fikk jeg tak i noen på kontoret hos min fastlege; en skjønn dame som kunne fortelle meg hva jeg skulle gjøre og som sa at dette var verst psykisk (hun hadde selv spontanabortert...).

Forskjell på folk!

 

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Forresten helt horrible historier dere kommer med... Skal søren meg gå inn for at dette blir mer belyst. Kanskje jeg skal ta Master i etteromsorg til kvinner som opplever sa eller ma? Hmmmm.

Drittleger...

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg bare dro på legevakten jeg. Der har de ikke noe valg, de må se meg. Så sjekket de meg og sendte meg til ul på kvinneklinikken. Der var de stressa men hyggelige.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke dra på legevakten. Dro dit i forrige svangerskap pga blødninger i første trimester (svangerskapet gikk flott ellers) og de sa at de ikke kunne gjøre noe... De tok en gravi test og sa at det var bra at den fortsatt var positiv. Jeg kontaktet derimot en privat klinikk, og der fikk jeg ul med en gang.

 

Bra at vi har forskjellige opplevelser, ihvertfall!