Misunnelse? Reaksjoner fra venninner...

[Yulia]

Da jeg fortalte bestevenninnene mine om at jeg var gravid, spratt den ene opp av sofaen og gratulerte meg så hjertelig og ga meg en god klem... mens de 2 andre bare ble sittende og sa at det var jo ingen bombe... ingen smil eller andre reaksjoner (ingen av bestevenninnene mine har barn, men 2 av dem har vært samboere i mange år. Den tredje er single og veldig på jakt etter type).

 

Min venninne som gratulerte meg, la oss kalle henne X, har jeg ofte kontakt med etter hun fikk vite om bebisen:o) Hun sier selv at hun ønsker seg barn, men samboer er ikke klar.

 

De 2 andre har jeg omtrent ikke hørt fra... Måtte mase hull i hodet på dem omtrent da jeg ville invitere dem på grillfest.

 

De nevner aldri noe om graviditeten, sender aldri sms om feks hvordan det går med meg etc. Alltid jeg som må smsè /ringe først... og da snakker jeg ikke KUN om meg selv, men er interessert i hvordan de har det.

 

Er ikke dette rart?

 

Er jeg plutselig så uinteressant etter jeg ble gravid?

 

De elsker å ta seg en fest i helgene... og da er jo ikke jeg noe fest "alternativ" lengre.

 

Hun ene som har samboer, la oss kalle henne Å, sier at det skal bli lenge lenge til hun vil ha barn, hvis hun nå vil ha i det hele tatt.

 

Å er veldig fin på det, gjør seg alltid lekker når hun skal til/ ut på byn og elsker oppmerksomhet...

 

Vi er alle i slutten av 20-årene.

 

Jeg føler meg dårlig behandlet av mine "so-called" bestevenninner.

 

De kom på grillfesten min, overnattet og reiste tidlig neste morgen. "Forlot" meg og min samboer med en h******* masse å rydde opp...

 

Vet virkelig ikke om dette er venninner å ta vare på lengre... Kun X som er som før.

 

Kanskje er jeg overfølsom pga hormoner...føler meg skuffet.

 

Noen av dere her inne som har fått lignende reaksjoner?

 

Mine kollegaer var jo mer hjertelig i gratulasjonene sine enn venninnene mine...

 

Nei- skal ikke mase mer nå... er vel best å få litt søvn:o)

[Anonym bruker]

Uff da, så trist da. merkelig at de ikke greie glede seg mer på dine vegne. Jeg har faktisk også venninner som har reagert på omtrent samme måten. Tenkte på det sienest nå i kveld, at jeg ikke fatter hvorfor de ikke kan vise litt mer interesse og glede på mine vegne. Er ganske skuffet over de. Kollegene på jobben min viser overraskende stor interesse over graviditeten, så det er jo koselig da.

 

Venninene mine har ikke kjærester, men jeg vet det hadde vært noe helt annet om de hadde hatt barn selv. For de forteller veldig gjerne om seg selv og hva de driver på med. Synes det er skuffende, men samtidig får man se hvem som er virkelige gode venninner, det er jo en liten trøst da.

 

Har også en mor og mormor som ikke virker spesielt interesserte. Vet det hadde vært noe annet med min søster, for hun har alltid vært favoritt fremfor meg. Jeg har et godt forhold til min søster, og aksepterer på en måte at det er sånn. Det er ikke noe jeg har gjort og kan noe for, har bare alltid blitt forskjellsbehandlet. Min svigermor er veldig glad i barn, og vet at hun vil bli like glad i dem alle.

 

Nå må jeg forbli litt anonym her....

 

Natta dere

[gigi har okt.jenteskatt]

hei... dette er helt normalt tror jeg...

da jeg gikk gravid med min første.. forsvant noen av mine beste venninner på den måten...

man går sine forskjellige veier så lenge de ikke har barn... og det første på lista deres er å feste og ditt nå er barnet som kommer....

etterhvert som noen av venninnene mine har fått barn har vi opprettet kontakten igjen men noen har jeg kun kontakt med de få gangene jeg har vært på byen eller i bursdager...

helt normalt....ikke uro deg...

kos deg med svangerskapet....

klem..=)

[Gjest]

Heihei

Det er nok ikkje unormalt. Dei av vennene våre som har barn, eller har lyst på barn, har vore engasjerte saman med oss gjennom svangerskapet så langt. Dei andre har vore meir perifere. Til og med forlovaren min (giftar meg neste år) har glimra med sitt fråver sidan eg fortalte eg var gravid i april.. Men eg tar det ikkje så tungt, eg var heilt lik sjølv for berre nokre år sidan. Er ikkje barn med i tankane dine så er det heller ikkje den største interessa. Mange gravide og nybakte foreldre vert veldig opphengt i barnet og andre kan vera redd for at barneprat er det einaste som står på menyen når ein møtes.

 

Eg er veldig obs på å snakka både om mitt liv og livet til dei eg er saman med. Viktig for oss i barnetåka å hugsa at ikkje alle er i same tåka

[Anonym bruker]

Gi dem tid. Kanskje de er prøvere? Det kan være vanskelig å svelge denne forandringen for noen.

 

Jeg kan fortelle en lignende sak jeg selv har vært oppe i, og er oppe i. Jeg velger derfor å være anonym (må være 2.gang siden jeg begynte her tror jeg...sorri alle vennene mine her inne) for å unngå gjenkjennelse.

 

Da jeg ble gravid 1. gang var det 2 år før vi egentlig hadde tenkt å få barn. Men både vi og alle rundt oss ble overlykkelige. Jeg har et veldig godt forhold til min familie, mens mannen min er ikke vant til å ha fullt så mye omgang med søsknene sine. De har et godt forhold, men møtes rett og slett sjeldnere, holder seg mer til sitt. Svigerinna mi (søstra til min mann) er nesten 13 år eldre enn meg, og ble i fyr og flamme da hun fikk høre at jeg var gravid. Hun gledet seg enormt, og ville delta i ALT. Men etter det hørte jeg omtrent ingenting fra henne.... jeg ble jo ganske skuffa, men etter å ha snakket med min mann og svigermor så skjønte jeg etter hvert at grunnen rett og slett er at de er dårligere til å ta kontakt enn det jeg er vant til fra min familie - ikke fordi de ikke VIL ha noe med oss å gjøre, men fordi de ikke er vant til det rett og slett. Hver gang vi tar kontakt (datteren vår er nå 2 år) blir vi ønsket velkomment så hjertelig som det går an, vi kommer på middag eller lekestund med deres to barn, og tante koser og finner fram plaster om nødvendig og er verdens søteste.

 

Det var altså "solskinns"historien. Så kommer den andre...

 

Denne gangen ble vi gravide litt mer planlagt, men fremdeles på litt "feil" tidspunkt. Likevel - alle hjerter gleder seg og knøtt på vei og sånt. Da vi sa det til min søster og hennes sambo (gjennom 8 år) kastet hun seg om halsen min og begynte nesten å grine. Hun er helt gira, og gleder seg vilt til å bli tante en gang til. Sambo derimot, satt helt stille i sofaen og sa ingenting.. han har ikke gratulert verken meg eller mannen, ikke sendt en sms, ikke noenting. Saken er den at han forferdelig gjerne vil ha barn, mens søsteren ikke vil på mange år enda...

 

Poenget mitt med alt dette er følgende: det KAN være at venninnene dine bare trenger litt tid til å tenke seg om. Det kan også være at de rett og slett er litt småsjalu fordi de kanskje prøver selv, har lyst på barn, eller får en slags "realitycheck" som ga sambo til søstra mi litt panikk fordi han snart er 30 og den biologiske klokka plutselig begynte å tikke. Han er nemlig akkurat som venninnene dine - det går mye i festing, byturer, spas og moro, han bruker mye penger og tid på utseende og framtoning, og har hittil vært milevis unna etablering.

 

Beklager at jeg ble så personlig her - og anonym - men jeg håper kanskje mine erfaringer kan gi deg noe, om ikke annet vissheten om at fler har opplevd det samme som deg Lykke til! Gi dem tid, ikke press dem, etter hvert finner du ut av hvem som er "varige" vennniner og ikke. Å få barn er en naturlig del av livet, en trenger ikke bli hysterisk lykkelig på andres vegne, men å kutte dem ut er heller ikke det rette syns jeg.

 

klem fra meg - for øyeblikket litt anonym, men tilbake med mitt gamle jeg i neste innlegg

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Jeg er den første anonyme på den tråden her. Ville bare si at jeg er veldig obs på åssen man kan være når man skal ha/ har fått barn, prater bare om svangerskapet/ babyen. Men sånn har ikke jeg vært. Er obs på at de er i en helt annen livssituasjon og lever singellivet til fulle. Derfor snakker jeg ikke om svangerskapet eller babyen visst ikke andre spør meg. Og da er det ikke sånn at jeg er uttømmelig visst de først spør. Men jeg synes det er rart at "alle andre" er så opptatt av babyen vi venter, men ikke mine nærmeste venninnner. Eller rettere sagt, de jeg anså som noen av mine nærmeste. Jeg får jo høre ALT om deres liv, men de er ikke like opptatt av mitt lengre...

 

[PrincessElisabeth]

de trenger sikkert bare litt tid, men jeg synes at det er en rar måte å reagere på når det gjelder deres betevenninne.

Jeg kan enda huske da jeg fikk vite om mine venninner, nå har alle vi fått tidlig, jeg er den siste som får og er 19 til høsten

jeg gleda meg veldig over babyene som skulle komme, men når jeg har fortalt dem om meg hadde jeg forventa litt etusiasme, siden de selv har barn og selv vet hvordan man ønsker at folk skal ta budskapet.

Hun ene har jeg ikke pratet med siden februar, jeg har sendt henne meldinger, både da jeg fant ut at jeg var gravid, når jeg hadde vært på ul osv, men ikke ett eneste svar tilbake.Hun andre vil jeg ikke ha kontakt med, hun har rett og slett komt på kjøret og har gitt faen i oss andre, og hun siste har flytta ett stykke unna, men vi holder kontakten, hun gleder seg

så kan si jeg har det litt slik som deg men ikke helt på samme plan, disse venninnene mine er ikke bestevenninner noen av dem, og de er heller ikke knytta til hverandre, men jeg merker at det er ikke noe intressant å invitere meg og samboer på fester.

Synes at det er dumt for han kan drikke og jeg kan fint more meg uten alkohol. Jeg lider ikke av en sykdom selv om magen min vokser!

Håper det ordner seg, men merker at mine venninner er litt lei av å høre om barn osv, det er det som intresserer meg nå, det er det størte jeg opplever i mitt liv:)

Lykke til med alt ihvertfall

[Gjest]

Jeg sjønner at du blir skuffa, mrn kan det være at noen av de faktisk sliter med å bli gravid??.jeg er gravid med min første, etter nesten 2 års prøving. Vi sa til alle at vi ikke prøvde, ville ikke at noen skulle vite at vi prøvde. Hver gang noen ble gravid var det så vidt jeg klarde å gratulere de. det var så utrolig vondt å se at alle ble det, berre ikke jeg. Så tanken som slo meg var at det kan nvære at noen av de sliter, men ikke vet jeg. Viss de gjør det så sjønner jeg godt at de ikke klarer å være glad. Det er en vanskelig situasjon det der.

[Yulia]

Tusen takk for fine svar fra dere alle!

 

Det ga meg litt å tenke på ) Kjekt å vite at det er folk på BIM som gir seg tid til å skrive lange og interessante svar:o)

 

Ble så glad når jeg såg alle svarene...

 

Ja--- jeg skal jo ikke se helt bort ifra at de 2 venninnene mine m. samboere kanskje er prøvere... hvem vet?! Kanskje derfor så forskjellige reaksjoner. Samboer og jeg prøvde selv i 9 månder før knøttet ble til... og da sa jo vi begge når folk spurte at vi ikke planla barn enda ;o)

 

Det blir spennende å se fremover hvem som er de virkelig gode venninnene )

 

Jeg regner meg selv som god venninne, føler aldri misunnelse over at andre har noe jeg ikke har...men gleder meg på deres vegne.

 

 

 

[Gjest]

Du kan jo spør de to venninene dine om det er noe galt?? Si at du merket at de blke litt rare eller noe sånt. Av og til er det ikke så lett å si at "ja, vi sliter", men kanskje viss du hadde spurd de mer på en dirkete måte så hadde du kanskje fått ett ærlig svar. det tror jeg hadde hjelpt både deg og de to venninene dine. Jeg ønsker selv det beste for alle, men vet med meg selv at dette hadde blitt for tungt for meg

[Anonym bruker]

 

Dropp dem. Er ikke verdt det. Har....eller må vel si hadde ei venninne som kuttet meg ut..Hører ingenting fra henne lengre. Samme reaksjon hadde hun på ei 3 venninne av oss som fikk baby for en stund siden. Virker som om det kun er fordi at hun selv ikke er kommet lengre i livet enn an fester der det som betyr noe. Aldri har hun hatt noen type heller. kan virke som begrunnelse. Jeg har kuttet henne ut. Slike venner er ikke noe å samle på!!! Trist er det...men det går bedre etter hvert. Det finnes da andre man kan være venner med...og mange som er i samme båt som deg nå...dukker nok opp!

[* mamma til 2 prinser*]

hei..må bare si at jeg opplever noe av det samme. min BESTE veninne var alltid sammen med meg før jeg ble gravid,vi besøkte hverandre hele helgen,og fant på mye gøy sammen.Treftes hele tiden og hadde det fint,men etter jeg fortalte jeg var gravid,har hun blitt så annerledes.. for det første reagerte hun nesten ikke når fortalte det,bare: Er du det? jaja liksom...og jeg snakka med vennene mine om det med festing bl.a (jeg er jo bare 19,så noe festing ble det jo før jeg ble gravid)at jeg er en type som godt kan kose meg i godt lag uten alkohol,slik at jeg gjerne ville være sammen med henne om hun skulle ut på by`n..men hun og samboeren har nå funnet seg to nye "par" å ha det gøy med,og vi treffes nesten aldri lenger.har aldri vært sinnsykt opptatt av festing,og var ute bare en gang i blant,men nå er de ute så og si hver ensete helg,fra ferdag til søndag,og det har ikke EN gang vært noe tilbud om å bli med ut.synes dette er skuffende,vet hun har veeldig lyst på barn selv,men de har bare lærlingejobber begge to,så de vil forståelig nok vente litt enda,men jeg synes hun kan glede seg litt på mine vegne,for hun har alltid vært så opptatt av dette med barn og graviditet,men når hennes beste veninne blir gravid,er det ikke så interessant lenger!!! fyller år idag også,og hun er den eneste av veninnene mine som har glemt bursdagen min:( hvorfor blir det slik tro? føler litt sånn,at hvis interessen plutselig dukker opp igjen når barnet kommer,har jeg nesten lyst til å være tilbakeholden mot henne jeg også..

[Gjest]

Jeg er enig i at hvis det ikke er noe særlig god grunn for at de er slik så er det berre å kutte dem. Men jeg er ikke enig i at man skal berrre kutte ut venninene sine uten å vite hvorfor de reagerer som de gjør. Da er man like dårlige som dem. Det kan være at dette er virkelig sårt tema for de, og at de samtidig ikke klarer å begynne å snakke om det

[Tindra38]

Jeg er jo gammel og har mange venninner med "store" barn (ca 10 år og nedover for det meste). Men har også venninner uten barn, selv om de fleste etterhvert har mann/kjæreste. En god del strever og har også abortert i det siste.

 

Er ca 14 uker, men har enda ikke fortalt det til noen venninner. Grunnen til det er at vi skal ta fostervannsprøve neste uke, etter ikke å ha blitt helt beroliget etter duotesten. Jeg orker rett og slett ikke alle spørsmål og evt diskusjoner rundt denne testen/resultater/konsekvenser. I tillegg har jeg lyst til å forkynne budskapet med glede Skjer det noe veldig trist, vil jeg selvsagt fortelle det, men kan da være litt for meg selv - med mann og familie - og ta det inn over oss først.

 

Men vet jo at noen sikkert vil bli fornærmet for at jeg ikke fortalte det tidligere, andre vil bli litt misunnelige kanskje ... - men satser jo på at de fleste vil bli glade på våre vegne da ...!

[goytil]

hi hi.. ja min vennine sa nå som sist.. NEEEEI.. ikke nå igjen.. kunne du ikke bare knipe igjen.. hun sa omtrent det samme til søsteren sin.. hun er noen år yngre en meg og har ingen planer om barn med det første.. da vi traff hverandre for 2 år siden hadde jeg jo alt en datter.. så den var liksom grei nok.. både når jeg skulle ha nr to og nå når jeg skal ha nr tre fikk jeg denne reaksjonen.. jeg synes det er bra at hun er ærlig jeg.. i stedet for og bare smile og late som hun synes det er helt greit.. jeg synes det er litt morro også.. og mobber henne med at jeg skal ha 10 unger..

 

hun er vennen min tross alt.. min bestevenn og nå svigerinne... hun er som en klegg... man blir ikke kvitt henne så lett.. men hadde hun ikke vært det hadde jeg ikke hatt noen venner.. hun er toppen.. og hun er alltid dønn ærlig..

[selfangerkjerringa]

Klart man må få være ærlig Har også ei sånn venninne, hun liker ikke unger og har ikke lyst på. Hun innrømmer at dattera mi er søt, men that's it...hihi... jeg liker henne like godt uansett jeg. Trenger jo ikke snakke unger og svangerskap med alle venninnene mine heller. Hadde hun derimot bare kutta meg ut når hun fikk vite om knøttet i magen så hadde det vært en HELT annen sak!